Svetteperler for svin

Tid: To timer Lengde: Ca 1 mil Antall fall med publikum: 1 Antall fall hvor jeg ikke kom meg opp igjen: 1 Antall fall som medførte moderate til alvorlige skader: 1 Antall hyl i dødsangst: Uvisst, grunnet blackout Antall nedoverbakker: FOR MANGE Dette var altså den store skidagen. Jeg hadde bestemt meg for å starte på Sognsvann, slik jeg har gjort ved mine tidligere to skiturer, og følge lysløypa derfra helt til Ullevålseter. Den løypa består nemlig utelukkende av oppoverbakker eller flate strekninger, og det fungerer jo veldig godt med min intense angst for nedoverbakker. Fra Ullevålseter skulle jeg videre til Frognerseter, etter en liten rast på kaféen med en halvliter vann og en kopp kakao (kanskje verdens beste kakao, forøvrig). Jeg hadde nemlig fått høre av en kollega at turen fra Ullevålseter til Frognerseter også består utelukkende av oppoverbakker, så det passet meg meget bra. Da jeg skulle dra videre fra rasten min var jeg en smule usikker på veien; jeg hadde jo aldri...

Jeg var så stolt, så stolt, da jeg kom meg avgårde på en liten skitur i romjula. Mine årlige ambisjoner om mange skiturer i løpet av vintersesongen begrenser seg vanligvis til bare én tur, hvis jeg i det hele tatt kommer så langt. Derfor var jeg ekstra stolt da jeg i dag klarte å komme meg ut på nok en skitur, kun litt over en måned etter forrige gang. Romjulsturen ble den eneste skituren jeg kunne skryte på meg for 2012, men nå ser det mer optimistisk ut for 2013. Og selv om dette friskus-opplegget antagelig hadde vært mer behagelig dersom jeg hadde hatt skikkelige, varme turklær, så klarer jeg meg tålelig greit med det jeg har, også. Denne gangen klarte jeg til og med å lure med meg noen andre, etter å ha etterlyst friskuser på fjasboka. Det ble ikke en lang tur, for svaret kom litt utpå dagen og jeg hadde allerede andre planer for ettermiddagen, men vi rakk litt over en time. Jeg fikk jobbe hardt da jeg kavet meg oppover den ene lange bakken etter den andre, men den høyeste puls...

Ski, folkens. Det er galskap, det. Man fester et par glatte planker til beina og skal liksom klare å bevege seg framover, oppover og nedover med denne dødsfella på seg, og samtidig styre når det dukker opp svinger. Svingene kommer selvfølgelig vanligvis i en bakke, sånn bare for å ytterligere øke risikoen for livstruende skader. Med dødsforakt tok jeg i dag med meg skiene opp til Sognsvann. Disse kjære, gamle skiene som har nytt en behagelig og rolig pensjonisttilværelse i nærmere fire år. Jeg var litt gira, litt nervøs, men mest av alt spent. På vei til Sognsvann satt jeg og undret på hvor mange ganger jeg kom til å tryne i løpet av turen, og hvor sakte jeg kom til å bevege meg; ikke fordi jeg skulle være lat og holde pulsen nede, så langt derifra - men fordi jeg er livredd nedoverbakker når jeg har ski på beina. Særlig hvis det er svinger. Det har aldri gått bra før, og selv om jeg så langt har sluppet unna med både liv og helse i behold, knyter det seg i magen når jeg tenker på å ...