Svetteperler for svin

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb.  Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose.  Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet.  Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gå...

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

 Ja folkens, da var det jaggu høst igjen. Sist jeg ga livstegn fra meg smådanset jeg på uteplattformen her hjemme og gledet meg til sommer og ferie som den gang ikke var langt unna. Nå skriver vi snart oktober, og selv om det fremdeles er behagelig mildt her i Oslo, merkes det godt at sommeren er forbi når jeg stikker nesa utenfor døren i de friske morgentimene for å dra på jobb. Det merkes også i det at høstjevndøgn nå har kommet, og for det neste halvåret vil mørketimene dominere.  Jeg vet godt hva dette innebærer for meg. Tyngre å stå opp om morgenen, mindre overskudd og tiltakslyst, økt behov for å innta horisontalen i sofakroken med et pledd over meg og en skål med noe snacks i fanget. En god serie på Netflix/HBO/AmazonPrime/Disney+, eller en god bok. Alt for mange timer med meningsløse mobilspill (Merge Magic, anyone?). Dette er høst (og vinter) for meg. Det ble mye av det i fjor, og det ga utslag i særdeles langsom vektnedgang (skjønt nedgang, så jeg kunne ikke klage fo...

Jeg vender tilbake fra feriemodus med gode nyheter. Opptil flere gode nyheter, faktisk, så nå må min milde OCD få utløp i form av systematisk liste: 1. Jeg kom meg gjennom USA-ferien med minimal skade. Jeg gikk på vekta dagen før vi reiste, og igjen morgenen etter at vi kom hjem 16 dager senere. Jeg var mentalt forberedt på å ha gått opp et par kilo, kanskje fem, men kunne til min sjokkerte glede konstantere at vektøkningen hadde begrenset seg til ynkelige 200 gram. Dette til tross for to imponerende ostekakestykker på Cheesecake Factory, 3-4 Oreo-milkshakes i USA-størrelse, et par gigantiske ice cream sundaes, minst et par liter brus (med sukker), ymse sjokolader og småsnacks, middager primært bestående av pizza, burger eller pasta, samt uante mengder Cheetos. Jeg antar det høye aktivitetsnivået klarte å balansere det usunne matinntaket, med all vandringen i Disneyland, Universal Studios, Los Angeles, San Diego og Comic-Con. (Til gjengjeld gikk jeg opp nesten et kilo uken etter at v...

Okay, så klarte jeg ikke vente en hel måned med å skrive noen ord igjen. Jeg er litt for gira. Dette er hvorfor:  Den observante leser husker kanskje fra sist gang, i påsken, at jeg måtte slutte å løpe på tredemøllen på grunn av en teit skade i leggen. Jeg fant aldri ut hva det egentlig var, men det gjorde vondt og jeg tok den ansvarlige, medisinske sykepleierbeslutningen å la løpemusklene hvile et par uker. Det syntes jeg var kjedelig, for jeg hadde nettopp klart å løpe 9 minutter i strekk, og hadde håpet å klare 10 ved neste økt. Jaja, helsa kommer først, så hviletid måtte til.  "Et par uker" er imidlertid et relativt tidsbegrep for helsepersonell, så mot slutten av forrige uke prøvde jeg meg igjen. Forsiktig. Sakte. Nesten haltende - ikke fordi det gjorde vondt, men fordi jeg var redd det skulle begynne å gjøre vondt. Igjen. Men det gjorde ikke det. Så jeg løp (og igjen bruker jeg ordet "løp" i sin aller løseste betydning) i fem minutter, syv minutter, ni mi...

Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri? Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi ...

Dette har vært en bra onsdag og en litt trist onsdag. Bra fordi jeg svever fremdeles litt på gode nyheter (mer om det snart) og fordi jeg hadde en knallhard spinningtime i dag, men litt trist fordi dette var siste onsdagsspinning på en stund. Instruktøren tar nå nemlig sommerferie fram til midten av august, så fram til da må jeg finne på noe annet å gjøre på onsdagene. Litt trist, men jeg får ta det som en utfordring, eventuelt som en mulighet til å utforske noe nytt. Timen i dag var rett og slett knallbra. Jeg klarte å følge takten i musikken enda litt mer enn forrige gang, og merket godt hvordan jeg nå klarer å tråkke både fortere og sterkere enn jeg gjorde for et par måneder siden. Det er lite som er så gøy som merkbar fremgang på styrke og kondisjon; det er helt fantastisk motiverende. Etter timen, som forøvrig også lokket fram noen svetteperler, må vite, var jeg så innmari fornøyd med meg selv. Og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg etterpå var ferdig med fire runder knestående p...

Jeg har prøvd å ikke la det trekke meg ned, det at vekta var gått litt opp mandag morgen, men tanken har ligget som klistret fast i hodet mitt. Derfor klarte jeg ikke å la være å sjekke igjen i dag, og hallelu! Den har gått ned igjen, og enda mer enn den var på før! I løpet av de siste par årene har jeg klart å gå opp nesten 10 kg fra det som i 2012 var min høyeste vekt noensinne, men nå har jeg altså endelig kommet meg trygt under det som den gang var min høyeste vekt. Dette betyr altså nesten 10 kg ned i løpet av det siste halvåret, og det synes jeg er ganske fantastisk. For ikke å snakke om motiverende! Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni ...

Jeg har vondt. Alt gjør vondt. Huden min er rød og brenner. Bena og føttene er utslitt etter 7,5 timer stående på jobb og en time med zumba. Rumpa føles støl og mørbanket og jeg vet ikke helt hvorfor. Ryggen verker som om jeg var 75 i stedet for 35. Jeg har desperat lyst på noe søtt og salt. Ostepop og sjokolade ville vært midt i blinken. Jeg vil ikke tillate meg selv noen av delene før lørdag. Til gjengjeld er jeg stolt. Stolt over at jeg har vært aktiv i dag også. Stolt over at jeg dro min solbrente, smertefulle kropp til Elixia etter arbeidsdagen og danset med høy puls i en time. Stolt over at jeg ikke dro innom butikken og kjøpte alt jeg hadde lyst til å stappe i meg. Stolt over at dette var ukas andre treningsdag, og i morgen kommer min tredje. Stolt over at vekta, uendelig sakte, kryper nedover i stedet for oppover. Stolt over at jeg fremdeles ikke har gitt opp, ikke helt. For jeg hadde egentlig gitt opp, en stund. De siste par årene har i stor grad vært preget av en hå...

Det er onsdag, og jeg har ikke kveldsvakt på jobb. Jeg har heller ikke mer skolearbeid. Jeg er ikke syk, eller bortreist, eller travel med laivforberedelser. Det fantes ingen unnskyldning - jeg måtte på spinning. Å trekke ned i en spinningsal i en kjeller på en sommervarm og solfylt ettermiddag er ikke bare-bare. Det krever litt ekstra motivasjon og viljestyrke. Å slenge meg ned på en gressplen med en kald iskrem fristet en smule mer. Men jeg hadde allerede spist is på jobb (og en cookie og en liten donut ...), så jeg følte det var viktig å prioritere fornuftig. Så da dro jeg ned til kjellerdypet da, og jobbet hardt i en time på sykkelsetet. Angrer jeg? Overhodet ikke. Det var overraskende mange folk der til tross for været (altså over halvfullt), god stemning og super trening. Det er også noen uker siden sist, og jeg har savnet det. Jeg har også savnet PT-timene mine, men de gjenopptas heldigvis neste uke. Jeg har fem PT-timer igjen nå, og tenker å utnytte dem godt i juni. Nytt ...

Etter fem dager var det duket for en ny PT-time, og jeg gruegledet meg på vei til Elixia i ettermiddag. Det tok tre dager før jeg klarte å gå normalt etter forrige gang, og selv om jeg vet at det høyst sannsynlig ikke vil bli like ille igjen, var jeg litt nervøs for hva som ventet meg i dag og hvordan det ville gå. Heldigvis gikk det ganske greit. Jeg hadde en anelse om at vi ville fortsette med knebøy og markløft, og den anelsen var riktig. Jeg sørget for å være på plass litt i forkant av timen, så jeg kunne ta 10 minutters oppvarming på ellipsemaskin først, og var dermed varm i både trøya og kroppen da vi startet. Jeg elsker å gi meg selv ros når jeg synes jeg fortjener det, så derfor kommer det litt ros nå. Jeg løftet til sammen 5 tonn i dag. Først på markløft, 8 sett. De første og siste settene var på 30 kg (som nesten kjentes overraskende lett), og på det meste løftet jeg 55 kg. Selv om det var tungt for musklene, var det egentlig håndflatene som verket mest etter de løftene...

"Never miss a Monday" gikk ikke helt gjennom hos meg denne uka heller, til tross for alle mine gode intensjoner. Jeg hadde planlagt en zumbatime mandag ettermiddag - helt til jeg litt utpå formiddagen husket at jeg skulle på et 4-timers kurs i bokføring (av alle ting) den ettermiddagen. Da var det allerede for sent å rekke noe egentrening før kurset, og etter kl 21 var jeg alt for trøtt og utslitt. Det var med et lidende sukk jeg vinket farvel til zumbatimen da jeg innså dette. Kanskje neste mandag? I går kom også logistikk i veien i form av Andre Avtaler™, da jeg hadde gruppearbeid på skolen om formiddagen (og beklager, men trening om morgenen vil aldri være aktuelt for meg. Jeg trenger de timene til å ta igjen søvn), etterfulgt av en time i blodbanken for å gi blod. Det er veldig dumt å trene etter at man har blitt tappet for en halvliter, for da er ikke overskuddet på topp, man er litt svakere, blodtrykket er lavere og er man skikkelig uheldig kan man besvime. Nei takk. ...

Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, og kom meg ikke utendørs igjen før onsdag. Deretter valgte jeg å ta det rolig et par dager, for ingenting er dummere enn å presse kroppen før den er helt klar for det. Da blir man bare syk igjen. I går følte jeg meg imidlertid i ganske fin form igjen, så jeg avtalte en treningstime med en venninne nå i dag, tidlig på dagen. Vi dro til Fresh Fitness, hvor hun er medlem og kan ta med en venn gratis, i den tro at vi skulle dra på en styrketime med virtuell instruktør. Det viste seg å være feil, for Fresh Fitness har visst valgt å fjerne sine virtuelle gruppetimer uten å informere sine medlemmer om det eller oppdatere programmet på nettsidene sine. Ganske dårlig og uprofesjonelt, og planen gikk dermed i vasken. Heldigvis la vi raskt en ny plan, og basert på erfaringer fra tidligere styrketimer og PT-timer konstruerte vi vårt eget program med en kombin...

Spinning er definitivt best etter at de første ukene er over. De første rundene på sykkelsetet etter en lang pause (eller for første gang ever) kan være en smertefull opplevelse. Jeg husker det fra da jeg først begynte å trene, jeg husker det fra alle de gangene jeg har hatt litt for lange pauser, og jeg fikk nok en påminnelse i dag. Au. Rumpa mi. Jeg trodde jeg valgte en litt lettere spinningtime, ettersom den bare var 45 minutter lang, i stedet for de vanlige 60 minuttene. Jeg tror imidlertid instruktøren så dette som en grunn til å kjøre oss ekstra hardt, for hun ga oss ingen pauser, ikke engang etter pulstoppene. Mot slutten av timen var det ikke bare rumpa som hadde vondt, for å si det sånn. Dagens gode nyhet er at jeg har klart å holde meg under dagens kalorigrense, ifølge Lifesum, og det samme ble resultatet for i går. Det er oppløftende. Den store utfordringen begynner imidlertid i morgen. Da reiser jeg til København og blir der i 10 dager. Jeg vil prøve å holde litt av...

April så langt har vært pinlig sløv. Det må være godt og vel en uke siden sist jeg satte mine ben inne på ett av mine kjære Elixia-senter, kanskje nærmere to uker, til og med. Makan. I tillegg har det jo, som alle vet, vært påske, og påske betyr godteri. Huff og huff. Oppskrift på katastrofe, folkens. Det var på tide å ta seg selv i nakkeskinnet igjen, og jeg valgte denne dagen, av alle dager. Torsdag kveld, rett før jeg skulle til min andre av totalt fem nattevakter denne uka. Det hadde kanskje vært lurt å vente til disse fem vaktene var overstått og jeg kunne være litt mer opplagt, men egentlig ville det bare vært en litt slapp unnskyldning. Det går fint an å trene på kvelden etter nattevakt, så lenge jeg har sovet på dagen. I dag hadde jeg sovet lenge. Dessuten reiser jeg bort om en uke, så å vente til kommende mandag/tirsdag hadde vært fryktelig teit. No time like the present, som man sier. Det ble Carl Berner som fikk æren av mitt besøk i kveld (hvor jeg ble møtt av to veldig ...

Et raskt søk i bloggen forteller meg at det er en måned siden sist jeg var på yoga. Hjelpes. Ikke rart at jeg i økende grad har følt meg som en stiv og ugrasiøs potetsekk de siste ukene, og da skulle det jaggu bøyes og tøyes i dag. Jeg prøvde meg på en ny yogatime, med en ny instruktør. Ny for meg, i alle fall. Timen var hatha yoga, men den var likevel annerledes ann hatha yogaen jeg har vært vant med fra mine gamle "faste" timer på Colosseum. Denne timen var roligere og lettere, noe som strengt tatt passet meg utmerket etter et par netter på jobb og et generelt sløvt og umotivert energinivå. Det var faktisk bare såvidt jeg kom meg opp av senga tidsnok til å rekke den, og jeg slåss mot meg selv i minst et kvarter før jeg rørte på meg. Men det slutter aldri å være sant som man sier: Man angrer ofte på en treningsøkt man droppet, men man angrer ikke på økten man gjennomførte. Uansett hvor demotivert jeg har følt meg de gangene jeg har tvunget meg selv til Elixia, har jeg al...

Det ble ingen hviledag i dag. Det passet seg ikke slik. Jeg har jo ikke hatt en styrkeøkt hittil denne uka, og uka har ikke mange dager igjen. I morgen er det jo boksedag, og lørdag er spinningdag. No rest for the wicked. Styrkeøkten ble imidlertid en smule amputert. Jeg er imponert over hvor lenge årets Nyttårstrenerne har holdt ut, og fremdeles er det ganske fullt rundt apparatene om ettermiddagen. I tillegg til å ikke ha tålmodighet til å henge rundt og vente på at frivektene skulle bli ledige, fikk jeg også en smule klaus av alle disse menneskene (selv om noen av dem var fine å se på), så jeg droppet knebøy og markløft i dag. Klarte å nappe til meg en benkpress, i alle fall, og så var jo øvelsene med manualer relativt greit å få til. (Dagens rekord var 9 repetisjoner på skulderpress med 6 kg, mot forrige ukes 8.) For å kompensere mot den lettere amputerte styrkeøkten, la jeg inn en ekstra innsats på tredemølla etterpå. Jeg gikk for et 4x4-opplegg, men i realiteten ble det mer e...

Kom meg endelig tilbake til boksing i dag. Det er alt for lenge siden sist, med to ukers ferie, noen sykedager, og vanskelige prioriteringer i treningsprogrammet. Det var veldig ålreit å komme inn i salen og bli spurt om hvor jeg har vært i det siste, og samtidig bli ønsket velkommen tilbake med et stort smil. Aldri undervurder hva følelsen av tilhørighet kan gjøre for motivasjon. I fredagsboksingen er mottoet alltid at du ska gjøre deg fortjent til helga. Earn your weekend. Jeg mistenker at vi blir kjørt litt ekstra hardt på fredager, men det kan være jeg bare innbiller meg det fordi jeg nettopp har kommet derfra og er rimelig sliten. Jeg har definitivt gjort meg fortjent til helga. "Helg" for meg betyr denne uken jobb. Fem netter på rad står foran meg nå, og det ville være en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Kanskje til og med blank løgn. Natt til lørdag, søndag, mandag, tirsdag og onsdag skal jeg være på jobb, og deretter sove til langt utpå ettermiddagen påfølgend...

Med nød og neppe kom jeg meg ut døra i formiddag og ned til mitt lokale Elixia. Jeg har ikke egentlig trenet styrke på alt for lenge (over en uke og vel så det), og det var nok mye av grunnen til at det fristet så lite å gjøre det i dag. Alt blir liksom litt tyngre og kjipere når man ikke har gjort det på en stund, ikke minst fordi man er redd for at man nå skal være dårligere enn man var før. Komfortsoner er imidlertid til for å brytes, og jeg tvang meg avgårde. Etter ti minutters oppvarming på elipsemaskin begynte jeg med min første utfordring - benkpressen - og skulle du ha sett, jeg hadde grunn til å være redd. Jeg HAR blitt dårligere siden sist. Jeg kom ut av det med verdigheten i behold, og fullførte mine 3 x 9 på 27.5 kg, men det var med nød og neppe. På de siste par repetisjonene følte jeg nesten at ryggen min løftet seg fra benken mens jeg presset og kjempet for å få  opp den jævla stanga, men jeg kom altså i mål. Såvidt. Opprinnelig hadde jeg jo håpet at jeg skulle være...

"Huff nei, jeg tror jeg må kansellere boksetimen i dag, jeg er jo så støl og stiv at jeg nesten ikke klarer å bøye meg engang," tenkte jeg i ettermiddag mens jeg loffet omkring hjemme iført pysjbukse og utsatte alt husarbeidet jeg hadde planlagt (bortsett fra oppvask og klesvask, der kom jeg faktisk i mål, uten at det på noe vis er relevant for en treningsblogg, men nuvel). Jeg vraltet bort til mobilen for å avlyse timen, med en god porsjon skyldfølelse. Det var da jeg så hvor sent på ettermiddagen det faktisk var blitt, og at det rett og slett var for sent å kansellere timen. Ikke bare var det for sent å kansellere den - det var bare 25 minutter til timen skulle begynne. Væææ! Hvordan gikk ettermiddagen så fort? Uten å tenke noe mer over saken hev jeg meg rundt. Skiftet ut av pysjbuksa i en fei, slengte drikkeflaske og bokseutstyr i sekken, og jogget ut døra. I alt stresset glemte jeg hvor støl og stiv jeg var. Rart, det der. Jeg ville aldri i verden rekke å hente ut bil...