Svetteperler for svin

Med kun én PT-time igjen for denne gang, blir det løping i fokus denne våren som i fjor vår. Mens målet mitt for et års tid siden befant seg på nivået "jeg vil klare å løpe 10-15 minutter uten å måtte ta pause," er det gledelig å se at utholdenheten og løpeevnen har blitt noe bedre siden den gang. Min kjære grevling fulgte i fjor et program via en app, som skulle trene ham opp til å kunne løpe 60 minutter uavbrutt. Helt sinnssykt, tenkte jeg, og var dødsimponert da han klarte det i fjorårets tidlige sommerdager. Det ville jeg aldri i verden klare, uansett hvor mye jeg forsøkte. Det tenkte jeg da. Nå tenker jeg litt annerledes. Nå tenker jeg: Tja, hvorfor ikke prøve? I verste fall klarer jeg ikke målet, men vil uansett i prosessen presse meg så hardt jeg kan. I beste fall klarer jeg det, og det ville jo være skikkelig kult. Så når grevlingen for et par uker siden startet på samme program igjen (etter det som, strengt tatt, har vært en litt doven høst og vinter), bestemte je

Jeg hadde genuine intensjoner om å skrive minst ett innlegg til før 2019 valset ut døren, men dengang ei sa Wildenvey. Plutselig var det jul, nesten en uke med to husgjester, jobb utenom de røde dagene, kino, lesing av bøker og tegneserier, lek og kos med julegaver, tur til julemarked, masse mat og julesnop og lista bare går videre og videre. Det har også vært litt trening, med fokus på ordet "litt". Årets siste uke fikk kun én treningsøkt, men det var nok til å ikke fullstendig miste alt jeg har bygget opp av kondisjon i løpet av høsten. Egentlig var planen å ta en siste treningsøkt for 2019 i går, men det ble en doven dag på sofaen i stedet, før vi tok en videre doven kveld på samme sted. Vi klarte å trekke ut på terrassen ved midnatt for å se på litt fyrverkeri nede fra sentrum (heldigvis var det skyfri himmel, så utsikten var dugelig), før vi så trakk tilbake til lenestol og sofa for å lese litt mer. Dermed måtte det i stedet bli trening i dag, og hva er vel bedre for