Gå til hovedinnhold

Uke 28 og det er alt for varmt ute

Denne sommeren er fullstendig sinnssyk. Jeg kan telle på en hånd hvor mange regnværsdager vi har hatt siden slutten av mai, og jeg føler meg litt som det gule, uttørkede gresset jeg ser rundt omkring. Vanligvis holder jeg meg inne om sommeren på grunn av regn, nå holder jeg meg inne (tidvis) på grunn av den alt for høye temperaturen. Da er det veldig deilig å kunne komme inn til Elixias svale treningslokaler for å kjøle meg ned litt. 

Dagens nedkjøling bestod av en spinningtime. Det ligger liksom litt programmert i meg nå, at jeg må dra på spinning på en onsdag, selv om det ikke er Romeo som har den. Så jeg booket en time kl 17, klarte å komme meg ut døra hjemmefra etter en makelig dag på sofaen, og fikk en god treningsøkt med høy puls og svette. Det var en bra instruktør i dag også, som vanlig, men jeg gleder meg til Romeo kommer tilbake. Jeg er tross alt et vanedyr. 

Etterpå skeiet jeg litt ut med noe snacks, men jeg passet på å ikke spise mer av det enn at jeg holdt meg innenfor antall kalorier jeg hadde lov til å spise i dag (som ble litt høyere takket være treningen). Noen ganger må man jo kose seg litt, og jeg begynner å finne en slags balanse jeg kan leve med som ikke er "ingenting, aldri" eller "alt for mye, hele tiden." Nå klarer jeg for eksempel å åpne en pose ostepop, spise halvparten, og la resten ligge til en annen dag. Dette er helt sikkert veldig lett for de fleste andre, men for meg er det en milepæl som jeg er stolt av. Det er viktig å anerkjenne de små tingene også. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…