Det berømte nakkegrepet

Jeg kan ikke feie under et teppe at jeg har blitt sløv over de siste tre ukene. Sammenlignet med tidligere i år har denne siste perioden vært direkte pinlig. Jeg frykter at det å nå den store milepælen i slutten av mai kan ha gjort meg litt mer avslappet enn hva godt er - det er jo ikke som om jeg ikke fremdeles har en lang vei igjen mot komfortfasongen.

Derfor tok jeg en beslutning i dag, nå som jeg faktisk har litt ekstra penger på bok. Jeg signerte kontrakt med en personlig trener (PT). De neste fire månedene skal jeg betale et avdrag på nesten 3000,- per gang, og i bytte mot dette får jeg 20 PT-timer. Jeg møtte PT-en min med det samme jeg luftet for damen i skranken hva jeg tenkte på (etter en time med spinning, forøvrig), og han viste seg å være en effektiv kar. Rett inn på kontoret med seg for å få en sånn bodyscan, slik at vi vet hvilket utgangspunkt vi har. Det peneste jeg kan si om resultatet på den bodyscanen er at jeg er veldig sterk i bena, og har normal mengde proteiner og mineraler i kroppen. I motsetning til bodyscanen jeg tok tidligere i vår, viste denne her at jeg har normal mengde kroppsvann, så hurra for det også. Da alle tall og faktorer og kurver var evaluert og vurdert av datamaskinen, plasserte den meg på dertil egnet sted i kategorien "Livsstil" - her stod det mellom Normal, Utrygg, Risiko og Høy risiko. Jeg havnet på Utrygg, og i så måte kunne det jo vært langt verre. Ikke det verste utgangspunktet i verden, altså. Tross alt.

Etter bodyscanen avtalte vi at han kontakter meg i august, når han er tilbake fra ferie, så iverksetter vi Prosjekt Vero 3.0 da. I mellomtiden fikk jeg en utskrift av en kostholdsplan som jeg skal prøve å følge, mens jeg fortsetter med mine gruppetimer og joggeturer rundt Sognsvann. Den kostholdsplanen ser streng ut, og jeg stiller meg tvilende til hvor godt jeg vil klare å følge den, men jeg må jo prøve. Men salat med tunfisk og reker til lunsj? Glem det. Æsj. Og når skal jeg liksom ha tid til alle disse mellommåltidene? Spennende.

Jeg likte PT-en min, da. Alexander, heter han, og hadde godt humør og bra humor. Vi spøkte mye sammen, og jeg tror jeg kan tåle 20 timer med ham uten å ville plante ham fem meter ned i bakken ved hjelp av en spade og et balltre. Jeg er spent på hva slags treningsprogram han har tenkt å kjøre meg gjennom disse to timene i uken vi skal ha sammen denne høsten, og jeg er særdeles spent på hvordan han skal motivere meg for å følge denne kostholdsplanen slavisk.

Ja, dette blir spennende, dere! Følg med!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening