Svetteperler for svin

For måneders første treningsøkt prøvde jeg meg på en gammel-ny time. Jeg har ikke vært på boksing siden min favoritt Aristo sluttet på Elixia (fremdeles et stort tap og savn), men i dag tenkte jeg at et forsøk kunne være på sin plass. Resultatet var blandede følelser. Til tross for at en ganske dyktig instruktør har tatt over, var det et par andre elementer som gjorde at dette sannsynligvis ikke vil være en time jeg besøker ofte. Det første var den påfallende mangelen på punching bags. Jeg likte dem. Jeg savnet dem. De ga en ekstra "ooph" til treningen, og fikk meg til å føle at jeg virkelig trente boksing. Det var kult. Nå er de borte. Det andre var det nye lokalet. Etter den store oppussingen har noen av lokalene blitt radikalt endret, og det gamle kampsportrommet er blitt erstattet av kondisjonsapparater. Boksetimen har ikke et ordentlig rom lenger, men en åpen alkove, slik at det føles litt som om vi trener i korridorene foran alle som går omkring der. For noen som er...

Motivasjonen har møtt store utfordringer den siste tiden (og med "den siste tiden" mener jeg kanskje det siste året). Jeg har analysert meg fram til hva dette kan komme av, og har nådd et par slutninger: 1. Nattjobbing. Utvilsomt en krevende faktor som har ødelagt mye. Dette har jeg merket meg mange ganger før, så det er jo ikke noe nytt. Det som blir nytt, er at jeg reduserer stillingen min til høsten, så forhåpentligvis vil det gjør meg mer opplagt og klar til dyst. 2. Elixias sammenslåing med SATS og påfølgende omstrukturering. Jeg har ikke egentlig tenkt så mye over konsekvensene av dette før nå nylig. Små ting har endret seg, men det har vært viktige små ting. Faste, gode, gamle timer har blitt flyttet på. Yndlingsinstruktører har sluttet. Timeplanen er forandret. Nye timer har kommet, og joda, jeg hadde rukket å bli ganske komfortabel med alt mitt "faste." I tillegg har de kuttet ut den fine motivasjonsboosten på vårparten, min kjære "tren x antall ga...

Som så mange andre på nyåret, klarte jeg å holde en god rutine i januar, og på mitt lengste hadde jeg 11 treningsdager på rad. Dæven. Så reiste jeg bort. En uke i Stavanger tok rimelig godt knekken på gullrekka, og da jeg omsider var hjemme igjen, ble det plutselig et ork å komme tilbake i gode rutiner, og det skulle bli et par ekstra dager før jeg returnerte til Elixia. Forrige fredag, 6. februar, fikk jeg sparket meg ut døra til en boksetime. Deretter gikk det et par nye dager før neste økt (men for å ha det sagt; jeg dro til Bjørvika lørdag kveld for å løpe og løfte litt da, men fant ut at de plutselig har forkortet åpningstiden med en halvtime, så dermed ble det egentlig bare å snu i døra), men så ble det spinning mandag denne uka, i alle fall. Den typiske lille depresjonen etter en fin tur hang igjen en stund, og det gikk derfor nok et par dager før jeg klarte å gjøre noe igjen. Tirsdag og onsdag denne uka ble slappe sofadager, men i går kom jeg meg til en dansetime, og i da...

Ingen andre gruppetimer på Elixia får meg til å føle meg så tøff som boksetimene til Aristo. Ikke bare lærer vi gode, ordentlige teknikker (sånn at vi blant annet lar være å få skader), men vi får skikkelig kondisjonstrening samtidig. Pulsen er skyhøy etter at jeg har dundret og sparket i vei på en punchbag i et minutt eller to. (Heldigvis er ikke intervallene lengre enn det, ellers hadde jeg kollapset i en gråtende klump.) Akkurat denne timen var ekstra bra, av et par grunner. Den ene var at jeg endte opp med en ganske erfaren sparringspartner. Denne svenske karen hadde absolutt vært ute en vinternatt før, og var hyggelig nok til å faktisk gidde å følge med på hva jeg gjorde og gi tilbakemeldinger som forbedret teknikken min. Ikke på en sånn nedlatende måte heller, eller på en besserwissermåte, slik at jeg faktisk ble mottagelig for tipsene. (En av mine mer negative egenskaper er at jeg kan være trassig og sta, så hvis jeg føler at jeg blir korrigert av noen som ikke egentlig vet ...

Mandag er spinningdag. Slik har det vært siden tidenes morgen, og etter en kjedelig pause som førte til kaos og ubalanse i treningsrutiner, er det heldigvis slik igjen. Bortsett fra at jeg rota det til, da. Jeg hadde tenkt meg på spinning. Jeg hadde faktisk tenkt meg på boksing først, og SÅ på spinning. AMBISJONER! Så kom jeg på at boksingen alltid går litt over tiden, og at det derfor ville bli stress for meg å rekke spinning etterpå med mindre jeg forlot boksetimen tidlig (noe jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke ville fått til). For ikke å snakke om at jeg hvis jeg ikke møter opp minst 20 minutter før timen begynner, kommer en eller annen frekkas til å ta den faste sykkelplassen min, og da ville jo livet mitt vært over. Så jeg avlyste boksetimen, og belaget meg på bare spinning. (Som jo ikke er "bare," det heller.) Da jeg kom til Elixia innså jeg tabben min. Jeg var en time for tidlig ute. Hjernen min hadde rotet det til, og fortalt meg at spinnngti...

Fredag. Trøtt. Sov fire timer etter å ha kommet hjem fra nattevakt. Kan ikke sove mer når man skal prøve å snu døgnet etterpå. Måtte på boksetimen til Aristo. Bare måtte. Ingen nåde. Dette året MÅ bli bedre enn fjoråret. Var fremdeles støl etter styrkeøkten på tirsdag. Tidligere ambisjoner om å trene både onsdag og torsdag ble pulverisert av behovet for å sove etter jobbnetter. Skuffende. Vil likevel klokke inn på fem økter denne uka, hvis jeg klarer å overholde helgeplanene. Det burde gå greit; jeg jobber ikke i helga. Boksetime var vondt. Slitsomt. Bra. Blir alltid like overrasket over hvor mye god kondisjonstrening man får ut av de timene der. Jeg hiver etter pusten som om jeg nettopp har løpt en kilometer. (Å løpe en kilometer er mye for sånne slappiser som meg.) Jeg drikker vann som en ørkenplante. Har sykt lyst på ostepop og sjokolade. Og burger. Skal stå imot. Må stå imot. Jeg vil ikke feile igjen.

Etter en god langhelg i Paris kom jeg rullende hjem mandag ettermiddag, og jeg syntes unektelig at klærne satt litt strammere enn før jeg dro. Huff. Dermed bar det rett avgårde til boksetime på Colosseum med Aristo. Ingen tid å miste. Det er jo snart jul, og lageret med julesnop i kjøkkenskapet blir bare større og større. Den boksetimen var vel strengt tatt min første treningstime på en ukes tid eller så, og den gjorde derfor litt ekstra godt - og litt ekstra vondt. Det ble mye fokus på spark denne gangen, og det syntes jeg var helt supert. Pulsen kom seg godt opp, og jeg fikk utløp for litt aggressjon - for det meste rettet mot meg selv. Jeg er ikke egentlig fornøyd med min egen innsats i år, sånn generelt. Jeg har trenet mindre enn jeg har gjort de siste par årene, samtidig som kostholdet har vært helt på trynet. Jeg har gått opp i vekt i stedet for ned. Jeg har vært slapp og lat og umotivert og til tider giddeslaus. Ikke bare når det gjelder trening, men når det gjelder livet ge...

Kom meg endelig tilbake til boksing i dag. Det er alt for lenge siden sist, med to ukers ferie, noen sykedager, og vanskelige prioriteringer i treningsprogrammet. Det var veldig ålreit å komme inn i salen og bli spurt om hvor jeg har vært i det siste, og samtidig bli ønsket velkommen tilbake med et stort smil. Aldri undervurder hva følelsen av tilhørighet kan gjøre for motivasjon. I fredagsboksingen er mottoet alltid at du ska gjøre deg fortjent til helga. Earn your weekend. Jeg mistenker at vi blir kjørt litt ekstra hardt på fredager, men det kan være jeg bare innbiller meg det fordi jeg nettopp har kommet derfra og er rimelig sliten. Jeg har definitivt gjort meg fortjent til helga. "Helg" for meg betyr denne uken jobb. Fem netter på rad står foran meg nå, og det ville være en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Kanskje til og med blank løgn. Natt til lørdag, søndag, mandag, tirsdag og onsdag skal jeg være på jobb, og deretter sove til langt utpå ettermiddagen påfølgend...

Med hele to yndlingstimer på mandager, er det trygt å si at jeg neppe kommer til å skulke unna trening denne dagen i uka, med mindre jeg absolutt ikke har mulighet. Det er jo en bra ting, for de sier "never miss a Monday," fordi mandager gjerne legger lista for resten av uka. Ny uke, nye muligheter - og selv om det absolutt er en psykisk greie, så er det en psykisk greie som til en viss grad fungerer for meg. Jeg føler at jeg har en bedre start på uka hvis jeg kommer meg på trening. I går måtte jeg altså velge; boksing eller ballett? Det var vanskelig, og jeg vaklet lenge fram og tilbake, før jeg til slutt havnet på boksing. Nå hadde det jo vært litt over to uker siden sist jeg var der, og jeg vet at hvis jeg er borte for lenge av gangen, blir det desto vanskeligere å komme inn i det igjen. Mandagsboksing er, som tidligere nevnt, litt annerledes enn fredagsboksing. Men det viste seg (siden det nå er en del måneder siden sist jeg var på en mandagsboksing) at konseptet er e...

Fredag ble boksedag denne uken. Såvidt. Jeg hadde glemt å sette klokka på ringing da jeg la meg i morges, og våknet lett panisk like før kl. 16, livredd for å ha forsovet meg. Heldigvis gikk det bra, jeg fikk 45 minutter på meg før jeg måtte dra hjemmefra, men man kan trygt si at jeg ikke følte meg nevneverdig våken eller opplagt. Jeg vurderte seriøst å avbestille timen, før jeg mumlet noe om "pain is temporary, glory is forever" og rullet ut av sengen med et lidende snøft. Akk, for et liv. Som forventet ble jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg hadde kommet meg avgårde, sånn etter hvert. Jeg kviknet til da boksetimen begynte, og kjørte på hardere enn jeg i utgangspunktet hadde trodd jeg ville gidde eller orke. I løpet av timen klarte jeg å svette, hvese, snøfte, pese og stønne (på en sånn sexy maskulin måte) mens jeg danset rundt boksesekken og slengte ut jabs og power punches og alt innimellom. Jeg unnet meg til og med et par spark, fordi jeg er en liten rebell som av...

"Huff nei, jeg tror jeg må kansellere boksetimen i dag, jeg er jo så støl og stiv at jeg nesten ikke klarer å bøye meg engang," tenkte jeg i ettermiddag mens jeg loffet omkring hjemme iført pysjbukse og utsatte alt husarbeidet jeg hadde planlagt (bortsett fra oppvask og klesvask, der kom jeg faktisk i mål, uten at det på noe vis er relevant for en treningsblogg, men nuvel). Jeg vraltet bort til mobilen for å avlyse timen, med en god porsjon skyldfølelse. Det var da jeg så hvor sent på ettermiddagen det faktisk var blitt, og at det rett og slett var for sent å kansellere timen. Ikke bare var det for sent å kansellere den - det var bare 25 minutter til timen skulle begynne. Væææ! Hvordan gikk ettermiddagen så fort? Uten å tenke noe mer over saken hev jeg meg rundt. Skiftet ut av pysjbuksa i en fei, slengte drikkeflaske og bokseutstyr i sekken, og jogget ut døra. I alt stresset glemte jeg hvor støl og stiv jeg var. Rart, det der. Jeg ville aldri i verden rekke å hente ut bil...

Det dumme med å jobbe som nattevakt er at treningsmulighetene blir noe innskrenket. For eksempel måtte jeg gå glipp av ukas lørdagsspinning kl. 10:30, fordi jeg da lå i dyp søvn hjemme etter 10 timer på jobb. Samtidig ble det ikke tid til å trene før kveldens nattevakt, ettersom jeg ikke våknet før kl. 19, og da bare hadde et par timer før neste vakt skulle begynne. Det fine med å jobbe som nattevakt, er at jeg får god tid til å blogge om treningen jeg har fått utrettet tidligere. Jeg jobber jo heldigvis ikke hver natt, og har i visse perioder av turnusen min mye fri. Ikke at jeg har så veldig mye trening å skryte av akkurat i natt, da. Torsdagen inneholdt pinlig lite trening, med mindre man regner med trim av lattermusklene. Onsdag fikk jeg derimot en god økt, med først en halvtime drepende intervall på tredemølle med instruktør, fulgt av en vel så drepende halvtime med trening av mage- og ryggmuskler. En forsiktig tur på vekta viste en nedgang på et halvkilo siden sist. Ikke ...

Siste hasteoppdatering, jeg lover. Etter to ukers fravær fra mandagsboksingen var det digg å være tilbake. Har funnet ut at jeg liker mandagene best, for da bruker vi puter og sparker mer. Jeg liker å sparke. Jeg er flink til å sparke. Det er gøy å sparke. I tillegg er det slitsomt, og trener både balanse og koordinasjon. Sparking er magisk. Liker også at noen forteller meg hva jeg skal gjøre. Slipper å tenke, bare reagerer og følger ordrer. Fantastisk. Hjernepause. Ja takk, mer av det. De avsluttende minuttene med styrkeøvelser er fremdeles det verste i hele verden. Et nødvendig onde. Lurer på om jeg noen gang kommer til å klare å ta en push-up, sånn på ordentlig. Ligger ganske høyt oppe på Colosseum-lista av 25/90. Stas! Eksamensuka er i full gang. Har spist en pakke Tom & Jerry-kjeks. Spiste imidlertid en veldig lett og fettfattig frokost, så det gikk bra. Logger alt i den forhatte appen Lifesum, som teller kalorier og makroer. Avskyr kaloritelling. Stereotypisk, mains...

Kom meg på boksing i dag. Det var kanskje ikke det lureste, ettersom jeg hadde gitt blod bare noen timer tidligere, men jeg besvimte ikke, så da er det jo greit. Ble litt svimmel et par ganger, men da hjalp det å bare kjøre litt roligere en liten stund. Også ble jeg jo så stolt, så stolt etter at timen var ferdig. Tradisjonen tro ble vi kjørt ganske hardt på mageøvelser helt til slutt, og jeg var ikke alene om å nærmest krype ut av salen etter at timen var over. Og med "time" mener jeg ca 70 minutter. Jepp, vi er hardcore der inne.

Det ble ikke trening i helga. Dessverre. Det var veldig nære på. Etter jobb på lørdag, var jeg kommet meg til Colosseum. Jeg hadde skiftet til spinningsko og var klar for time. Så ble jeg bevisst på to ting: Jeg hadde glemt drikkeflaska på jobben, og jeg hadde rotet med tiden. Den timen jeg trodde jeg hadde til rådighet, hadde jeg plutselig ikke likevel. Dermed måtte jeg bare skifte ut av spinningskoene og løpe videre. Det gjorde litt vondt i sjela. Akk. Nuvel. Livet går videre. I dag begynte en ny uke, hvilket har begynt å bety en time med kickboksing. Jeg liker den timen bare mer og mer for hver gang, og har funnet ut at jeg elsker å sparke. Virkelig elsker det. Det er kanskje noe av det morsomste jeg vet akkurat nå. Den tilfredsstillende mestringsfølelsen jeg får hver gang jeg treffer en pute akkurat på riktig sted, med akkurat rette del av benet, er nesten euforisk. Jeg er jo så uendelig mye sterkere i bena enn i armene, så det er kanskje ikke rart at jeg foretrekker å sparke fra...

Nok en mandag kom seilende, og for annen uke på rad klarte jeg å dra den slitne, treige ræva mi helt fra praksis på Ahus til boksesalen på Colosseum. Med verkende muskelbetennelse og det hele. Ikke verst, bare det. Jeg hadde en avtale med meg selv om at jeg skulle ta det forholdsvis pent og forsiktig, av hensyn til skuldrene, og den avtalen klarte jeg å følge ganske greit. I alle fall når det kom til boksingen. Når vi skulle sparke tillot jeg meg å ta i litt mer, for beina mine er det heldigvis ingenting galt med (bank i bordet!). Sparkene mine begynner å komme seg, altså. Fram til forrige mandag hadde det gått ganske mange måneder siden sist jeg trente noe særlig på spark, og jeg er ærlig talt litt overrasket over hvor lett det har kommet tilbake, og kanskje til og med i forbedret utgave. Frontsparkene føles sterkere og mer kontrollerte, og sidesparkene har utvilsomt blitt mer kontrollerte (og kanskje litt sterkere). Eller så bare innbiller jeg meg det fordi sparringspartneren min...

I forrige innlegg lovet jeg at jeg skulle dra på boksing i går, mandag. Det løftet klarte jeg faktisk å holde. Etter å nesten ha feiga ut, fordi bussen hjem fra Ahus tok så mye lenger tid enn jeg trodde og jeg dermed ikke fikk tid til å spise, valgte jeg å tøffe meg opp og bare gønne på. Dette resulterte i et par ting:  1. Jeg hadde en kjempekul boksetime med masse sparking, og storkoste meg.  2. Middagen jeg spiste da jeg omsider kom hjem og kunne sette meg, smakte desto bedre.  3. Samvittigheten var god som gull.  4. Bena mine hater meg i dag, spesielt leggmusklene. Å herregud som de hater.  Det gjorde dagens lange praksisdag forholdsvis utfordrende, da en operasjon som var forventet å ta to timer, klokket inn på fem i stedet. Mye ståing, og slitne ben som allerede var litt sure på meg ble stadig mer gretne etter som timene forløp. Men det var verdt det. Jeg har ikke angret et øyeblikk.  Til gjengjeld har jeg unnet meg hviledag i dag, mens jeg planlegger ...

Det slo meg at jeg har forsømt bloggen min i noen uker. Dette har en logisk forklaring, kanskje til og med et par logiske forklaringer. For det første har jeg blitt supertravel, med fulltidsstudier og så mye jobbing som jeg har tid og ork til å skvise inn (og kanskje litt mer). Jeg har fremdeles klart å vedlikeholde fire treningsdager i uka (juhu!) gjennom januar måned, men å blogge om det har derimot vist seg vanskelig. De få timene jeg har ledig utenom forelesninger, vakter på sykehuset og trening, går stort sett med til å lese om ting jeg ennå ikke helt forstår (som for eksempel blodgassverdier og kardiovaskulær intensivmedisin) eller koble av med å se på herlige TV-serier (som for eksempel Marvel's Agents of S.H.I.E.L.D) eller glede meg til nye sesonger som begynner snart (Game of Thrones om en måned, folkens!). For det andre har jeg falt inn i en liten depresjonsdump. Den er ikke så dyp at jeg fullstendig har sluttet å fungere, men dyp nok til at alt av småting (som for ek...

Jeg liker egentlig tall, selv om jeg ikke liker komplisert matematikk. Jeg liker tall i budsjett og regnskap, og jeg liker tall i statistikk. Derfor fikk jeg plutselig en merkverdig innskytelse: Jeg ville logge meg inn på Elixia-sidene, til den listen over alle timer jeg har vært registrert på siden jeg begynte å trene der, og sjekke hvor mange ganger jeg har vært på noen av disse timene som jeg besøker hyppigst. Jeg måtte vel begynne å nærme meg 100 timer på noen av dem, tenkte jeg. Resultatet var en hyggelig overraskelse, og nå skal dere få se. Dette er antall ganger jeg har vært på ulike gruppetimer siden aller første gang for to år siden: Spinning - 151 ganger (yowsa!) Boxing - 33 ganger Yoga - 57 ganger Styrketimer - 84 ganger (inkluderer timene Power, Shape og Styrke & Core) Dansetimer - 52 ganger (inkluderer jazzdans, ballett, burlesque, zumba og street dance) Totale gruppetimer - 444 ganger (inkluderer en god del timer jeg ikke har inkludert i statistikken over) Jeg ...

OK. Gode nyheter. Etterlengtede nyheter. Jeg har endelig tatt meg sammen. Jeg vet det bare er fredag foreløpig, og man skal ikke selge skinnet før den fete damen har sunget, men så langt denne uken har jeg vært flinkere med kosthold enn jeg har vært på flere måneder. Yahoo! I den anledning har jeg snublet over en side som gir meg all den rosen og skryten jeg fortjener . Mitt snopinntak har vært minimalt. Ikke helt borte (jeg er fremdeles meg, tross alt), men høyst redusert. Jeg har holdt meg unna Safari-kjeksene i kjøkkenskapet på jobben. Og iskremen i fryseren. Jeg lot være å kjøpe en pose ostepop til å ha som "TV-kos" på torsdagskvelden. Jeg har oppdaget at jeg har gullmedalje i å finne unnskyldninger og grunner til å mumse på noe godt, og at noen av disse grunnene til og med har inkludert "jeg har trenet i dag." Når jeg trener så ofte som jeg gjør, sier det seg selv at jeg ikke kommer langt dersom jeg skal belønne meg med snop hver dag det skjer. Det har tatt m...