Skinnet bedrar
Jeg vet at det nå ser ut som om jeg ikke har fått inn noen form for aktivitet siden torsdag i forrige uke, men det stemmer altså ikke. Det er, tvert imot, riv ruskende gæli. Jeg har kanskje hatt en av mine mer aktive helger på veldig lenge. Nå skal dere få høre.
Vi begynner med fredag. Jeg skulle avgårde på hyttetur etter jobb, men ville likevel skvise inn litt trening mellom dette. Jeg fikk booket meg på en halvtime Cardio Express, som er intervall på tredemølle med gruppeinstruktør. Jeg har vært på det én gang før, og da gikk det ikke så fryktelig ille, egentlig. Det gjorde det derimot denne gangen. Jeg regner med det skyldes at jeg hadde mistet en halvliter blod dagen før, for det var ikke bare det at jeg ble sliten og anpusten mye tidligere enn forrige gang jeg dro på denne galskapen - jeg ble direkte uvel. Svimmel og kvalm; full pakke. Allerede før sprintene hadde begynt så jeg meg nødt til å justere tempoet ned i stedet for opp, fordi jeg var bekymret for å faktisk gå i bakken. Det ble nok litt for høy intensitet såpass kort tid etter blodgivning, noe jeg skal ha i bakhodet om en tre måneders tid.
Etter denne halvtimen stresset jeg altså avgårde til hytta, for en festlig helg med hyggelige mennesker. Turen utover kan nesten regnes som en treningsøkt i seg selv, i alle fall handlingen på butikk og vinmonopol først, med varer som jeg deretter måtte slepe ganske lenge på. Da jeg omsider var framme på hytta kollapset jeg i sofaen, men jeg ble ikke liggende så veldig lenge. En snau time eller så ble det annonsert badeutflukt til stranden, og jeg lar meg som kjent ikke be to ganger når det gjelder bading. Det ble vel til at jeg klokket inn en times tid eller så med svømming og stuping, og det teller vel som en slags treningsform. Aktivitet var det i alle fall.
Lørdag ble ikke snauere. Aldeles ikke. Denne dagen dukket det opp to andre badegærninger, og for første gang på år og dag var jeg ikke alene igjen ute i vannet etter 15-20 minutter. Jeg utnyttet dette til det fulle, og vi tre tilbragte minst tre timer i vannet sammenhengende, to ganger i løpet av dagen (før lunsj og før middag). Man kan lett se at dette utgjør en del timer. Aktive timer, vel å merke. Vi svømte, vi hoppet og stupte, vi herjet og brøt med hverandre; i det hele tatt det meste vi kunne tenke oss å gjøre. Dette er utvilsomt den beste formen for trening; når den går som en lek fordi det ER en lek.
Søndag bød på videre vannaktiviteter i samme stil som dagen før, men denne gangen bare én runde på ca to-tre timer. Men det holdt vel, for så vidt. Det ble skikkelig stekende sol den dagen, og plasking i vann reduserer ikke akkurat risikoen for en liten forbrenning (hei, skuldrene mine, så fine og røde og sykt varme dere er nå).
Der har vi altså hele helgens eskapader. Jeg glemte forøvrig å nevne at for å komme fra hytta til stranden måtte man ned en lang og temmelig bratt bakke, og denne fikk det til å verke i kroppen hver gang vi skulle opp igjen. Bonustrening!
En skulle kanskje tro at etter en slik aktiv helg ville jeg tatt en hviledag i dag - men selvsagt ikke. Det er jo mandag. Spinning med Kjekke-Jonas stod på menyen, og det var ikke snakk om å ikke dra på den. Flott og slitsom time som vanlig; hard nok til å gjøre meg bekymret for neste mandag, når han drar i gang sine 70 minutters lange timer igjen. Det vil kanskje ta livet av meg, med tanke på hvor svett og tungpusten jeg ble av dagens 55 minutter. Hei og hå.
Vi begynner med fredag. Jeg skulle avgårde på hyttetur etter jobb, men ville likevel skvise inn litt trening mellom dette. Jeg fikk booket meg på en halvtime Cardio Express, som er intervall på tredemølle med gruppeinstruktør. Jeg har vært på det én gang før, og da gikk det ikke så fryktelig ille, egentlig. Det gjorde det derimot denne gangen. Jeg regner med det skyldes at jeg hadde mistet en halvliter blod dagen før, for det var ikke bare det at jeg ble sliten og anpusten mye tidligere enn forrige gang jeg dro på denne galskapen - jeg ble direkte uvel. Svimmel og kvalm; full pakke. Allerede før sprintene hadde begynt så jeg meg nødt til å justere tempoet ned i stedet for opp, fordi jeg var bekymret for å faktisk gå i bakken. Det ble nok litt for høy intensitet såpass kort tid etter blodgivning, noe jeg skal ha i bakhodet om en tre måneders tid.
Etter denne halvtimen stresset jeg altså avgårde til hytta, for en festlig helg med hyggelige mennesker. Turen utover kan nesten regnes som en treningsøkt i seg selv, i alle fall handlingen på butikk og vinmonopol først, med varer som jeg deretter måtte slepe ganske lenge på. Da jeg omsider var framme på hytta kollapset jeg i sofaen, men jeg ble ikke liggende så veldig lenge. En snau time eller så ble det annonsert badeutflukt til stranden, og jeg lar meg som kjent ikke be to ganger når det gjelder bading. Det ble vel til at jeg klokket inn en times tid eller så med svømming og stuping, og det teller vel som en slags treningsform. Aktivitet var det i alle fall.
Lørdag ble ikke snauere. Aldeles ikke. Denne dagen dukket det opp to andre badegærninger, og for første gang på år og dag var jeg ikke alene igjen ute i vannet etter 15-20 minutter. Jeg utnyttet dette til det fulle, og vi tre tilbragte minst tre timer i vannet sammenhengende, to ganger i løpet av dagen (før lunsj og før middag). Man kan lett se at dette utgjør en del timer. Aktive timer, vel å merke. Vi svømte, vi hoppet og stupte, vi herjet og brøt med hverandre; i det hele tatt det meste vi kunne tenke oss å gjøre. Dette er utvilsomt den beste formen for trening; når den går som en lek fordi det ER en lek.
Søndag bød på videre vannaktiviteter i samme stil som dagen før, men denne gangen bare én runde på ca to-tre timer. Men det holdt vel, for så vidt. Det ble skikkelig stekende sol den dagen, og plasking i vann reduserer ikke akkurat risikoen for en liten forbrenning (hei, skuldrene mine, så fine og røde og sykt varme dere er nå).
Der har vi altså hele helgens eskapader. Jeg glemte forøvrig å nevne at for å komme fra hytta til stranden måtte man ned en lang og temmelig bratt bakke, og denne fikk det til å verke i kroppen hver gang vi skulle opp igjen. Bonustrening!
En skulle kanskje tro at etter en slik aktiv helg ville jeg tatt en hviledag i dag - men selvsagt ikke. Det er jo mandag. Spinning med Kjekke-Jonas stod på menyen, og det var ikke snakk om å ikke dra på den. Flott og slitsom time som vanlig; hard nok til å gjøre meg bekymret for neste mandag, når han drar i gang sine 70 minutters lange timer igjen. Det vil kanskje ta livet av meg, med tanke på hvor svett og tungpusten jeg ble av dagens 55 minutter. Hei og hå.
Kommentarer
Legg inn en kommentar