Det var en gang
Jeg husker mitt første spinningmaraton. Det var på Elixia Colosseum for snart tre år siden. Jeg var dritnervøs før det skulle begynne, langt ifra sikker på om jeg overhodet ville klare å holde meg på sykkelen så lenge. Det skulle vare i tre timer. Jeg hadde vært forutseende nok til å ta med to drikkeflasker, og jeg hadde kun ett mål for galskapen: Holde meg på sykkelen. Ikke ramle av, og ikke gå av og gi meg. Jeg skulle fullføre. Jeg trengte ikke fullføre med høy intensitet, men jeg skulle sitte der og tråkke i tre timer, samma pokker. Jeg fullførte, og var sprekkferdig av stolthet. Sjanglet ut av Colosseum kry som en hane. I løpet av 2012 (og litt 2013?) ble det flere spinningmaraton, og for hver gang gikk det litt bedre. Det var jo ikke så rart; jeg ble mer komfortabel med det, og jeg trente spinning 1-2 ganger i uken. Da jeg meldte meg på spinningmaraton på Elixia Bjørvika i dag, var det et par faktorer jeg kanskje burde reflektert over: 1. Jeg hadde ikke vært med på maraton på...