Svetteperler for svin

Hurra, det er vinter! Jeg har registrert at vinter ikke er den mest populære årstiden blant de fleste, men så lenge den er hvit, og ikke grå, synes jeg egentlig at den er ganske fin. Utrolig nok, min late og makelige bakgrunn tatt i betraktning, er jeg veldig glad i vinteraktiviteter som ski og skøyter; det blir bare alltid litt mye tiltak for å faktisk gjøre det. Men ikke nå lenger! I dag kom jeg meg til skøytebanen i Spikersuppa, sammen med en venninne som svarte på min kontaktannonse på facebook i grevens tid. Det har vært minst tre år siden sist jeg hadde skøyter på bena, så jeg var litt spent og smånervøs, men det jo gikk jo egentlig ganske bra. Jeg falt bare én gang, og det var kun fordi en fjortis deiset rett inn i meg i høyt tempo, uten evne til å bremse eller svinge unna. Det er mulig jeg må få en av ortopedene på jobben til å se på hånden min i morgen, men den tid, den sorg. Det ble en del runder på isen over en times tid, og det var gøy å kjenne hvor mye tryggere jeg var...

For variasjonens skyld bestemte jeg meg i dag for å bli med noen venner av meg for litt skøytegåing, i stedet for å dra til gymmen. Variasjon i treningsform skal være bra, har jeg hørt. Så 12.40 hoppet vi på en buss til Leangen ishall, og boltret oss på skøytebanen der i nesten tre timer. Det var smertefullt, det var slitsomt, og det var gøy. Med ett år siden sist jeg snørte fast skøytene på bena, var jeg ikke helt trygg, og det krevde sitt av både muskler og balanse å holde seg på oppe samtidig som å ikke la babyene som kravlet rundt på fire suse forbi. Jeg unnslap hele aktiviteten med kun ett fall. Det var på et tidspunkt hvor jeg begynte å øke litt tempo, følte jeg begynte å få litt flyt, og ble litt overmodig. Plutselig lå jeg der så lang jeg var, med lufta litt slått ut av meg. Au. Men det kunne sikkert gått verre. Det ble en del pauser, både korte og lengre, og en höjdare var da min venninne tok fram både kakao og kopper til alle, og brownies og appelsin og Kvikk Lunsj. Nam. Til ...