Svetteperler for svin

Tirsdag var tiltenkt styrketrening. Nå er det jo nesten en hel uke siden sist. Må ikke glemme styrken, jeg prøver jo tross alt å bli mindre pinglete, ikke mer. Imidlertid begikk jeg den fatale nybegynnertabben å besøke Elixia midt i den mest hektiske tidsperioden, hvor folk flest tar en treningsøkt - klokken seks om ettermiddagen. Dårlig planlegging fra min side, høyst urut, men slik ble det. Dette resulterte i en nesten håpløs jakt på en ledig benkpressbenk (heter det det?), som jeg omsider rett og slett ga opp. Jeg var ikke tålmodig nok til å stå og henge rundt benkpressbenkene for å vente på at en skulle bli ledig, og hver gang jeg gløttet bortom for å se om situasjonen hadde bedret seg, ble jeg skuffet. Det ble derfor ingen benkpress i dag. I stedet kjørte jeg på med litt tyngre ammo på det jeg fikk til av trening med manualer. Både triceps og biceps fikk en økning fra 10 til 12 kg (repetisjonene ble til gjengjeld halvert, men det skal visstnok være bedre med færre og tyngre re

Mandag igjen da. Det betyr spinning. Spinning betyr svetting. Denne gangen klarte jeg å tyne meg selv såpass at det rant litt ned fra panna. Imponerende, og litt tøft, men også himla plagsomt. Jeg hadde lyst til å gripe tak i håndkleet og tørke meg hvert 30. sekund. I stedet begrenset jeg meg til sånn ca annethvert minutt. Det håndkleet ble ganske fuktig etter hvert. Yey! Før jeg dro på spinning hadde jeg hodepine, så jeg vurderte å ikke dra. Lurt av meg å ikke feige ut, for hodepinen forsvant faktisk i løpet av timen. Kanskje det eneste jeg trengte var litt frisk luft og en god treningsøkt? En stor drikkeflaske vann skadet vel heller ikke. Moralen er i alle fall: Litt hodepine er ingen grunn til å droppe treningen. Den kan faktisk gjøre deg bedre.

Greit, jeg innrømmer det: Jeg er en dårlig blogger. Jeg trener og trener, men blir bare sløvere når det gjelder å skrive om det. Det er kanskje på tide å innse at etter noen år med blogging er det begrenset hvor interessante innlegg man kan produsere over samme tema. Kanskje jeg rett og slett burde begrave treningsbloggen, og heller starte en helt ny, fresh "livsstilsblogg" (eller hva enn hipsterne kaller det nå for tiden), hvor jeg lirer ut av meg alt relatert til både trening, kosthold, (mangel på) døgnrytme, mentale utfordringer, sykdom og diverse? Den kunne hete noe sånt som "Alt som er galt med livet mitt" eller noe i den duren. Kanskje? Eller kanskje rett og slett slutte å blogge? (Gisp!) Enn så lenge snubler jeg innom Svetteperler en gang i blant, om så bare for å si "Heisann, jeg har vært på trening altså, jeg har ikke gitt opp ennå!" Det er egentlig ganske utrolig. At jeg ikke har gitt opp, altså. Jeg burde gitt opp for lengst, tatt i betrak