Svetteperler for svin

Dagens time var helt forferdelig. For mange måneder siden, da jeg var 10 kg tyngre enn jeg er nå, forsøkte jeg meg på timen Cardio Combat - en time med høyintensiv kondisjonstrening i form aerobic med slag og spark. Den dagen døde jeg nesten, og jeg sverget ved min sjel at jeg ikke skulle våge meg på den igjen før jeg var kommet i litt bedre form. Jeg tenkte at den dagen var i dag. Jeg tok feil. Dagens forsøk på Cardio Combat var like ille som sist, kanskje til og med verre (for jeg husket ikke at det var fullt så ille som jeg syntes det var i dag). Det var aldri pauser, tempoet var bokstavelig talt dobbelt så høyt som det jeg klarte å prestere, og jeg følte meg tung, treg, sliten og mislykket. I tillegg startet timen 10 minutter forsinket, noe som innebar at da timen egentlig skulle være ferdig, pågikk den fremdeles i full intensitet. Da knakk jeg. Ettermiddagen var nøye planlagt, med middag som ventet på meg hjemme, og jeg kjente at jeg på ingen måte hadde mer energi eller ...

Først og fremst la meg bare si at det har vært fryktelig rart å ikke blogge hver dag jeg har fått gjort noe trening. Særdeles rart. Det har vært litt som å ha et tomrom som man ikke helt vet hvordan man skal fylle. Det har også gjort det litt vanskeligere å holde oversikt over hvor ofte jeg egentlig har trenet, og hva. Jeg føler ikke at jeg har gjort like mye når jeg ikke har blogget like mye om det, men dette er jo helt i oppstarten, så vi får se hvordan det går videre. Ikke utenkelig at jeg bytter tilbake til en mer daglig blogging igjen, altså, men jeg prøver dette her ut måneden, i alle fall. Så skal vi se da. Ukas rapport. Vi begynner med mandag, som jo var nyttårsaften. Det var jo også siste dag i fjoråret, og den har jeg strengt tatt allerede blogget om (U2-spinning), men den er en del av uka, så jeg nevner den også nå i forbifarten. Deretter kom tirsdag, og ikke søren om jeg husker hva jeg gjorde på tirsdag. Første nyttårsdag. Kom jeg meg på trening den dagen? Jeg var i tem...

Nok en gang ofret jeg min faste styrketime på onsdager for noe nytt. I går dristet jeg meg til å prøve Step. Jeg husker såvidt at jeg forsøkte meg på noe som het Dance Step i begynnelsen av januar, hvor koordinasjonen var den største utfordringen. Gårsdagens opplevelse ga en viss indikasjon på forskjellen mellom Step og Dance Step; førstnevnte er mer utfordrende for kondisjonen, mens sistnevnte er mer utfordrende for koordinasjonen. For hildrane du, som jeg svettet og hev etter pusten i går, altså. Koordinasjonen var ikke helt glemt her heller, altså. Det begynte enkelt og greit, men bygget seg opp til mer komplekse saker etter hvert, som jeg trengte noen gjennomganger på å lære meg (blir sikkert litt lettere å huske hvis man tar den timen oftere). Mot slutten av timen var min evne til å huske mønster og holde meg koordinert samtidig som jeg skulle holde meg på beina og ikke besvime av utmattelse noe utfordret. Jeg var rett og slett så sliten at jeg ikke klarte å tenke, og flere gang...

Jeg har fullført 5 dager av min 30DC! Herre min julehatt, det hadde jeg aldri trodd. Det gir meg 25 dager igjen, noe som betyr at jeg har kommet 1/6 på vei. Wow! I dag dro jeg tilbake til Elixia for ny gruppetime. Dagens meny var "Dance Step" - koreografert hopping rundt sånn der platåer av valgfri høyde. Jeg slet med å henge med, men det var mest fordi koreografien var veldig rotete og vanskelig å henge med på. Ingenting ble forklart på forhånd; dette var en time som hadde gått en stund fra før av, og de fleste som møtte opp var visst gjengangere, så jeg skjønner at instruktøren ikke tar en full introduksjon hver gang. Jeg hang nå på så godt jeg kunne, men det ble en del sporadisk flaksing med armene og tilfeldig snurring omkring. Jaja, sliten ble jeg i alle fall, og kjipt var det ikke, og mer enn det ber jeg vel ikke egentlig om. Jeg har booket nok en ny time for morgendagen. Følg med for å se hva det blir! ;)

Selv om jeg riktignok tidligere lot det gå godt over en måned mellom to økter, er jeg fortsatt i omløp. Jeg kjenner igjen fjesene på de ansatte, og jeg tror i alle fall enkelte av dem kjenner igjen meg også nå. Jeg har riktignok ikke vært så flink i april/mai, men det har tatt seg opp igjen i det siste. Det er ofte jobb som kommer i veien for trening, enten i form av 12-timersskift, eller i form av at jeg er for sliten etter 12-timersskift til å gjøre noe som helst. Jeg starter et "nytt og bedre liv" omtrent en gang annenhver uke. Forrige uke klarte jeg å komme meg avgårde én gang. Ikke så imponerende, kanskje, men bedre enn ingenting. Det samme gjelder for uka før der. Denne uka blir det oppgradering. Jeg prøver ut nye elementer i disse dager. I forrige uke dro jeg på spinningtime. Det var hardt. Det kunne vært lett, men jeg pusha meg selv, sånn som treneren sa at vi skulle gjøre, og da ble det svette og smerte. Mest smerte. Men ikke så mye smerte som i dag. Å gode gud, i da...

Uke 2, øktene 3 og 4. Stemmer. Jeg dro på trening hele to ganger i dag. Først tidligere på dagen, da jeg ble mye raskere ferdig med et møte på sykehuset enn forventet, og hadde en ledig time før arbeid med bachelorgruppa. Da stakk jeg opp på Gløs for å kondisjoneres litt. Det ble ikke den store økten, ettersom tidsrammen var noe begrenset, men syntes da ikke 35 minutters høy puls og sting i siden var noe i kimse av, heller. I den siste intervallen på tredemølla holdt jeg til og med ut i to minutter på nivå 9. Dessuten hadde jeg jo en ekstra hard økt på onsdag, trøstet jeg meg med. Da jeg møtte bachelorgruppa, hadde imidlertid Renate med kake, fordi hun hadde bursdag. Man vil jo ikke være uhøflig, så jeg mumset i meg et stykke. Eller to. Muligens tre. Naturlig nok fikk jeg litt dårlig samvittighet etterpå, og følte at dagens lille økt hadde vært komplett bortkastet. Dermed lot jeg meg inspirere av Cecilie, som skulle på kick-off på Gløs senere på ettermiddagen. Jeg slang meg med, drev...