Svetteperler for svin

 Etter den lengste pausen denne bloggen noen sinne har hatt, dypper jeg igjen tærne inn i den digitale sfæren og deler alle mine topper og bunner siden sist. Når sant skal sies, så har det mest vært bunner.  Siden sist har vi flyttet til en rimeligere leiebolig. I utgangspunktet tenkte vi dette ville være bra for helsa; det er lenger ut fra byen, nærmeste dagligvarebutikk er minst 15 minutters hurtig gange unna, og den lokale rutebussen går kun hver halvtime. Vi tenkte dette ville motivere oss til å gå mer, og dermed øke hverdagsaktiviteten. Jeg er redd det har hatt motsatt effekt.  Den reduserte tilgjengeligheten har kun gjort at vi planlegger innkjøp mer enn før (f.eks. på vei hjem fra jobb i byen), og de gangene hvor vi ikke har planlagt godt nok, har vi alt for ofte endt med å bare bestille noe take-out levert hjem. Det finnes både en Peppes og Pizzabakeren en snau 10 minutters kjøretur unna, samt en indisk restaurant som lager skikkelig god mat, og alle tilbyr leveri...

Så ble det ingen flere treningsøkter før ferien, men jeg er ikke overrasket. Motivasjon og energinivå har lenge ligget i underskudd, og jeg befinner meg for tiden i en tilstand hvor jeg er fornøyd med hva enn jeg klarer, om det så bare er å gå en tur til butikken. Alt i alt må jeg vel bare innrømme for meg selv at formen - spesielt depresjonen - kun gradvis blir verre, og snart må jeg kanskje akseptere at jeg aldri vil klare å komme tilbake til de gode rutinene jeg hadde for 4-5 år siden (herregud, allerede?). Det er litt trist å tenke på. Jeg føler meg nesten som en krøpling. I det minste har jeg ikke vært helt inaktiv i løpet av ferieperioden. I løpet av de 12 dagene i Hellas svømte jeg en del, på det meste en halv kilometer daglig, ute i relativt strie bølgeskvulp i havet. Jeg fikk meg også en solid kondisjonsøkt da jeg bela meg ut på en 45 minutters gåtur i bratt oppoverbakke for å få se et 2500 år gammelt tempel til gudinnen Afaia. Dette var riktignok bare én dag, men hver dag t...

Over tre uker siden forrige treningsøkt, og slettes ikke etter planen. Jeg feilet altså igjen. Sukk. MEN ... I det minste har jeg trenet i mai i år. Det gjorde jeg ikke i fjor, eller i alle fall blogget jeg ikke om det. Så det er vel en aldri så liten seier. Kanskje. Psykdommen har vært kraftig den siste måneden. Jeg har blitt delvis friskmeldt av fastlegen til å jobbe et par (kortere) dager i uken, på dagtid, og det har tatt mye av det lille jeg har hatt av energi. Når folk flest hører om depresjon, tenker de kanskje mest på at pasienten er mye trist og nedstemt (og det stemmer jo forsåvidt). Mindre kjente symptomer er apati, mangel på livslyst, selvhat og ekstrem selvkritikk, dårlig samvittighet for alt og ingenting, manglende evne til initiativ, og ikke minst mindre energi. Hver ting krever en innsats, alt fra å ta en dusj og å kle på seg, til å lage mat og betale regninger i nettbanken. Noen dager er verre enn andre, mens noen er bedre. I dag har jeg hatt en sånn dag som er...