Svetteperler for svin

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb.  Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose.  Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet.  Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gå...

Det er lenge siden siste spinningtime nå, og ettersom jeg tok min ukentlig yin-time i går, kunne jeg dra på spinning i dag. Det passet så fint med både tid og sted; det går helt greit for meg å være på Storo senter kl 12 på en søndag formiddag. Sent nok til at jeg kan ha en rolig morgen først, og tidlig nok til at jeg fremdeles har hele dagen igjen etter at treningen er ferdig. Jeg var overrasket over at det var en full spinningsal i dag, på en søndag formiddag i tidlig desember. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg har ikke vært på fryktelig mange spinningtimer på Storo, men erfaringen så langt har vært at det vanligvis er mange ledige sykler i salen. Men ikke i dag, altså. Heldigvis var jeg tidlig ute og fikk sikret meg en av yndlingsplassene mine (jeg har alltid en eller to yndlingsplasser i enhver treningssal på ethvert senter), og jeg var klar for å svette og få opp pulsen. Dette var en full time med lange, tunge økter uten noen pauser mellom, og jeg fikk sannelig opp pulsen i lø...

Jeg kom litt sent i gang med trening denne uka også, mye fordi jeg har hatt hodepine nesten hver dag. Med flytting litt over to uker unna begynner jeg å kjenne på presset, og kroppen befinner seg i Defcon 3. Neste uke kommer den til å være i Defcon 2, og siste uke denne måneden vil være full alarm i Defcon 1. Hipp hipp! Men jeg prøver å henge med, og i dag var jeg glad for at jeg klarte å komme meg på spinningtime. Det ser ut til at fredagsspinning blir min nye onsdagsspinning, for onsdagsspinningen har fått ny tid starter nå ikke før 17:30. Det er det dårligst tenkelige tidspunktet for meg. Så sent at jeg har to timer uten noe å gjøre etter jobb fram til timen starter, og så tidlig at hvis jeg drar hjem etter jobb må jeg bare snu i døra igjen. Ingen av de alternativene er noe jeg har tid til, så fast onsdagsspinning er dessverre noe jeg må si farvel til. Skikkelig kjipt, for Romeo er en super instruktør, men jeg trenger noe som går litt tidligere, eller litt senere. Da er det flot...

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen. Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av det...

Jeg hadde skrevet et lite og elegant innlegg om dagens spinningtime, men så forsvant det bare helt uten videre. Lat som jeg er gidder jeg selvsagt ikke gjenskape det svunne litterære mesterverket, så det får duge at jeg nevner spinning, 45 minutter, intervaller, Rammsteins "Du hast mich" og en kurv jordbær (belønning etterpå).

Jeg kan knapt tro at vi allerede er kommet til torsdag, og at vi nå er i siste halvdel av juli. Det er under to uker til august starter, og jeg hører klokkene tikke. Jeg har mange forskjellige klokker. Det er en klokke for siste arbeidsdag på hotellet, en klokke for første arbeidsdag på sykehuset, en klokke for å skaffe ny leilighet og flytte, en klokke for neste kontrolltime hos legen på overvektsklinikken, og ikke minst; en klokke for jul. Det er knapt fem måneder igjen, folkens! Så masse å glede seg til. Men den kontrolltimen vil jeg glede meg mer til hvis jeg faktisk har noen imponerende resultater å vise frem. Det motiverer meg litt. Jeg vil gjerne komme inn dit, et halvår etter forrige time som var i juni, og kunne si "SE så flink jeg har vært! SE så mange kilo jeg har jobbet bort!" og deretter få masse ros og beundring. Jeg vil også gjerne komme inn dit og se at blodverdiene mine har blitt drastisk bedre enn de var sist. Jeg vil gjerne komme inn dit og få høre at jeg i...

Denne sommeren er fullstendig sinnssyk. Jeg kan telle på en hånd hvor mange regnværsdager vi har hatt siden slutten av mai, og jeg føler meg litt som det gule, uttørkede gresset jeg ser rundt omkring. Vanligvis holder jeg meg inne om sommeren på grunn av regn, nå holder jeg meg inne (tidvis) på grunn av den alt for høye temperaturen. Da er det veldig deilig å kunne komme inn til Elixias svale treningslokaler for å kjøle meg ned litt.  Dagens nedkjøling bestod av en spinningtime. Det ligger liksom litt programmert i meg nå, at jeg må dra på spinning på en onsdag, selv om det ikke er Romeo som har den. Så jeg booket en time kl 17, klarte å komme meg ut døra hjemmefra etter en makelig dag på sofaen, og fikk en god treningsøkt med høy puls og svette. Det var en bra instruktør i dag også, som vanlig, men jeg gleder meg til Romeo kommer tilbake. Jeg er tross alt et vanedyr.  Etterpå skeiet jeg litt ut med noe snacks, men jeg passet på å ikke spise mer av det enn at jeg holdt ...

En kjapp bloggpost, sent men godt. Jeg har egentlig vært for doven til å blogge om trening i det siste, men verden føles ikke riktig hvis jeg ikke dokumenterer mine små skritt på framgangens sti. Det ble spinningtime igjen i dag, 45 minutter med intense intervaller, på fine Elixia Ullevål stadion som har verdens beste aircondition. Høydepunkter fra timen inkluderer sittende spurter, stående intervaller, og en gledens gjenforening med Rammsteins "Du hast mich." Etter treningen kjøpte jeg en kurv jordbær som belønning.

Nå som sommertimene på Elixia er i gang, må jeg tenke litt utenfor boksen hvor mine vaner og rutiner fra våren har ligget makelig og komfortabelt. Blant annet betyr det at det ikke er spinning på onsdager (jeg gråter), så jeg må ordne spinning på annet vis. Slik gikk det til at det ble spinning i dag i stedet. For i morgen fant jeg ingenting, på torsdag har jeg min siste PT-time (i alle fall for dette semesteret, jeg vil gjerne kjøpe flere timer igjen til høsten), og i helgen har jeg besøk fra Danmark. (Selv om han teknisk sett flytter inn da, så da kan jeg kanskje ikke kalle det "besøk" lenger. Men han blir bare en uke nå i første omgang, før han skal tilbake til Danmark for to uker og jobbe ekstra mens barnehagen han har fått jobb hos her i Oslo har sommerstengt.) Så tirsdagsspinning, altså. Den var fin, den. Litt kortere enn onsdagsspinningen, kun 45 minutter, men alle monner drar. Og med en erfaren og god instruktør kan 45 minutter være vel så effektivt og intensivt s...

Dette har vært en bra onsdag og en litt trist onsdag. Bra fordi jeg svever fremdeles litt på gode nyheter (mer om det snart) og fordi jeg hadde en knallhard spinningtime i dag, men litt trist fordi dette var siste onsdagsspinning på en stund. Instruktøren tar nå nemlig sommerferie fram til midten av august, så fram til da må jeg finne på noe annet å gjøre på onsdagene. Litt trist, men jeg får ta det som en utfordring, eventuelt som en mulighet til å utforske noe nytt. Timen i dag var rett og slett knallbra. Jeg klarte å følge takten i musikken enda litt mer enn forrige gang, og merket godt hvordan jeg nå klarer å tråkke både fortere og sterkere enn jeg gjorde for et par måneder siden. Det er lite som er så gøy som merkbar fremgang på styrke og kondisjon; det er helt fantastisk motiverende. Etter timen, som forøvrig også lokket fram noen svetteperler, må vite, var jeg så innmari fornøyd med meg selv. Og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg etterpå var ferdig med fire runder knestående p...

I dag benyttet jeg anledningen til å hive meg med på morgenspinning. Noen vil kanskje hevde at 10:30 er formiddag, ikke morgen, men ikke for meg. For meg er det morgenspinning, og en god start på dagen. Det ble en intens time hvor jeg til og med klarte å følge takten i musikken i noen minutter. Det er noe jeg var veldig opptatt av da jeg begynte med spinning i 2012, og som i nyere tid, fram til nå, har vært helt uaktuelt å få til. Nå begynner imidlertid formen endelig å bli såpass grei at jeg kan få det til igjen - i kortere perioder. Så det var gøy. Etter timen tok jeg hjemmeleksa fra PT-Ellen på alvor, og inntok gulvet med en matte for å pine meg gjennom litt mer planke. Fire ganger i dag også, nå på 50 sekunder hver i stedet for 45. Jeg tror det er et tegn på at jeg gjør noe riktig når det kjennes som om hele kroppen, spesielt magen og ryggen, skjelver. Håper i alle fall det. Men aktivitetene var ikke ferdig etter dette. I dag var det nok en Community Day for de av oss som fre...

Jeg har prøvd å ikke la det trekke meg ned, det at vekta var gått litt opp mandag morgen, men tanken har ligget som klistret fast i hodet mitt. Derfor klarte jeg ikke å la være å sjekke igjen i dag, og hallelu! Den har gått ned igjen, og enda mer enn den var på før! I løpet av de siste par årene har jeg klart å gå opp nesten 10 kg fra det som i 2012 var min høyeste vekt noensinne, men nå har jeg altså endelig kommet meg trygt under det som den gang var min høyeste vekt. Dette betyr altså nesten 10 kg ned i løpet av det siste halvåret, og det synes jeg er ganske fantastisk. For ikke å snakke om motiverende! Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni ...

To dager har gått siden min brutale PT-time, og i dag har jeg virkelig fått kjenne det på kroppen. Det gjorde vondt å stå opp i morges, det gjorde vondt å sette meg ned (så majoriteten av arbeidsdagen ble tilbragt stående), lårmusklene verket og til og med ryggen klaget (sikkert etter de tunge markløftene). Jeg hadde dagvakt på jobb, og da vakten var over, fristet det veldig å bare halte meg hjem og lage noe godt til middag. Om nom nom, trøstemat. Men dengang ei. Det er jo onsdag, og jeg hadde pakket med spinningsko og drikkeflaske. Planen var klar, og jeg måtte fullføre. Ettersom jeg hadde to timer til å komme meg fra jobb til trening før spinningtimen begynte, ga jeg meg selv noen ekstra skritt ved å gå i stedet for å ta bussen. Mer vondt, hurra! Deretter overlevde jeg såvidt en time på sykkelsetet, hvor svetten rant og lårmusklene skrek i vill panikk over denne grusomme torturen de ble utsatt for. Jeg merker at jeg klarer å sykle både fortere og tyngre nå enn for et par månede...

Det er lørdag, jeg har frihelg, og jeg er hjemme. Da er det ikke stort annet å gjøre enn å dra på lørdagsspinning. De fleste ville nok foretrukket å dra ut i finværet, og nettopp derfor valgte jeg å ikke gjøre det. Ethvert hyggelig sted med badevann vil være fullpakket i dag, og jeg gidder ikke masse mennesker. Dessuten vil jeg fremdeles gjemme meg litt fra solen for å la min lett svidde hud få være i fred en liten stund til. Denne gangen prioriterte jeg å ta med spinningskoene som vanlig, og igjen merket jeg godt forskjellen fra sist gang, da jeg bare hadde vanlige joggesko. Mye, mye bedre, langt mer komfortabelt, og med bedre støtte, spesielt i stående posisjon. Og det ble mye stående posisjon i dag. Jeg fikk jobbet opp en god, høy puls sammen med en klam og rød svette, og etter spinningen dro jeg til neste sal for å være med på en halvtimes dyp uttøying i en annen time. Det var ganske digg. For å snike inn noen ekstra skritt, gikk jeg av t-banen et stopp før der jeg vanligvis gå...

Etter å ha startet uken med to kveldsvakter, fikk jeg endelig en fridag. Og for en fridag det ble. Jeg ligger nå her i sofaen på magen og ynker meg som en patetisk idiot etter det som ble litt for mange timer under en langt sterkere sol enn forventet. Rød som en hummer på armene, skuldrene, ryggen, og til og med baksiden av bena (men forsiden var immun, som vanlig). Men dæsken, hvor for en deilig dag det har vært. Den begynte tidlig, med en time til MR kl 8. (Jeg har en liten kul i magen som neppe er noe farlig, men prosedyren krever MR når man oppdager kuler/klumper. Sånn for sikkerhets skyld.) Det ble en snau halvtime inne i en trang trommel hvor jeg lærte at jeg overhodet ikke er klaustrofobisk. Slumret nesten litt mens jeg lå der; det var jo tidlig og jeg var trøtt. Ettersom jeg uansett var oppe og ute, og det var så tidlig, hadde jeg planlagt å tilbringe dagen på Sognsvann. Så etter at bildene var tatt, dro jeg opp dit. Det ble noe vandring i marka i en times tid, før jeg la m...

Det er onsdag, og jeg har ikke kveldsvakt på jobb. Jeg har heller ikke mer skolearbeid. Jeg er ikke syk, eller bortreist, eller travel med laivforberedelser. Det fantes ingen unnskyldning - jeg måtte på spinning. Å trekke ned i en spinningsal i en kjeller på en sommervarm og solfylt ettermiddag er ikke bare-bare. Det krever litt ekstra motivasjon og viljestyrke. Å slenge meg ned på en gressplen med en kald iskrem fristet en smule mer. Men jeg hadde allerede spist is på jobb (og en cookie og en liten donut ...), så jeg følte det var viktig å prioritere fornuftig. Så da dro jeg ned til kjellerdypet da, og jobbet hardt i en time på sykkelsetet. Angrer jeg? Overhodet ikke. Det var overraskende mange folk der til tross for været (altså over halvfullt), god stemning og super trening. Det er også noen uker siden sist, og jeg har savnet det. Jeg har også savnet PT-timene mine, men de gjenopptas heldigvis neste uke. Jeg har fem PT-timer igjen nå, og tenker å utnytte dem godt i juni. Nytt ...

Det har vært to lange uker med sykdom siden sist jeg skrev noe her, som vel var min forrige PT-time. Siden da har jeg vært sykmeldt fra jobb på grunn av luftveisinfeksjon (omtrent så gøy som det høres ut som), og helsa har ikke vært helt på topp akkurat. De fleste dagene har jeg heldigvis klart å være ute av sengen (og noen ganger ute av sofaen også), men jeg ble veldig fort sliten og kortpustet, så alt måtte gjøres rolig og forsiktig. Ikke den mest ideelle tilstanden for trening eller jobben min, altså. I går var min første arbeidsdag igjen, og i dag ble første treningsdag. Ettersom det er onsdag, ble det spinning som skulle dra meg ut av min sykdomsfunk, og det fungerte ganske bra. Jeg tok det nok litt roligere enn jeg vanligvis ville gjort, for jeg er jo som vanlig redd for å overdrive og ende opp med å skade meg selv. Men det ble en god økt, jeg jobbet hardt, tok opptil flere sprinter i stående posisjon, og holdt ut hele timen. I tillegg har jeg begynt å prøve å gå mer hver dag...

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå. Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vi...

Ukas og månedens første treningsøkt ble onsdagsspinning. Hvis jeg ser bort fra de to dagene med masse vandring, ble dette min første treningsøkt på 12 dager. Jeg var forberedt på at det ville kjennes, og innstilte meg mentalt på å ta det litt rolig. Jeg hadde helt rett. Det var veldig tungt å komme tilbake etter nesten to ukers påskelatskap og et par ekstra kilo på kroppen. Jeg tok det litt rolig, og det var nok en god idé, for salen var nesten full, veldig varm og dårlig ventilert. Det var et par ganger hvor jeg syntes det var litt vanskelig å få nok oksygen, og jeg følte meg småsvimmel. Da passet jeg på å roe ned litt ekstra. Målet mitt for timen var latterlig lavt: Å fullføre. Bonus hvis jeg klarte alle sprintene, ekstra bonus for de jeg tok stående (det ble omtrent halvparten). Selv om det var tungt, var det også godt å være tilbake. Jeg føler meg alltid bedre når jeg har fått inn noen treningsøkter i løpet av en uke. Jeg angrer aldri på en treningsøkt jeg har fullført, men har...

To spinningtimer i løpet av tre dager? Galskap? Ja, litt. Men jeg måtte jo ta turen til et nytt senter for å prøve meg der, etter at jeg fikk vite at en av mine gamle yndlingsinstruktører var begynt å ha timer der. Jeg synes jo nye steder, øvelser, lokaler og opplevelser er gøy og spennende, så jeg var gira på denne timen. Og joda, senteret var fint, instruktøren var fremdeles super, men spinningsalen var nærmest klaustrofobisk liten og jeg følte meg ikke helt komfortabel der. Ikke helt hjemme. Noen saler er sånn at jeg kommer inn for første gang og føler at der hører jeg til; der kan jeg godt være lenge og komme tilbake mange ganger. Andre saler gir ikke den følelsen; de føles fremmed og litt "feil" og passer bare ikke helt. Denne salen var dessverre mer av sistnevnte kategori, så selv om timen bød på et hyggelig gjensyn med en knallbra instruktør, er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å dra tilbake dit så ofte. Men vi får se. Aldri si aldri.