Svetteperler for svin

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

Våren og sommeren er alltid de kjappeste årstidene. Jeg synes det nettopp var påske, og nå er det allerede straks andre uke i juni? Galskap. Noe annet som er galskap er at løpetreningen fremdeles pågår. Fire ganger i uken. Siden sist har jeg klart å løpe i 30 minutter uten pause på min laveste hastighet (6.5), og i går klarte jeg 25 minutter uten pause på 6.9. Målet for denne runden er å klare 30 minutter på 6.9, og så går jeg i gang med å bygge meg opp til å gjøre det samme på 7.0. Jeg blir jo sprø hvis jeg bare gjør akkurat det samme hele tiden, så det er ikke hver økt jeg går for å holde ut lengst mulig i én hastighet. Minst halvparten av gangene løper jeg kortere og hyppigere intervaller, da gjerne på enda høyere hastighet. Det beste jeg har klart hittil er 1 minutt på 8.5, og 30 sekunder på 9.5. Jeg tror 10.0 ligger og lurer like borti svingen, men jeg vil ikke satse for hardt for tidlig. Strengt, regulert kosthold er noe annet som fremdeles pågår. Jeg unnlater jevnt over å ...

Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri? Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi ...

For et par uker siden var jeg litt nedbrutt. Etter en måned hvor jeg stort sett hadde gått mer opp i vekt enn ned, og hvor jeg manglet viljestyrke til å ta meg sammen, føltes det hele nogenlunde håpløst. Jeg var skuffet over meg selv, og over hva jeg ikke hadde oppnådd. Det var en litt kjip dag. Nå går det heldigvis bedre. I løpet av de siste par ukene har jeg faktisk klart å skjerpe meg litt. De fleste dagene har jeg faktisk holdt meg under min daglige kalorigrense, og resultatet begynner gradvis å titte frem. Tallene på vekta blir lavere, så nå går det endelig i riktig retning. Appen MyFitnessPal forteller meg, på slutten av hver dag, at hvis jeg spiser like bra alle dager som jeg har gjort denne uken, vil jeg om fem uker veie fem kilo mindre. Det er oppløftende saker. Samtidig må jeg passe på at jeg ikke hviler på laurbærblader på grunn av dette. I fjor sommer klarte jeg å komme ned til et par kilo lavere enn jeg er nå, var veldig fornøyd med meg selv, og slappet mer av og koset...

Tida flyr, gitt. Til tross for at dette er noe jeg har erfart i snart 37 år, slutter det aldri å forbløffe meg hvordan dagene og ukene bare kan fordufte på denne måten. Det føles som om det nettopp var starten på januar og jeg så med gru på de lange, kalde vintermånedene vi hadde foran oss. Sammen med alle disse lange, kalde vintermånedene lå det også et hav av tid til å trene og endre på kostholdet. Trodde jeg. Men unnskyldningene har kommet og gått like hurtig som dagene, og så står jeg her da. En tredjedel gjennom mars måned, og veier fremdeles det samme som jeg gjorde for to måneder siden. Det har vært litt ned og opp og ned i løpet av disse ukene, men sluttresultatet er per dags dato skuffende. Heldigvis ingen forverring, men ikke akkurat noe særlig bedring heller. Jeg vet jo godt hvorfor. Jeg er jo ganske aktiv, så problemet ligger i det jeg putter i meg. Jeg har klart å få en god rutine for hva jeg spiser når jeg er på jobb (frokost og lunsj), og kommer meg gjennom arbeidsdage...

Hovmod står for fall, sies det. Selv om jeg kanskje ikke vil kalle gårsdagens oppmuntring til meg selv for hovmod, føles det likevel som om jeg har blitt satt litt på plass i dag. Jeg var kanskje i overkant optimistisk og positiv. I dag sprakk jeg nemlig. Etter nok en hektisk dagvakt på jobb (vil det noen sinne komme en vakt som IKKE er hektisk?) hadde jeg lite lyst til å dra på trening etterpå. Men når jeg har minst lyst til å trene er når jeg trenger det mest, kom jeg på, så jeg dro. Til en gruppetime med Styrke & Core. Det var slitsomt. Det var tungt. Det var vondt. Jeg overlevde. Kom meg på en buss i retning hjemover, og gikk innom en butikk for å handle. Det burde jeg ikke ha gjort. Alle gode intensjoner og motivasjoner fra tidligere i uka rant hjelpeløst ut mellom fingrene mine mens jeg vandret sulten og sliten mellom butikkhyllene. Jeg ville ikke ha noe sunt til middag. Jeg ville ha taco. Jeg hadde jo allerede tacokrydder, mais, ananas og rester av tacotubs hjemme, sa ...

Det har vært to lange uker med sykdom siden sist jeg skrev noe her, som vel var min forrige PT-time. Siden da har jeg vært sykmeldt fra jobb på grunn av luftveisinfeksjon (omtrent så gøy som det høres ut som), og helsa har ikke vært helt på topp akkurat. De fleste dagene har jeg heldigvis klart å være ute av sengen (og noen ganger ute av sofaen også), men jeg ble veldig fort sliten og kortpustet, så alt måtte gjøres rolig og forsiktig. Ikke den mest ideelle tilstanden for trening eller jobben min, altså. I går var min første arbeidsdag igjen, og i dag ble første treningsdag. Ettersom det er onsdag, ble det spinning som skulle dra meg ut av min sykdomsfunk, og det fungerte ganske bra. Jeg tok det nok litt roligere enn jeg vanligvis ville gjort, for jeg er jo som vanlig redd for å overdrive og ende opp med å skade meg selv. Men det ble en god økt, jeg jobbet hardt, tok opptil flere sprinter i stående posisjon, og holdt ut hele timen. I tillegg har jeg begynt å prøve å gå mer hver dag...

Oi. Oi oi oi. Shit just got real, yo. Jeg har kjøpt PT-timer! Det begynner å bli noen år siden sist jeg hadde PT. Det var ganske digg. En dyktig og engasjert person med peiling som kunne motivere og piske meg til å bli den beste, sterkeste, friskeste versjonen av meg. En hel time hver uke hvor jeg kunne dyrke min indre Narcissus og vite at alt handlet om MEG. Så gikk jeg tom for PT-timer, og på grunn av påbegynte studier og redusert stilling, hadde jeg ikke råd til å kjøpe mer. Og, som de fleste kanskje har fått med seg innen nå, dalte motivasjonen sammen med formen ganske brått derfra. Forfallet har pågått i noen år siden da. En gang i blant i løpet av denne perioden har jeg vurdert PT-timer igjen (etter at det roet seg litt med studier og jeg kunne jobbe mer og ha en saklig inntekt), men fordi jeg har vært så langt nede og ute og borte, har jeg manglet tilstrekkelig motivasjon. Jeg har ikke følt meg klar til å investere i et så stort beløp, eller til å forplikte meg til fast tr...

Etter kveldsvakt på jobb både i går og mandag, kom endelig ukas første treningsøkt i dag. Jeg stod på venteliste for en spinningtime, og mens jeg halvt lå makelig og dovent i godstolen og leste ferdig The Handmaid's Tale, dinget det i mobilen min. Det var en melding fra Elixia om at jeg hadde fått plass på timen. Hurra! Årets første spinningtime er også den første spinningtimen jeg har hatt på ... noen uker. Det kjentes, for rumpa var ikke spesielt glad i det harde setet på spinningsykkelen. Føttene var heller ikke spesielt glad i trykket de ble utsatt for hver gang jeg var oppe i stående posisjon. Men jeg hadde ingen intensjon om å gi meg, og belønningen kom i form av veldig god samvittighet og selvfølelse etter at timen var over. Og litt underveis, også. Instruktøren var flink til å se rundt i salen og faktisk se personene som var til stede, og et par ganger fikk jeg både smil og tommel opp. Det fungerte overraskende bra som motivasjon, og ga meg litt ekstra energi til å holde ...

Siste innspurt nå. Dette er siste uke hvor jeg jobber meg ihjel med både studier og jobb. Siste eksamen (muntlig - grøss) er på fredag, og så kan hele desember vies til jobb, trening, julekos og et par turer til København. Jeg gleder meg. Men først må jeg altså overleve denne uken, og selv om jeg i utgangspunktet burde bruke hvert ledige minutt på å lese til eksamen, har jeg ikke den slags utholdenhet. Jeg blir gal etter hvert. Derfor er det faktisk veldig fint å kunne ha trening som en gyldig unnskyldning til å avslutte etter x antall timer på studierommet. I dag jobbet jeg med pensum i ca fire timer, og følte meg rimelig sliten mot slutten av den økten. Jeg hadde booket en dansetime kl 18, og kunne derfor forlate skolen en halvtime før med litt halvgod samvittighet. Jeg droppet lesing for å gjøre noe annet som er omtrent like viktig. Det må jo være greit. Dansetimen var en blanding av ulike dansetyper, alt fra zumba og salsa til disco og house. Slitsomt og krevend...

Slutten av juli til midten av august var en god periode. Jeg hadde overskudd, fritid og treningsglede.  Begynte å komme inn i gode rutiner igjen. Var fornøyd. Så kom studiestart, og plutselig har det gått nesten halvannen måned siden sist jeg trenet. Au. Nå sist torsdag var min første treningsøkt siden 11. august, hvis jeg ikke regner med arbeidsdager (som saktens kan føles som lange treningsøkter når de er på sitt mest hektiske). Det var skarve 45 minutter med core styrketrening i gruppetime, hvor øvelsene var skånsomme og enkle. Minst 15 av de minuttene gikk med til oppvarming og uttøying. Det var med andre ord ikke det mest intensive, men jeg ble likevel sliten, og jeg var likevel støl og stiv som en stokk i går. Beskrivelsen "vaggende som en pingvin" har blitt brukt før, og jeg er ikke redd for å gjenta meg selv. Jeg klarte såvidt å gå i trapper, eller sette meg ned på toalettet. Same old, same old. I dag er det stort sett det samme, men jeg forventer litt bedring i...

Det er et eller annet spektakulært idiotisk ved å dra tilbake til spinningsalen mens du fremdeles har vondt i rumpa etter sist gang. Ettersom jeg er en spektakulær idiot passer jo det ganske bra. Gårsdagens trening måtte ta til takke med en lengre gåtur først i Frognerparken og etterpå rundt Aker Brygge. (Noen av oss spiller nemlig Pokemon Go fremdeles. Ikke le - det motiverer til å gå mer.) Jeg fikk nedlagt flere kilometer, og selv om det ikke akkurat var kondisjons- eller styrketrening, var det aktivitet og mosjon, så jeg var fornøyd. I dag gikk jeg for litt mer kondisjon og forbrenning. En time intervalltrening i spinningsalen med et nådeløst, ropende monster av en instruktør (hun er fantastisk og jeg digger henne). Det første jeg merket da jeg klatret opp på sykkelsetet igjen, var at rumpa fremdeles var øm og sår etter lørdagens jomfrutur (på lenge). Dette førte til at jeg tilbragte større deler av timen i stående posisjon enn jeg kanskje vanligvis ville gjort, noe som streng...

Det har vært en lang uke på skolen. Jeg har druknet i arbeid med en slem programmeringsoppgave, og ettersom jeg har en eksepsjonelt dårlig forståelse for Java-programmering har dette vært usedvanlig slitsomt. Så slitsomt at etter mine lange skoledager har jeg ikke orket annet enn å komme hjem, lage middag, og kollapse på sofaen. Alle mine gode intensjoner om en uke full av trening forsvant som isen ved polene under vår globale oppvarming. Nå er det imidlertid lørdag, jeg fikk levert inn djeveloppgaven i går kveld, og i dag hadde jeg en avtale med en venninne om å trene styrke kl 12, samme som for en uke siden. Endelig! Også denne styrkeøkten ble skikkelig bra, ja faktisk enda bedre enn sist. For denne gangen la vi på litt (og nøkkelordet her er "litt") vekter på stanga til knebøy og markløft, i tillegg til at vi helt til slutt tok ett ekstra sett av hver øvelse. Et EKSTRA sett, folkens! Fire sett er jo en merkbar økning fra tre sett, noe både kroppen og poengsummen fra Fi...

Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, og kom meg ikke utendørs igjen før onsdag. Deretter valgte jeg å ta det rolig et par dager, for ingenting er dummere enn å presse kroppen før den er helt klar for det. Da blir man bare syk igjen. I går følte jeg meg imidlertid i ganske fin form igjen, så jeg avtalte en treningstime med en venninne nå i dag, tidlig på dagen. Vi dro til Fresh Fitness, hvor hun er medlem og kan ta med en venn gratis, i den tro at vi skulle dra på en styrketime med virtuell instruktør. Det viste seg å være feil, for Fresh Fitness har visst valgt å fjerne sine virtuelle gruppetimer uten å informere sine medlemmer om det eller oppdatere programmet på nettsidene sine. Ganske dårlig og uprofesjonelt, og planen gikk dermed i vasken. Heldigvis la vi raskt en ny plan, og basert på erfaringer fra tidligere styrketimer og PT-timer konstruerte vi vårt eget program med en kombin...

Egentlig hadde jeg planlagt yoga i går, men så fikk jeg tilbud om å ta en kveldsvakt på jobben, og siden jeg desperat trenger pengene (takk til tannlegen) takket jeg ja. Altså ingen torsdagstrening, dessverre.   Sliten og slapp og demotivert av tanken på fire jobbnetter som ligger foran meg, var det også på hengende håret at jeg kom meg på trening i dag. Da jeg først stod opp tenkte jeg at jeg ikke giddet, men et snev av dårlig samvittighet fikk meg til å likevel sjekke timelisten på mitt lokale Elixia-senter, for å se om det kanskje var noe der som kunne booste motivasjonen. Lykken sto meg bi; der fant jeg en spinningtime som begynte kl 17, tenkte at spinning burde jeg gjøre igjen (før det går så lang tid at rumpa vil drepe meg etterpå igjen), så da booket jeg den og krøp ut av sofaen litt før halv fem.  Angret jeg på den beslutningen? Selvsagt ikke. Jeg har aldri angret på en treningsøkt jeg har gjennomført. Heller motsatt. Dette var en time med intervalltrening, og i...

Styrketrening må til, og derfor dro jeg tilbake til en gruppetime med Styrke og Core på Elixia i går. Det var den samme timen jeg var på for et par uker siden, og de 45 minuttene var like intense nå som den gang. Timen var faktisk så intens at jeg rent glemte å skrive om den da jeg kom hjem. Jeg bare spiste middag (en halv grillet kylling med ris til) og slappet av på sofaen. Styrke og Core dekker de fleste muskler i kroppen. Kjernemuskler, skuldre, rumpe og lår, mage, biceps og triceps - alt får gjennomgå. Og det verker, og det verker fremdeles nå, en hel dag etterpå. Men det verker på en god måte. Jeg liker å kjenne litt på treningssmerter igjen. Kosthold har vært on point både i går og i dag. Jeg har vært streng med hva jeg har puttet i munnen, registrert alt i Lifesum, og lykkes i å holde meg under 1800 kcal totalt. Jeg har til og med klart å spise ikke bare én, men hele TO enheter frukt, hver av de siste to dagene. En banan og en appelsin. Wow. Lifesum er kjempefornøyd med d...

Etter 10 deilige, late feriedager i København, var det tilbake til hverdagen igjen i dag - og jeg hoppet rett ut i det. Først 2 timer med årets første forelesninger og semesterstart, etterfulgt av styremøte for en linjeforening hvor jeg er kasserer. Deretter direkte til Elixia for en time zumba. Jeg har innsett at zumba er en fin måte å starte uken på - en gøy og ikke alt for utfordrende kondisjonstime slik at jeg ikke føler at jeg bruker opp all energien for hele uka den første dagen, men likevel anstrengende nok til at jeg faktisk føler at jeg har utrettet noe. Lifesum er fornøyd med dagens inntak av kalorier. Jeg sov meg forbi frokost, og hadde en fornuftig lunsj på skolen etter forelesningen, bestående av en müslibar, en saftig pære og en liten kartong Styrk. Til middag lot jeg meg inspirere av Meatless Monday-fenomenet (og lommeboka), og gikk for en pakke Mac'n Cheese. Kokt makaroni med ostesaus, og for luksusens skyld noen skiver smeltet ost blandet oppi. Middagen ble rik...

Jeg har ikke trent mye styrke det siste året. De gangene jeg har klart å presse meg til å trene noe, har jeg stort sett holdt meg til kondisjonstrening, av den enkle grunn at det er lettere og mindre belastende. (Med tanke på hvordan det gikk med skulderen da jeg satte i gang med styrketrening igjen i november, var dette kanskje ikke et dårlig opplegg ...) Derfor var det kanskje ekstra intimiderende å dra på en gruppetime med styrketrening på Elixia i dag. 45 intensive minutter med en nådeløs instruktør var forhåpentligvis nøyaktig det jeg trengte, men de neste dagene vil vise i hvor stor grad jeg krøp utenfor komfortsonen min, og ikke minst hva den betente skulderen synes om denne smårøffe behandlingen. Jeg forsøkte å løfte lett og rolig i de øvelsene som involverte skuldre, og håper disse minuttene ikke vil gjøre vondt verre. Det var litt skuffende å kjenne hvor svak jeg har blitt, sammenlignet med hvor tungt jeg kunne løfte for tre år siden. Jeg tror aldri jeg helt skjønte hvor g...

Jeg besøkte nok en gammel kjenning i dag. Noe av rutinen var ny, noe var kjent, og instruktøren var like kjent og sprudlende som jeg husket henne. Det føltes litt som å komme hjem. En time med jazzdansing er ingen spøk. Her var det full rulle fra start til slutt, og hjertet fikk virkelig kjørt seg. Igjen. Jeg tror kanskje det begynner å bli litt mer vant til det nå, og er i ferd med å komme tilbake til sin gamle storhetstid som det hadde for et par år siden. Alle musklene i kroppen hater meg fremdeles, men jeg tror hjertet kanskje er litt takknemlig. Grammene forsvinner på treningssenteret, kiloene forsvinner på kjøkkenet. Det har jeg hørt egentlig ganske ofte i det siste, og er jo ikke egentlig noe nytt. "You can't outexercise a bad diet." Dette er kanskje jeg selve poster-jenta for, og jeg sliter veldig med akkurat dette. Trening kan jo være gøy. Å styre unna sjokolade, snacks og junk food er ikke gøy. Likevel har jeg stort sett klart å gjøre nettopp det, nå i den s...

Ja, jeg har faktisk gjort all styrketrening i hele verden i kveld. Tror du meg ikke? Bare sjekk lista: 5 minutter elipsemaskin (oppvarming) Low Row 26 kg Lat pulldow 26 kg Dumbbell bench press 7 kg Barbell deadlift 30 kg Barbell squat 40 kg Barbell curl 15 kg Dumbbell shoulder press 4 kg Seated leg press 65 kg Suspension trainer (slynge/TRX) push-ups 10 stk Suspension trainer inverted rows 10 stk Alt unntatt TRX på slutten bestod av 3 sett med 10 repetisjoner. Nå skal jeg spise fisk med potet, gulrøtter og aspargesbønner før jeg drar på nattevakt. Ja, du leste riktig. Aspargesbønner. Mitt desperate forsøk på å spise litt sunnere. Gulrøtter er ikke så ille, det heller. Fisken er strengt tatt en sånn Kapteinens fylte rødspette med ostesaus (og brokkoli og gulrot) fra Findus, så den er kanskje ikke det sunneste i verden. Men aspargesbønner, dere. Aspargesbønner!