Gå til hovedinnhold

Uke 15 bygger noen seriøse muskler

Etter fem dager var det duket for en ny PT-time, og jeg gruegledet meg på vei til Elixia i ettermiddag. Det tok tre dager før jeg klarte å gå normalt etter forrige gang, og selv om jeg vet at det høyst sannsynlig ikke vil bli like ille igjen, var jeg litt nervøs for hva som ventet meg i dag og hvordan det ville gå.

Heldigvis gikk det ganske greit. Jeg hadde en anelse om at vi ville fortsette med knebøy og markløft, og den anelsen var riktig. Jeg sørget for å være på plass litt i forkant av timen, så jeg kunne ta 10 minutters oppvarming på ellipsemaskin først, og var dermed varm i både trøya og kroppen da vi startet.

Jeg elsker å gi meg selv ros når jeg synes jeg fortjener det, så derfor kommer det litt ros nå. Jeg løftet til sammen 5 tonn i dag. Først på markløft, 8 sett. De første og siste settene var på 30 kg (som nesten kjentes overraskende lett), og på det meste løftet jeg 55 kg. Selv om det var tungt for musklene, var det egentlig håndflatene som verket mest etter de løftene, og jeg vurderer å kjøpe meg treningshansker dersom dette er noe vi skal fortsette med (og det tror jeg kanskje det er). Her til venstre ser vi et utsnitt av arbeidsstasjonen min. (Det store, hvite vektloddet ser mer imponerende ut enn det egentlig er; det er bare 5 kg. Men det ser tøft ut da!)

På knebøy startet og avsluttet jeg også på 30 kg, og løftet 40 kg i mellom. Totalt 6 sett. Her sliter jeg litt med å komme så langt ned som treneren min vil at jeg skal komme uten å vippe framover, og jeg er usikker på om jeg mislykkes fordi jeg er litt for svak, fordi knærne ikke helt vil, eller fordi magen kommer i veien når jeg bøyer. Kanskje en kombinasjon. Uansett er det noe å jobbe med.

De to siste øvelsene husker jeg ikke hva hun kalte, men det var en skummel konstruksjon med kabler, vekter og håndtak. Der var fokuset ryggmuskler og kjernemuskulatur, og det gjorde jaggu vondt, det også.

Avslutningsvis fikk jeg hjelp til litt god strekk og uttøying, spesielt til ryggen, og det var utvilsomt dagens høydepunkt. Jeg savnet yogahjulet litt, og vurderer om jeg kanskje ikke må kjøpe meg et sånt til å rulle litt på hjemme. Burde vel kanskje kjøpe en yogamatte også da. Høres ut som en shoppingdag lurer rundt hjørnet.

Etter at økten var overstått følte jeg meg skikkelig sterk, sprek og frisk. Det gjorde ikke saken verre å komme ut i vårsola med en lett kjølig bris i det varme, røde ansiktet mitt. Jeg følte meg faktisk så bra at jeg gjorde noe jeg overhodet ikke har hatt lyst til å gjøre det siste året; jeg tok en selfie. Her er beviset:

Det er et positivt tegn på forbedring av helse (både fysisk og psykisk) at jeg nå klarer å se på et bilde av meg selv og ikke umiddelbart få lyst til å skrote over det med en sort tusj. Eller brekke meg i avsky. Joda, det er fremdeles langt igjen å gå til 2014-Vero, og enda lengre til det ultimate mål, men de siste månedene har vært solide steg i riktig retning, og det er oppmuntrende.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 36 tilbake i spinningsalen

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen.

Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av dett…