Uke 15 bygger noen seriøse muskler

Etter fem dager var det duket for en ny PT-time, og jeg gruegledet meg på vei til Elixia i ettermiddag. Det tok tre dager før jeg klarte å gå normalt etter forrige gang, og selv om jeg vet at det høyst sannsynlig ikke vil bli like ille igjen, var jeg litt nervøs for hva som ventet meg i dag og hvordan det ville gå.

Heldigvis gikk det ganske greit. Jeg hadde en anelse om at vi ville fortsette med knebøy og markløft, og den anelsen var riktig. Jeg sørget for å være på plass litt i forkant av timen, så jeg kunne ta 10 minutters oppvarming på ellipsemaskin først, og var dermed varm i både trøya og kroppen da vi startet.

Jeg elsker å gi meg selv ros når jeg synes jeg fortjener det, så derfor kommer det litt ros nå. Jeg løftet til sammen 5 tonn i dag. Først på markløft, 8 sett. De første og siste settene var på 30 kg (som nesten kjentes overraskende lett), og på det meste løftet jeg 55 kg. Selv om det var tungt for musklene, var det egentlig håndflatene som verket mest etter de løftene, og jeg vurderer å kjøpe meg treningshansker dersom dette er noe vi skal fortsette med (og det tror jeg kanskje det er). Her til venstre ser vi et utsnitt av arbeidsstasjonen min. (Det store, hvite vektloddet ser mer imponerende ut enn det egentlig er; det er bare 5 kg. Men det ser tøft ut da!)

På knebøy startet og avsluttet jeg også på 30 kg, og løftet 40 kg i mellom. Totalt 6 sett. Her sliter jeg litt med å komme så langt ned som treneren min vil at jeg skal komme uten å vippe framover, og jeg er usikker på om jeg mislykkes fordi jeg er litt for svak, fordi knærne ikke helt vil, eller fordi magen kommer i veien når jeg bøyer. Kanskje en kombinasjon. Uansett er det noe å jobbe med.

De to siste øvelsene husker jeg ikke hva hun kalte, men det var en skummel konstruksjon med kabler, vekter og håndtak. Der var fokuset ryggmuskler og kjernemuskulatur, og det gjorde jaggu vondt, det også.

Avslutningsvis fikk jeg hjelp til litt god strekk og uttøying, spesielt til ryggen, og det var utvilsomt dagens høydepunkt. Jeg savnet yogahjulet litt, og vurderer om jeg kanskje ikke må kjøpe meg et sånt til å rulle litt på hjemme. Burde vel kanskje kjøpe en yogamatte også da. Høres ut som en shoppingdag lurer rundt hjørnet.

Etter at økten var overstått følte jeg meg skikkelig sterk, sprek og frisk. Det gjorde ikke saken verre å komme ut i vårsola med en lett kjølig bris i det varme, røde ansiktet mitt. Jeg følte meg faktisk så bra at jeg gjorde noe jeg overhodet ikke har hatt lyst til å gjøre det siste året; jeg tok en selfie. Her er beviset:

Det er et positivt tegn på forbedring av helse (både fysisk og psykisk) at jeg nå klarer å se på et bilde av meg selv og ikke umiddelbart få lyst til å skrote over det med en sort tusj. Eller brekke meg i avsky. Joda, det er fremdeles langt igjen å gå til 2014-Vero, og enda lengre til det ultimate mål, men de siste månedene har vært solide steg i riktig retning, og det er oppmuntrende.

Kommentarer

Populære innlegg