Gå til hovedinnhold

Opp og stå igjen

Slutten av juli til midten av august var en god periode. Jeg hadde overskudd, fritid og treningsglede.  Begynte å komme inn i gode rutiner igjen. Var fornøyd.

Så kom studiestart, og plutselig har det gått nesten halvannen måned siden sist jeg trenet. Au.

Nå sist torsdag var min første treningsøkt siden 11. august, hvis jeg ikke regner med arbeidsdager (som saktens kan føles som lange treningsøkter når de er på sitt mest hektiske). Det var skarve 45 minutter med core styrketrening i gruppetime, hvor øvelsene var skånsomme og enkle. Minst 15 av de minuttene gikk med til oppvarming og uttøying. Det var med andre ord ikke det mest intensive, men jeg ble likevel sliten, og jeg var likevel støl og stiv som en stokk i går. Beskrivelsen "vaggende som en pingvin" har blitt brukt før, og jeg er ikke redd for å gjenta meg selv. Jeg klarte såvidt å gå i trapper, eller sette meg ned på toalettet. Same old, same old.

I dag er det stort sett det samme, men jeg forventer litt bedring i morgen. Så blir det forhåpentligvis overkommelig å være på jobb, når jeg nå har gått med på å ta en ekstra vakt søndag kveld. I utgangspunktet hadde jeg håpet å kanskje ta en ny treningsøkt på søndag, men det orker jeg ikke i forkant av 7,5 hektiske timer på jobb, og det er greit å vise litt godvilje i starten av ny jobb. Spesielt når man måtte ta to sykedager uken før på grunn av bihulebetennelse. Men kanskje noe på mandag?

Av annet nytt har jeg fått vite av spesialistlegen min at blodsukkeret mitt var litt for høyt ved forrige måling (for et år siden). Det er jo ikke så bra, så jeg vi tok ny blodprøve nå sist tirsdag, og jeg tripper litt smånervøst rundt mens jeg venter på resultatet. Hvis jeg ikke hører noe innen en uke eller to, er nok alt greit, for hun skulle bare ta kontakt dersom det fremdeles var for høyt eller har økt ytterligere.

Enn så lenge har dette motivert meg litt til å redusere sukkerinntaket, og fram til i går (fredagskos, min nemesis!) hadde jeg gått hele fire dager uten sukkerrike kaloribomber. Det var jeg egentlig ganske stolt over, helt til jeg sprakk i går, altså. Til gjengjeld har jeg ikke kjøpt inn noe i dag (selv om det er lørdag, folkens. Lørdag!), og jeg vil prøve å styre unna fram til neste lørdag. Jeg har begynt å bruke Lifesum-appen igjen, for å registrere alt jeg spiser, og hvis jeg klarer å få det til å bli en vane igjen, vil det kanskje hjelpe på sikt. Ja, også vil jeg selvsagt prøve å få til mer trening framover, selv om jeg vet det kan bli en utfordring mellom fulltidsstudier og 77% jobb.

TLDR; Jeg har endelig fått trenet litt igjen, jeg prøver å spise sunnere, og jeg håper det ikke går like lenge til neste gang jeg kommer meg på trening.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…