Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra august, 2012

Medisin mot støle muskler

Det er en egen form for galskap som rammer mennesker som har blitt vant til å trene ofte. Det er helt utrolig merkelig, men etter snaue åtte måneders iherdig arbeid med rutiner har jeg altså blitt en av disse menneskene. Åtte måneder siden jeg først tok meg selv skikkelig, nådeløst og brutalt i nakkeskinnet og erklærte at jeg måtte skjerpe meg - og faktisk hørte etter. Jeg har omsider blitt vant til å trene. Ofte. Du store.

Men tilbake til denne galskapen. Det var min nyvervede venninne Ingvild som forleden dag gjorde meg oppmerksom på hvor sprø jeg faktisk har blitt. Hun klaget over å være støl etter trening, og jeg kommenterte at jeg liker å være støl, at det gjør vondt på en sånn god måte. Hun erklærte meg gal, og jeg kunne ikke egentlig motargumentere dette. August-2011-Vero ville sagt nøyaktig det samme som Ingvild. August-2011-Vero ville faktisk aldri trodd at August-2012-Vero overhodet skulle drømme om noe annet. Et år går egentlig ganske fort, men likevel er det så utrolig mye…

Klar, ferdig, gå!

Denne dagen markerer begynnelsen på kanskje noe av det skumleste jeg har gjort i mitt liv. I dag hadde jeg min første ordentlige PT-time. Milde malurka, for å si det pent.

Hva er det som er så skummelt med PT-timer, egentlig? Godt spørsmål. For meg er det nok en kombinasjon av flere ting.

Plutselig er det en person der som tvinger meg til å gjøre vonde greier, og som den sta, trassige gærningen jeg er, med flink-pike-syndrom tytende ut i alle retninger, gjør jeg selvfølgelig så godt jeg kan for å ta imot enhver utfordring han kaster mot meg. Dette vil sannsynligvis gi gode resultater, og det er jo bra, men det vil også gjøre vondt, og det er skummelt.

For en person som meg, som har platinummedalje i å være usynlig, er det skummelt å bli sett. Ikke sett på den hyggelige måten, slik jeg fortalte om etter gårsdagens yoga, men sett på den skumle, vurderende, dømmende måten (innbiller jeg meg, i alle fall). Gjennom hele treningsøkten er det en person rett ved siden av som følger med på hve…

En dustedag

Noen ganger bare våkner du om morgenen og føler at alt er feil. Du er trøtt, det gjør vondt å stå opp, du har en helt ålreit dag på jobben men er likevel nedtrykt og sliten når du er på vei hjem. Du rekker akkurat ikke en buss som går, og må vente en evighet på neste. I regnet. Du synes synd på deg selv og stikker derfor innom butikken for å kjøpe en usunn middag (Grandiosa), sjokoladeterapi (kjeksen Sjokoladeterapi) og store sjokoladeposer (Freia-blandinger, to poser for prisen av én ...). Du kommer hjem, ramler sammen på sofaen, skrur på en episode av en trøsteserie og mumser sjokolade mens pizzaen står i ovnen. Etterpå spiser du pizzaen, og du får superdårlig samvittighet fordi du har spist masse du ikke burde spist, og dagen ble plutselig enda litt verre. Så innser du at det er på tide å dra seg opp fra sofaen for å dra på trening ...

Det kunne gått verre. Jeg kunne kansellert yoga-timen og bare blitt liggende på sofaen - men jeg kom meg opp. "Det er når du har minst lyst til…

Jeg har drept ryggen min

Egentlig skulle jeg dra på trening i dag. Slik ble det ikke, men det hjelper litt på skyldfølelsen at grunnen til dette er at jeg har vondt etter treningen i går.

I går hadde jeg booket en ny time på Styrke & Core, og det gikk ganske hardt for seg. Jeg fortsetter å kjøre på med de skumle, lilla 10-kilosloddene, både på knebøy og utfall, som sist. I tillegg beholder jeg den vekten når vi skal ta ryggen, og jeg kjenner jeg dør litt inni meg hver gang jeg skal løfte vektstanga i en bevegelse som simulerer roing. Men jeg gjør det. Jeg gråter nesten, men jeg gjør det. Sta som et muldyr, men ikke like sjarmerende som et. Jeg skjærer grimaser som verden aldri har sett maken til. Instruktøren uttrykker at hun setter pris på grimaser. Jeg føler meg litt mindre teit, og litt mer tøff og kul.

Ikke rart ryggen verker i dag. Jeg trøster meg med at det blir lettere neste gang. Det må det jo bli.

Som om ikke styrketimen var nok, hadde jeg en time med svømming først. Jeg ble lurt med ut til Sogns…

Mitt nye liv som bloggkjendis

Antiklimaks. Det oppsummerer vel det meste. Her skulle jeg liksom bli bloggkjendis over natta, med flere hundre lesere, tusenvis av kommentarer, minst tre frierier daglig og firmaer som ville kaste penger på meg for å få logoen sin i margen - men dengang ei. Ingen penger fra PR-kåte bedrifter, ingen frierier (ikke så mye som et forsøk på å sjekke meg opp engang), énsifret antall kommentarer, og tosifret antall besøkende per skrivende stund.

Bevares, det er fremdeles en økning på nesten 200% i forhold til tidligere aktivitet, men det kunne vært mer. Det kunne blitt så mye mer. Akk. Det er vel på tide å kaste mine nyervervede divanykker til sides og akseptere at jeg aldri kommer til å bli noen bloggkjendis. Jeg er ikke rosa nok (som Voe) eller artig nok (som Tegne-Hanne - super blogg, forresten; les den!), og jeg er sikkert ikke spesielt original, heller. Det finnes nok av utrente slappfisker der ute som blogger om sine mer eller mindre vellykkede forsøk på å bli superspreke, så hvorfor…

141

Jeg liker å slenge inn litt vilkårlige tall som titler, slik at dere kan lure litt på hva dette er for noe.

141, for eksempel, ser jo veldig tilfeldig ut. Tilfeldig men samtidig svært konkret. Hva i all verden kan det være?

Ettersom jeg er latterlig dårlig på å holde hemmeligheter (aldri fortell meg noe som ingen andre kan få vite, med mindre det er superviktig!), får dere uansett vite det raskt nok. Sånn omtrent nå, faktisk. 141 er det nye tallet for antall kilo jeg klarer å ta i beinpress. Tidligere var det 133, men i dag prøvde jeg meg på neste nivå, og klarte det! En stor dag!

Tre andre styrkemaskiner fikk besøk av meg i dag, i tillegg til beinpressen. Den første var bicepsapparatet, hvor jeg fremdeles strever med å klare 20 kg (men det går sånn akkurat). Deretter denne som heter så fint "leg curl" på engelsk, som jeg ikke aner hva jeg egentlig skal kalle på norsk, men der står jeg i alle fall fremdeles forholdsvis stødig på 80 kg. Til sist var det skulderpressen, og ogs…

Kjære nye lesere

Jeg vet ikke hvem dere er, hvor dere kommer fra eller hvordan dere havnet her, men velkommen skal dere være, åkke som.

Jeg mistenker denne eksplosjonen på bloggstatistikken har noe å gjøre med at min venninne lekket informasjon til en ansatt på Elixia, men hvordan én ansatt kan få antallet bloggvisninger til å hoppe fra 15 til 239 i løpet av bare én dag er fremdeles ganske mystisk og spennende. Nå forventer jeg naturligvis å bli oppringt av TV2s God Morgen Norge og Dagbladet i morgen tidlig, og bli rikskjendis over natta. Eller kanskje ikke.

Til de av dere som er nye her og som vurderer å følge meg litt videre, kan jeg kanskje si litt om hva denne bloggen egentlig handler om. Selvsagt kan man få en viss innsikt ved å bla seg gjennom mine 150+ tidligere innlegg, men hvem gidder vel egentlig det?

Kort fortalt startet jeg denne bloggen, sånn helt opprinnelig, for å holde oversikt over hvor ofte jeg klarte å dra på trening, hva jeg gjorde, og hvordan jeg utviklet meg. Den observante leser…

70 minutter

Høsten har kommet til byens flotteste treningssenter - i alle fall høsttimeplanen. I dag var det altså på'n igjen med 70 minutters spinninggalskap med Kjekke-Jonas, og dette blir altså det jeg skal gjøre hver mandag fram til jul. Hurra!

Jeg merker at jeg savner å få skryt. Det er lenge siden jeg har fått skryt nå (sett bort fra at det har vært to måneders pause), og i dag tror jeg kanskje jeg forstod hvorfor. Det var én ny person på timen i dag, og hun fikk skryt. Jeg fikk mest skryt i begynnelsen. Aha. The plot thickens. Det er i alle fall en mer hyggelig forklaring enn alternativet (at innsatsen min ikke lenger er skrytverdig), så jeg går for den. Nye folk bør derfor absolutt slenge seg med på den timen, for da får de (sannsynligvis) skryt av sjefen sjøl. ("Skryt" betyr da her i stor grad å bli ropt på, og det er awesome.)

Apropos skryt og nye folk, så er jeg fryktelig stolt over intet mindre enn TO venninner som nylig har meldt seg inn på supersenteret mitt (ja, for n…

Selvskading

Noen ganger, når man trener utholdende styrke, er man flink og fornuftig og legger på passe mengde med vektlodd. Andre ganger, slik som i dag, er man lettere tilbakestående og legger på litt i meste laget - i alle fall på øvelsene som involverer skulder- og brystmusklene hvor man fremdeles har en ugrei muskelbetennelse.

Au.

Etter 45 minutter med utholdende styrketrening hadde jeg så vondt i betennelsesområdet at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av meg. En sånn skikkelig stikkende, penetrerende (høhø) og særdeles høylytt smerte som ga meget tydelig beskjed om at denne gangen hadde jeg gått for langt. Etter gjentatte, langvarige runder med tøying og strekking av de affekterte muskelgruppene begynte jeg gradvis å føle meg som et menneske igjen, men beskjeden ble absolutt mottatt. Jeg skal være snillere mot disse musklene neste gang, og heller torturere bena og magen litt ekstra.

Etter at styrketimen var over tilbragte jeg en snau halvtime med elipsemaskin og sykkel, for å ta kn…

Nye blåmerker

Ny dag med sol betyr ny dag med bading. Bading inkluderer altså en passe lett liten svømmetur på en halvtimes tid, og en times tid med innbitt og lattervekkende bryting i vann og på flytebrygga. Hvor? På Sognsvann, selvfølgelig.

At vi både har blitt seigere og utviklet bedre teknikker er åpenbart, for vi bruker lengre tid på å få hverandre under vann nå enn vi gjorde forrige helg. Det er jo en litt festlig utvikling å se. Min evne til å få blåmerker har heller ikke akkurat blitt verre; akkurat når konebankermerkene på armene etter forrige helg har forsvunnet, kommer det nye. Jeg synes jo bare dette er tøft og kult, og er kjempefornøyd.

Men med eller uten blåmerker, så er dette definitivt en god og gøyal måte å trene på. Så synd at det begynner å bli så lite igjen av sommeren. Med litt bedre tid kunne jeg blitt proff!

Sommer for alle penga

Omsider har sommeren kommet til hovedstaden, og dette kan jo ikke gå upåaktet hen. Dagens planlagte yogatime ble derfor kansellert til fordel for svømming og vannwrestling på Sognsvann, etter litt lett marinering i solen og effektiv grilling av både pølse og burger (kostholdet trenger fremdeles å tuktes litt, skjønner jeg).

Selv om denne dagen ikke bød på like heftige og intensive vannaktiviteter som forrige helg, ble det likevel en god halvannen times tid i vann, og jeg kjente da jeg satt på t-banen på vei hjem etterpå at jeg var absolutt en anelse sliten. Trening sammen med andre er en vinner ni av ti ganger, særlig når den kan foregå i vann.

Oddsene peker mot at et lignende opplegg kan følge de neste par dagene også, dersom dette været holder seg. Jeg er sikker på at mitt kjære Elixia har forståelse for dette.

20 kg

Dessverre dreier ikke tittelen seg om vekt jeg har gått ned, men snarere vekt jeg har gått opp - i styrketrening, vel å merke. Denne dagen markerer første gang jeg turde å bruke de tyngste vektloddene til vektstanga; to store, lilla vektlodd på 10 kg hver. 20 kg til sammen.

Jeg husker de første gangene jeg skulle gjøre knebøy og utfall med vektstang. 2,5 kg på hver side, altså 5 kg til sammen. Deretter, forsiktig, forsiktig, 7.5 kg til sammen. Den dagen jeg tok sjansen på å gå helt opp til 10 kg til sammen følte jeg meg fryktelig tøff, og for ikke å snakke om den dagen jeg tok steget videre til 15 kg. Det har alltid vært kombinasjoner av de mindre vektloddene. De store, lilla 10 kilos-loddene har vært skumle. Men ikke nå lenger.

Først var jeg bekymret for om jeg i det hele tatt ville klare å løfte stanga opp på skuldrene. Joda, det gikk fint. Deretter bekymret jeg meg over hvorvidt jeg ville klare å holde balansen under hele sirkuset, men også dette klarte jeg. Etter at alle knebøyene…

Skinnet bedrar

Jeg vet at det nå ser ut som om jeg ikke har fått inn noen form for aktivitet siden torsdag i forrige uke, men det stemmer altså ikke. Det er, tvert imot, riv ruskende gæli. Jeg har kanskje hatt en av mine mer aktive helger på veldig lenge. Nå skal dere få høre.

Vi begynner med fredag. Jeg skulle avgårde på hyttetur etter jobb, men ville likevel skvise inn litt trening mellom dette. Jeg fikk booket meg på en halvtime Cardio Express, som er intervall på tredemølle med gruppeinstruktør. Jeg har vært på det én gang før, og da gikk det ikke så fryktelig ille, egentlig. Det gjorde det derimot denne gangen. Jeg regner med det skyldes at jeg hadde mistet en halvliter blod dagen før, for det var ikke bare det at jeg ble sliten og anpusten mye tidligere enn forrige gang jeg dro på denne galskapen - jeg ble direkte uvel. Svimmel og kvalm; full pakke. Allerede før sprintene hadde begynt så jeg meg nødt til å justere tempoet ned i stedet for opp, fordi jeg var bekymret for å faktisk gå i bakken. …

Badehelg, del 3

Det obligatoriske innlegget om at jeg har trent i dag. Dytter det inn i ettertid for å ikke bli demotivert av nok en måned med få bloggposter, men eskapadene er redegjort for i mandagsposten.

Badehelg, del 2

Det obligatoriske innlegget om at jeg har trent i dag. Dytter det inn i ettertid for å ikke bli demotivert av nok en måned med få bloggposter, men eskapadene er redegjort for i mandagsposten.

Badehelg, del 1

Det obligatoriske innlegget om at jeg har trent i dag. Dytter det inn i ettertid for å ikke bli demotivert av nok en måned med få bloggposter, men eskapadene er redegjort for i mandagsposten.

Ut i naturen

Det har nå gått to dager siden forrige besøk på treningssenteret, men ikke to dager siden jeg har vært aktiv. Jo greit, jeg skal innrømme at det ikke har vært hardtrening, men det behøver det jo ikke å være hver dag.

I går kom jeg meg ut i frisk luft, skog og mark og gikk en lang tur rundt Sognsvann sammen med en venninne og hunden hennes. Vi tok oss god tid og ruslet i et bedagelig tempo, og selv om jeg ikke akkurat fikk opp pulsen kjente jeg at det gjorde godt å få rørt på seg. For å være helt ærlig var jeg også en smule støl etter hardtreningen jeg hadde kjørt på mandag og tirsdag, og den spaserturen var derfor midt i blinken.

Spasertur ble det i dag også, etter en halvtimes svømmetur, også i dag på Sognsvann. Det begynner å føles som mitt tredje hjem, dette vannet, nest etter hjemmepalasset og treningssenteret. I dag fikk jeg lurt med et forholdsvis nytt bekjentskap, skjønt jeg er ikke helt sikker på hvem som egentlig lurte hvem, eller kanskje ingen ble lurt i det hele tatt. Noen …

Valgets kvaler

Det hender seg, en gang i blant, når jeg ser på treningskalenderen til Elixia, at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilken time jeg skal booke. Det hender seg at to forskjellige timer frister like mye, og jeg har egentlig lyst på begge. De gangene disse to timene som jeg ikke klarer å velge mellom tilfeldigvis kommer rett etter hverandre, er det jo ikke noe problem - da booker jeg begge. Det gjorde jeg i dag.

Jazzdans kl 18, yoga kl 19. Jeg satt i flere minutter og prøvde å bestemme meg for hva jeg hadde mest lyst til, helt til jeg innså at jeg ikke trengte å bestemme meg. Så jeg booket begge, og fikk derfor en lang og god treningsøkt i dag. Som om ikke det var nok, var jeg ute i god tid, og rakk å dytte inn ca 20 minutter med oppvarming og styrketrening før dansingen begynte. Så stolt, så stolt.

Yogaen var forresten knallhard. Jeg måtte hvile opptil flere ganger gjennom de kjappeste partiene denne gang, og skylder på at det er en evighet siden forrige gang jeg var på en slik time. …

En glad mandag

"For et lite øyeblikk skjønte jeg ikke hvorfor jeg plutselig er i så godt humør, men så husket jeg at jeg nettopp har vært på spinning med Kjekke-Jonas. Tihi!"

Dette var statusen jeg postet på facebook, og det oppsummerer ganske greit hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg er i latterlig godt humør. Det regnet da jeg kom ut fra senteret etter spinningen, men det var helt greit. Jeg vandret i regnet og ventet på bussen i regnet, og fant det forfriskende. Jeg synger og smiler. Jeg ser noe positivt i alt, og gleder meg til så mye. Alt dette bare takket være en skikkelig bra spinningtime. Fantastisk. 

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, og i to måneder har jeg nå ventet på denne mandagen. Det er så sant som det er sagt; jeg har ikke ventet forgjeves. Kjekke-Jonas var like motiverende og inspirerende som jeg husket, og for første gang på mange uker kjente jeg nok en gang svetten renne nedover ansiktet. Æsj. Herlig. 

Også for første gang på mange uker var det fullt i spinn…

Opp i level

Jeg går stadig oppover i levler, både på Fitocracy og på styrkeapparatene. Nå er det jo en stund siden jeg har oppdatert noe vekter i forhold til hva jeg har tatt tidligere, og jeg kan med stor fryd fortelle at jeg HAR beviselig blitt sterkere. Blant annet tar jeg nå 80 kg på en såkalt "leg curl," og hele 20 kg på biceps (det er lov å le - jeg vet at dette fremdeles er pinglete for et gjennomsnittsmenneske).

Dagens trening ble en salig kombinasjon av forskjellige greier. Jeg begynte med en halvtime zumba, etterfulgt av en halvtime styrketrening for magen; disse var gruppetimer med instruktør. Etterpå ramlet jeg innom styrkeapparatene og tok noen repetisjoner der, før jeg avsluttet med 20 minutter på elipsemaskin. Deretter kunne jeg dra hjem til sofaen og Doctor Who med god samvittighet, og jeg belønnet meg med en kurv jordbær på veien.

I morgen begynner mer normale rutiner å falle på plass. Kjekke-Jonas kommer nemlig tilbake fra sommerferie, og jeg hylte som en 14 år gammel …

Ny måned, nye håp

Etter to sommermåneder med ganske laber innsats (i forhold til tidligere), håper jeg på nye muligheter nå som august har kommet. Verken juli eller juni fikk mer enn 13 treningsdager hver, og dette må jeg gjøre noe med. Det er på tide å stramme seg opp og grave fram litt av den beinharde motivasjonen, selvdisiplinen og drivkraften jeg hadde på nyåret.

Det er kanskje disiplinen det har skortet mest på. Det har vært så at for lett å tenke "jeg skal jo begynne med PT til høsten, så jeg kan ta det litt rolig nå". Til tross for alle mine tidligere prekener om å ikke kjøre meg fast i for sterke rutiner, har jeg også merket at mangelen på faste holdepunkt i ukesplanen (som for eksempel mandagsspinning med Kjekke-Jonas) har gjort noe med motivasjonen; det samme gjelder det reduserte tilbudet av gruppetimer. Elixia har hatt sommerferie, og jeg har henfalt til det samme. Forhåpentligvis bringer august med seg nye og bedre rutiner og muligheter.

Dagens innsats ble god, da. Jeg kom meg p…