Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2016

17 økter: Uavgjort

Så den opprinnelige planen om å klokke inn flere økter enn jeg gjorde i januar i fjor, ble skrapet. Faktisk klarte jeg bare med et nødskrik å nå samme antall, men jeg var jo allerede innstilt på at det ville være sannsynlig nå som januar ble avsluttet med fire nattevakter. Ingen krise her i gården, altså.

Fredag og lørdag utgikk som treningsdager fordi jeg sov for lenge, og ville vært nødt til å stresse litt i overkant mye for å rekke trening før sentrene stengte. Derfor var jeg ekstra innstilt på å komme meg til Elixia i dag, for en siste januarinnspurt - og innspurt ble det.

Jeg var trøtt og energiløs etter tre nattevakter, så tanken var å kjøre det lett. Det viktigste er, som alltid, å komme ut døren og faktisk gjøre noe. Men som vanlig ble jeg mer motivert da jeg først hadde kommet dit, og tok 20 intensive minutter på elipsemaskinen før ytterligere 20 grusomme minutter på tredemølla. Jeg klarte å "løpe" 2,2 km i løpet av de minuttene, og synes det er helt greit.

Til slut…

Spinning og tacomiddag

I dag kom jeg meg ut døren med et nødskrik. Jeg hadde booket en time spinning kl. 17:15, og var fryktelig nære å kansellere den en time i forveien der jeg lå komfortabelt og dovent under to pledd på sofaen og koste meg med enda en episode av Orange is the New Black. (Heldigvis er jeg snart ferdig med siste sesong, så kan jeg omsider bli kvitt denne avhengigheten.)

Samtidig kunne jeg jo ikke bryte min gode treningsflyt som jeg nå har holdt gående siden onsdag i forrige uke, og hvis jeg skal nå 17 økter i januar ville det være skikkelig teit å droppe trening den siste ettermiddagen før nattevaktmarerittet begynner. Så jeg kom meg opp av sofaen med et lidende sukk, skiftet fra min deilige, slække pysjbukse og slepte meg ut i vinterkulden.

Veien til Barcode virket uendelig lang, selv om turen strengt tatt tar meg knappe ti minutter. Trappene opp til brua over toglinjene føltes ekstra høye. Jeg savnet sofaen, men heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom den strabasiøse rusleturen og kom in…

Vondt i dag

Da jeg stod opp i morges skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde vondt i enkelte muskler og kroppsdeler, primært på venstre side. Alt jeg gjorde i går var jo å danse, og dagen før var spinning. Ingen store, tunge, uvante styrkeøvelser som tilsa at jeg burde være så støl og ha så vondt.

Så kom det til meg. Dansing var ikke den eneste treningen jeg gjorde i går, det var bare det eneste jeg tenkte på som trening. Mandag og tirsdag var jeg på kurs i forbindelse med jobben, som omhandlet forebygging og mestring av aggresjon (vanlige forekomster på arbeidsplassen min). Blant annet omfattet kurset noe praktisk, fysisk ferdighetstrening som gikk på et par enkle, grunnleggende teknikker for selvforsvar. Denne øvingen var faktisk en aldri så liten treningstime i seg selv, og jeg brukte muskler som jeg kanskje ikke bruker så veldig ofte. Det ble også momenter hvor jeg deiset i gulvet, fordi vi øvde på å legge hverandre ned i et låst grep, og det kan nok forklare hvorfor spesielt yttersiden av venstre…

Jazzdans

Jeg besøkte nok en gammel kjenning i dag. Noe av rutinen var ny, noe var kjent, og instruktøren var like kjent og sprudlende som jeg husket henne. Det føltes litt som å komme hjem.

En time med jazzdansing er ingen spøk. Her var det full rulle fra start til slutt, og hjertet fikk virkelig kjørt seg. Igjen. Jeg tror kanskje det begynner å bli litt mer vant til det nå, og er i ferd med å komme tilbake til sin gamle storhetstid som det hadde for et par år siden. Alle musklene i kroppen hater meg fremdeles, men jeg tror hjertet kanskje er litt takknemlig.

Grammene forsvinner på treningssenteret, kiloene forsvinner på kjøkkenet. Det har jeg hørt egentlig ganske ofte i det siste, og er jo ikke egentlig noe nytt. "You can't outexercise a bad diet." Dette er kanskje jeg selve poster-jenta for, og jeg sliter veldig med akkurat dette. Trening kan jo være gøy. Å styre unna sjokolade, snacks og junk food er ikke gøy. Likevel har jeg stort sett klart å gjøre nettopp det, nå i den sist…

Småsyk?

Lurer på om jeg kanskje er i ferd med å bli litt syk. Kronisk hodepine, snufsete nese, litt generelt slapp form, og nå sist et snev av sår hals. Synes også jeg kjenner litt i overkant mye press i bihulene. Æsjda. Håper det gir seg, i stedet for å eskalere.

Småguffen form til tross, jeg kom meg på spinning i dag. Kan jo ikke slæcke hvis jeg skal bryte fjorårets januar-rekord på 17 treningsøkter. Etter i dag har jeg fire økter igjen for å nå opp til samme nivå, som er et minimum. Det kan tenkes jeg vil si meg fornøyd med 17, ettersom vi da har kommet til helgen hvor jeg skal jobbe fire nattskift. Vi vet jo alle hvor tungt jeg har for å trene under og etter nattskiftene mine. Så hvis jeg klarer å klokke inn 18 økter denne måneden, skal jeg være superglad, men jeg har bestemt meg for å være fornøyd med 17 også.

Ikke minst fordi det vil bli mye lettere å knekke rekorden for antall økter fra februar i fjor. Februar 2016 skal definitivt bli bedre.

Speedblogging

Jeg har ikke tid til å blogge. For travel med jobbkurs og selve treningen og min nyeste TV-obsession (Orange is the new black), og litt med å pleie den litt plagsomme hodepinen.

Men jeg var altså på zumba i dag, og det var gøy. Jeg kan nå kjenne igjen og huske såpass mye av trinnene at det begynner å bli mindre forvirrende, og dermed morsommere. Gleder meg allerede til neste gang. Fem treningsdager på rad. Jeg er fornøyd.

For varmt

Jeg dro på en time yoga i dag. Det var første gang jeg dro på yoga på Colosseum etter oppussingen, hvor den nye yogasalen er plassert rett bak inngangsportene, og hele veggen og døren som vender mot inngangen består av glass. Det liker jeg ikke, og har derfor unngått å dra dit. Hvem har lyst til å stå framoverbøyd og i alskens uflatterende posisjoner rett foran en glassvegg hvor alle som er på vei inn og ut av senteret kan se på deg? Nei takk.

Likevel valgte jeg altså å prøve. Det var lørdag, og dermed begrenset utvalg av timer på mitt lokale senter, og jeg hadde ikke vært på yoga på lenge. Jeg følte jeg trengte det.

Da jeg kom dit, var jeg heldig. Jeg fant meg en plass nesten lengst inne i salen, helt på motsatt side av det ekle displayvinduet. Score! Dette kunne jeg leve med. Så la jeg merke til hvor varmt det var der inne, og det var alt for varmt for meg. Ikke badstue-varmt, men det må ha vært minst 24 grader eller mer (jeg er fryktelig dårlig på å vurdere temperaturer, men antage…

Litt mer styrke

Jeg dro tilbake til den gode gamle Power-timen i dag. Kjente, trygge (og ikke minst anstrengende) styrkeøvelser med en kjent og god instruktør. Good times!

Lette vekter, mange (maaaaaange!) repetisjoner, alle muskelgrupper. Biceps, triceps, forside lår, bakside lår, sete, rygg, skuldre, mage. Jeppsann. Ingen nåde. En hel times hard jobbing. Men lette vekter da, heldigvis. Noe annet ville ikke vært mulig med alle de hundre tusen repetisjonene. (Mulig jeg overdriver litt, men det er vi jo vant til.)

Det er fredag. Fredag betyr helg. Helg betyr snacks. Jeg valgte likevel å være flink da jeg dro innom butikken etter treningen, og kjøpte klementiner i stedet for ostepop (som jeg har hatt cravings for i flere dager). Hurra for en liten dose viljestyrke til grevens tid!

Jeg har sånn halvveis satt meg som mål at jeg skal ha flere treningsdager denne måneden enn jeg hadde januar i fjor. Det kan gå, men bare hvis jeg kommer meg på trening hver dag i en uke til. Derfor har jeg tenkt å prøve på d…

Dobbel dose

Jeg har hatt så dårlig samvittighet over alt det usunne jeg spiste i løpet av helgen i Danmark, at jeg i dag valgte å booke meg inn på to timer hos Elixia. Først en time spinning, etterfulgt av det jeg trodde var en time pilates, men som viste seg å bare være 45 minutter. Men læll, total treningstid på 1 time og 45 minutter er ikke dårlig.

Spinningtimen var god, med en fin blanding intervaller, hurtigtråkk og styrketråkk. Jeg var først overrasket over at salen var nesten full, men så kom jeg på at det var ettermiddag og at vi fremdeles er i januar. En del holder fremdeles på nyttårsforsettene sine om å trene mer. Jeg fikk pulsen godt opp, men lå nok ikke helt oppe i 85% og høyere, som jeg burde. Årsaken til dette er irriterende: Jeg får vondt i føttene. Jeg må ta det litt rolig fordi etter en stund begynner det å verke under fotbladene. Dette gjelder ikke bare i spinning, men i alt jeg gjør hvor jeg ikke kan bevege en del på føttene underveis (dans går for eksempel helt fint). Det å h…

Backtracking, del 2 (Et garderobemareritt)

Etter en langhelg i Danmark som resulterte i en hel uke uten trening, klarte jeg å komme meg ut døra en iskald formiddag nå sist onsdag. Det er alltid en utfordring i disse tider, men det hjalp at jeg nettopp hadde hatt to timer forelesning på skolen og derfor allerede var på farten. For å være sikker på å ikke bli grepet av latskap, dro jeg hjem fra skolen, pakket om sekken og dro rett ut igjen. Best å bare få det hele overstått med det samme.

Etter litt chatting med kjæresten, som fortalte at han skulle ta med en skoleklasse i svømmehallen den ettermiddagen, ble jeg inspirert til å svømme. Det hadde jeg ikke gjort siden i sommer, og det måtte vel begynne å nærme seg et år siden sist jeg benyttet meg av medlemskapet til Domus Athletica (treningssenter for studenter), som jeg har kun for å bruke bassenget. (Med tanke på hvor sjeldent jeg bruker det, og at de nylig satte opp prisene, burde jeg vel egentlig vurdere å si opp dette medlemskapet. Det er oppe til vurdering.)

Så falt altså v…

Backtracking, del 1

Blogging ble lagt på is litt, så nå er det på tide å få logget de siste treningsøktene.

Jeg klarte ikke å snu døgnet etter siste nattevakt, hvilket betydde at jeg ikke sov natt til onsdag 13. januar. Klokken 5 om morgenen bestemte jeg meg dermed for å dra på en morgentime på Elixia, fram til skolen begynte kl 08:30. Det ble halvannen time totalt. Først spinning fra 06:30 til 07:30, så core-trening fra 07:30 til 08.

Core-treningen var brutal, hadde ikke en eneste pause mellom øvelsene, og het ABSolution. Navnet på timen gir mening. Jeg følte meg som en slapp gullfisk i en sal full av veltrente Arnold Schwarzenfisk. Magemusklene som de andre rundt meg demonstrerte i en del av øvelsene gjorde meg grønn av sjalusi (men det syntes ikke, fordi jeg allerede var så rød av anstrengelse). Men jeg hang med og gjennomførte så godt jeg kunne, og fikk da uttelling for det på mitt lille, puslete nivå.

Ikke så aller verst grytidlig om morgenen etter en natt uten søvn.

Frust!

Okay.

Så i løpet av den siste uken har jeg vært på trening fem ganger. Ordentlig trening, med høy puls og svetting og krøplende stølhet. Jeg har i stor grad holdt meg unna snop og snacks, og dårlig mat. Jeg har vært flink til å drikke vann. Likevel har jeg gått OPP i vekt. Mer enn de 2-300 grammene jeg nevnte for et par dager siden. I dag hadde dette tallet plutselig flydd opp til halvannet kilo!

Satan i helvete.

Ingenting, absolutt ingenting, er mer demotiverende enn å gå opp i vekt når du er flink til å trene og spiser bedre enn du har gjort på lenge. Hva er vitsen med å fortsette da, liksom? Det hjelper jo åpenbart ikke, og kroppen virker fast bestemt på å gå videre opp uansett hva jeg gjør. Så hvorfor kjempe? Hvorfor legge til rette for flere skuffelser? Hvorfor ikke bare gi slipp og akseptere at jeg kommer til å være en motbydelig hvalross resten av mitt liv?

Sånn, det var frustrasjonen og selvhatet for i dag. Forvent mer av det i fremtiden. Det positive er at jeg ikke oppdaget d…

Nå dør jeg

Gårsdagens styrketrening gjorde meg overraskende støl i dag. Det merket jeg da jeg stod opp kl. 17, etter å ha jobbet hele natten etterfulgt av ca 7 timers søvn. Det var kaldt og mørkt der jeg lå under dyna og begynte å komme til live igjen, og jeg syntes fryktelig synd på meg selv. Kroppen verket og jeg var trøtt, og tenkte at etter fire dager på rad hadde jeg jo kanskje gjort meg fortjent til en hviledag.

Så kom jeg til å tenke på neste uke. Mandag, hvor jeg skal direkte til skolen etter nattevakten for å ha fire timer forelesning. Da blir det sent i seng, og jeg vil sannsynligvis trenge å sove helt fram til jeg skal på jobb igjen. Tirsdag, hvor jeg skal døgne etter den siste nattevakten, men likevel skal prøve meg på en 45-minutters spinningtime, mye fordi jeg trenger å holde meg aktiv for å ikke sovne for tidlig. Onsdag, hvor jeg absolutt skal trene et eller annet på formiddagen, før jeg går ombord på en båt som skal ta meg til Danmark. Og torsdag, fredag, lørdag og søndag, hvor j…

Fjerde dag

Jeg har nå fullført min fjerde dag med trening i år. Fire dager på rad hvor jeg har presset meg ut i kaldt og guffent vær for å bli varm og svett inne på Elixia. Nå kommer imidlertid ildprøven, for i natt skal jeg tilbake på jobb, og skal jobbe de neste fire nettene. (Uuuuuggghh.) Det kan gå hardt ut over treningsmulighetene, særlig når mitt nærmeste Elixia-senter stenger tidlig i helgene, som betyr omtrent samtidig som jeg våkner etter å ha sovet hele dagen. Jaja. Hvis jeg var på utkikk etter en syndebukk for mine stadig forverrede treningsvaner i fjor, så har jeg en god kandidat i jobben min.

Enn så lenge skal jeg i alle fall være fornøyd med disse siste fire dagene. I dag dro jeg tilbake til en time jeg en gang pleide å dra fast til, men som jeg ikke har vært på siden en eller annen gang i 2014. Nemlig en gruppetime med styrketrening som heter Power. Det var gledelig å se igjen en gammel kjenning av en instruktør, når så mye annet hele tiden er i forandring, og det var hyggelig å v…

Fy satan så kaldt det er!

Når det snør og er minus ti grader ute, er det lite som frister mer enn å balle seg inn i tre pledd i sofakroken med Netflix og en kopp kakao. Jeg har en haug med både serier og filmer som venter på å bli sett, og jeg har til og med intet mindre enn TO varmeflasker som passer fint oppå magen og bak ryggen. Aaaaahh.

Men dengang ei. Det er nå eller aldri, så trening måtte det bli. Jeg hadde booket meg på pilates i dag, og det skulle jeg satan dundre meg gjennomføre.

Pilates er litt som zumba for meg. Når jeg hører ordet og tenker på timen, så innbiller jeg meg at det er ganske lett trening som kanskje ikke gir så mye utbytte. (Muligens fordi Fitocracy er særdeles gnien på poengene for en time pilates, kontra for eksempel en time med diverse styrketrening.) Men når jeg er i salen og ligger der på ryggen og veiver med beina mens jeg prøver å løfte overkroppen et par centimeter opp fra gulvet, så kjenner jeg virkelig at musklene jobber. Spesielt magen og ryggen. Og jeg kjenner det fremdele…

Det finnes håp

Jeg nølte lenge ved siden av vekta i garderoben på Elixia Colosseum i dag. Skulle jeg våge? Sist jeg sjekket var før jul, sånn omtrent femti tusen kalorier tidligere, så hvordan ville det se ut i dag? Etter en evighet (cirka ti sekunder i realiteten) dristet jeg meg på. Det er tross alt bedre å vite hvor ille tilstanden er, før man begynner å fikse den. Ellers kan man jo ikke sammenligne.

Konklusjonen var at alt håp er faktisk ikke ute. På et eller annet mirakuløst vis har ikke julen veiet meg ned så mye som jeg fryktet. Jeg er fremdeles 4 kg unna utgangspunktet i 2012, og kanskje halvannet kilo tyngre enn jeg var før ribba, før marsipanen, før sjokoladen, før ostepopen, før kalkunbrystet, før fløtepotetene, før sjokoladekaken, før julebrusen, før krumkakene, før pepperkakene, før de brente mandlene og før riskremen. Jepp, det var sinnsykt, og jeg kan virkelig ikke forstå at jeg ikke har lagt på meg minst 5 kg etter de to ukene. Nesten hver kveld i løpet av julen gikk dansken og jeg e…

Help me 2016, you're my only hope

Mitt første innlegg fra i fjor ble avsluttet med følgende uttalelse:

"2015 skal bli et bedre år enn 2014.
Det kan jo strengt tatt ikke bli verre."

Tillat meg et aldri så lite LOL over optimismen jeg viste der. Sannheten var at det kunne faktisk bli verre, og 2015 landet pent inn som det året hvor jeg slurvet mest med både trening og kosthold siden jeg først begynte å trene skikkelig i 2012. Treningsmengden- og motivasjonen har vært særdeles ustabil og til tider minimal i løpet av 2015, og kostholdet fortjener en skammekrok. Jeg har gått opp mer i løpet av 2015 enn jeg gjorde året før (mest over det siste halvåret), og totalt har dette satt meg tilbake til bare noen få kilo under der jeg var i utgangspunktet. (Kanskje verdt å notere at sist jeg veiet meg var før jul, så det er sannsynlig at jeg nå er totalt tilbake til utgangspunktet, kanskje til og med over. Gudbedre.)

Når jeg sier utgangspunktet, mener jeg altså for fire år siden. Alle de kiloene jeg jobbet så hardt for å b…