Svetteperler for svin

En lang, ekstremt hektisk og slitsom arbeidshelg er endelig over, og det var faktisk ganske digg å komme tilbake til Elixia i dag, når jeg omsider fikk en fridag. Det var avtalt PT-time klokken 13, og jeg var klar som et bløtkokt egg. Jeg mistenkte at jeg enten ville utsettes for tunge løft i styrketrening, eller grusomme intervaller på skillmill. Jeg fikk begge deler. På knebøy i dag klatret vi helt opp til 50 kg. Det var tungt, men dæven for en god følelse det var å få det til! Jeg fikk både en og to high fives av PT-Ellen, mens jeg hoppet opp og ned i begeistring og sjokkert glede. Femti kilo! Så sterke bein jeg har! Markløft kom etterpå. Ikke helt klar for 50 kg der ennå, men jeg klarte tre sett med 45 kg, åtte repetisjoner i hvert sett. Det var litt ekstra utfordrende fordi her bruker jeg armene, og armene henger fast til skuldrene og nakken, og den høyre skulderen min begynte å krangle litt igjen i løpet av arbeidsdagen på lørdag. Jeg har jo hatt noen runder med muskelbeten...

Slutten av juli til midten av august var en god periode. Jeg hadde overskudd, fritid og treningsglede.  Begynte å komme inn i gode rutiner igjen. Var fornøyd. Så kom studiestart, og plutselig har det gått nesten halvannen måned siden sist jeg trenet. Au. Nå sist torsdag var min første treningsøkt siden 11. august, hvis jeg ikke regner med arbeidsdager (som saktens kan føles som lange treningsøkter når de er på sitt mest hektiske). Det var skarve 45 minutter med core styrketrening i gruppetime, hvor øvelsene var skånsomme og enkle. Minst 15 av de minuttene gikk med til oppvarming og uttøying. Det var med andre ord ikke det mest intensive, men jeg ble likevel sliten, og jeg var likevel støl og stiv som en stokk i går. Beskrivelsen "vaggende som en pingvin" har blitt brukt før, og jeg er ikke redd for å gjenta meg selv. Jeg klarte såvidt å gå i trapper, eller sette meg ned på toalettet. Same old, same old. I dag er det stort sett det samme, men jeg forventer litt bedring i...

Så i går hadde jeg min første styrkeøkt siden 7. februar. Det er en stund. Derfor var det som forventet at jeg våknet opp ganske støl og vond i dag. Det er greit, jeg var innstilt på at det ville skje. Jeg var også innstilt på at jeg ikke skulle la dette stoppe meg fra å gjennomføre dagens planlagte trening, som var 45 minutter spinning etterfulgt av en halvtime med core-styrke. Her kommer den delen hvor man forventer at jeg skriver at slik gikk det ikke - men det gjorde det faktisk. Jeg kom meg, på mirakuløst vis, ut av senga. (Det hjelper å kunne rulle litt.) Og ut av døren, og til Elixia, inn i sykkelsalen og opp på sykkelsetet. Det verket i lårmusklene for hvert eneste sykkeltråkk jeg tok i løpet av de 45 minuttene, men jeg fullførte. I halvtimen etterpå var jeg i en core-time hvor instruktøren geleidet oss grundig gjennom en rekke øvelser for mage og rygg. Som om jeg ikke hadde vondt nok fra før. Nå føler jeg meg døende. Fremdeles på en god måte altså, så jeg klager ikke. Elle...

Blogging ble lagt på is litt, så nå er det på tide å få logget de siste treningsøktene. Jeg klarte ikke å snu døgnet etter siste nattevakt, hvilket betydde at jeg ikke sov natt til onsdag 13. januar. Klokken 5 om morgenen bestemte jeg meg dermed for å dra på en morgentime på Elixia, fram til skolen begynte kl 08:30. Det ble halvannen time totalt. Først spinning fra 06:30 til 07:30, så core-trening fra 07:30 til 08. Core-treningen var brutal, hadde ikke en eneste pause mellom øvelsene, og het ABSolution. Navnet på timen gir mening. Jeg følte meg som en slapp gullfisk i en sal full av veltrente Arnold Schwarzenfisk. Magemusklene som de andre rundt meg demonstrerte i en del av øvelsene gjorde meg grønn av sjalusi (men det syntes ikke, fordi jeg allerede var så rød av anstrengelse). Men jeg hang med og gjennomførte så godt jeg kunne, og fikk da uttelling for det på mitt lille, puslete nivå. Ikke så aller verst grytidlig om morgenen etter en natt uten søvn.