Svetteperler for svin

Ukas siste treningsøkt før helga måtte bli en god en. Foran meg venter dager med kaloririk mat, snacks og helgekos når kjæresten endelig kommer hjem igjen. Hurra! Oppvarming ble en times gåtur, hvor jeg bestemte meg for å bare gå hjemmefra og ned til Bjørvika, i stedet for å ta buss eller t-bane. Ble helt klart god og varm av det, spesielt i de tusen varmegradene som fremdeles ligger over Oslo. Deretter fulgte litt over en time med styrketrening. I dag karret jeg til meg en ny rekord. Etter et par uker med 62,5 kg i markløft, våget jeg omsider å legge på tilsvarende vekter på knebøy. Og det gikk, men bare såvidt. Det ble fem repetisjoner i siste sett hvor jeg løftet 62,5 kg, og det var fem skjelvende og skrøpelige repetisjoner med litt for mye bøy i ryggen. Teknisk sett var de såpass dårlige og svake at jeg egentlig er litt usikker på om de egentlig kvalifiserer. Men jeg lar det gå, og prøver igjen neste gang og ser om jeg klarer å holde meg oppe litt bedre da. Det er i alle fall...

Fri fra jobb i dag, og det var på tide med en ny styrkeøkt. Denne gangen husket jeg å ta med treningshanskene mine, for å unngå at håndflatene skulle bli revet i fillebiter når jeg skulle ta markløft. Jeg dro nemlig til trening med en ambisjon om å legge på litt mer vekt i dag. Spennende! Jeg kom meg meg avgårde noen timer senere enn planlagt, mye fordi jeg sov noen timer lengre enn planlagt. (Det var forøvrig vidunderlig.) Det var derfor godt utpå ettermiddag innen jeg snek meg innpå stativet med vektstanga, men siden det er sommer og fellesferie var det ikke så mange folk der likevel, heldigvis. Jeg bestemte meg for å gjøre det vondeste først, nemlig markløften. Begynte rett på 40 kg, 10 repetisjoner. Ikkeno problem. Økte til 50 kg med syv repetisjoner, så til 55 kg med seks repetisjoner, og på fjerde sett var jeg på 60 kg. Seks repetisjoner der også, og det samme på femte sett. Så sjette og siste sett, og jeg snek på 1,25 kg ekstra på hver side av stanga. 62,5 kg totalt. Jeg var...

Jeg har lenge visst at denne dagen ville komme. Det er en årlig begivenhet, så det er aldri overraskende. Det er vel kanskje heller overraskende at jeg har klart å overleve et år til, og det må jo selvsagt feires. God mat, brus (ikke sukkerfri) og kake er nærmest obligatorisk når man fyller år, synes jeg, og dagens kaloribudsjett vil definitivt sprekke. I hvor stor grad det sprekker kommer an på hvor godt jeg klarer å kompensere for utskeielsene, og hvorvidt jeg gidder å legge inn et snev av selvbeherskelse. Vi får se. Ettersom jeg nå en stund har vært klar over at jeg kommer til å skeie ut med kaloribomber i dag, var jeg smart forrige uke og avtalte min siste PT-time til nettopp denne dagen. Dermed har jeg lagt et godt grunnlag for ekstra kalorier å hive innpå. Jeg aner ikke hvor mange kalorier en time med tung styrketrening forbrenner, men jeg vil tro det i alle fall må være noen hundre. Ifølge appen Lifesum forbrenner 30 minutter med aktiviteten "Free weights, heavy" 534...

Etter fem dager var det duket for en ny PT-time, og jeg gruegledet meg på vei til Elixia i ettermiddag. Det tok tre dager før jeg klarte å gå normalt etter forrige gang, og selv om jeg vet at det høyst sannsynlig ikke vil bli like ille igjen, var jeg litt nervøs for hva som ventet meg i dag og hvordan det ville gå. Heldigvis gikk det ganske greit. Jeg hadde en anelse om at vi ville fortsette med knebøy og markløft, og den anelsen var riktig. Jeg sørget for å være på plass litt i forkant av timen, så jeg kunne ta 10 minutters oppvarming på ellipsemaskin først, og var dermed varm i både trøya og kroppen da vi startet. Jeg elsker å gi meg selv ros når jeg synes jeg fortjener det, så derfor kommer det litt ros nå. Jeg løftet til sammen 5 tonn i dag. Først på markløft, 8 sett. De første og siste settene var på 30 kg (som nesten kjentes overraskende lett), og på det meste løftet jeg 55 kg. Selv om det var tungt for musklene, var det egentlig håndflatene som verket mest etter de løftene...

Herreguuud så flink jeg har vært denne uka! Bare se her: Mandag: Ballett. Au, au og en verden av au. (1 km på tredemølla etterpå.) Jeg vraltet omkring som en pingvin i to dager. Onsdag: Styrketrening. Benkpress, biceps, skuldre og utfall, med 1 km på tredemølla. Ingen nye rekorder, verken i styrke eller i tempo (min tidligere tid på 6:49 står fremdeles som en motiverende ledestjerne i det fjerne. En dag klarer jeg kanskje å slå den). Torsdag: Dansetime, 40 minutter. Tenkte først at den timen egentlig ville være litt for kort, men etter en halvtime var jeg klar til å dø, så tydeligvis ikke. Det den manglet av tid kompenserte den for i intensitet. Milde malurka! Også 1 km på tredemølle etterpå. Døde nesten. Fredag: Rett fra jobb til boksetime, men var tidlig ute, så varmet opp med 20 minutter på ellipsemaskin. Så en time boksing. For sliten til å gå på tredemølla etterpå. Lørdag: I dag! Kom meg opp tidlig til spinning med Jan Tore. Svetta masse. Kjempedigg time. Fikk imidlertid...

Så gikk det ikke helt som planlagt i helga. Jeg hadde gledet meg masse til å dra på spinning lørdag morgen. Jeg hadde ikke regnet med at jeg fremdeles skulle sitte fast i nattevakt-døgnrytmen, og at jeg dermed ikke skulle klare å sovne før klokken halv seks (og da mener jeg ikke fredag ettermiddag). Da var det egentlig bare å svelge stoltheten og kansellere den timen; om jeg så skulle klare å stå opp fire timer senere, ville jeg aldri fått en spesielt bra treningsøkt etter så lite søvn. Det var bittert, men nødvendig. I stedet sov jeg til klokken halv to lørdag ettermiddag, da jeg våknet av at venninnen min ringte på døra, som kom på besøk til avtalt tid. Jeg hadde tydeligvis ikke registrert vekkerklokka som visstnok hadde gått av en time tidligere. Sånn kan det gå. Til syvende og sist ble det da ingen trening på lørdag, for etter at besøket kom var resten av ettermiddagen og kvelden travel. Det samme gjaldt søndag; jeg sov til langt ut på formiddagen, og etterpå hadde jeg planer (so...

Jeg lovet meg selv å bli mer effektiv med styrketrening, og de siste par ukene har jeg gjort mitt ytterste for å innfri dette løftet. Hardt arbeid lønner seg visst, for i går klarte jeg noe jeg ikke husker sist gang jeg klarte: Jeg tok ny personlig rekord i benkpress. Juhu! Sånn rimelig trøtt og herpa etter å ha sovet halve dagen etter den femte nattevakta på rad, vurderte jeg sterkt å utsette onsdagens planlagte styrketrening til dagen etter. Dette var imidlertid et tankemønster jeg kjente igjen. Det var den klassiske "gjør det i morgen i stedet"-demonen som kom snikende. Jeg klarte å forvise demonen, og kom meg omsider til mitt nærmeste Elixia-senter, sent men godt. Lokkeagnet mitt var å si til meg selv at jeg kunne ta en lett, rolig økt og så kose meg i badstua etterpå. Det viktigste var at jeg kom meg ut døra og gjorde noe, tross alt. Men så er det dette med å bli litt mer gira når man faktisk er i gang, da. Det ble ikke så lett og rolig likevel. Først ti minutter opp...

Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle forvente da jeg møtte opp til dagens PT-time, men jeg tenkte det sikkert ville bli mer styrketrening, ettersom vi hadde begynt så fint med det forrige uke. Kanskje et par nye sett med 42.5 kg på markløft? PT-Alex hadde imidlertid litt andre planer. Ikke helt andre, men litt. Jeg hadde rett i at det ble styrketrening. Jeg hadde også rett i at det ble markløft. Jeg hadde ikke i min villeste fantasier forespeilet meg at han skulle øke vekten på stanga fra 42.5 til 50. Femti føkkings kilo, folkens! Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg trodde også at jeg ikke skulle klare det. Jeg trodde feil. Første sett var 40 kg. Oppvarming, kalte PT-Alex det. Trololo. Annen sett var rett opp til 45 kg. Dæven han steike. Men det gikk bra. Tredje sett introduserte disse allerede ganske berømte 50 kiloene. Jeg tror jeg fremdeles er litt i sjokk over dette. Jeg klarte det jo faktisk. 50 kilo, på tredje sett og fjerde sett, femte sett og et heidundrendes sjette sett! 1...

Hohoho! I dag har jeg vært Hulken! Nå skal jeg skryte, og jeg skal skryte MASSE. Bær over med meg. Ettermiddagen begynte med å nok en gang ligge som et slakt på Sognsvann og lese bok under sensommersolens varme hilsen. Aktivitetsalibiet ble en kortere svømmetur på ca 250 meter, over omtrent et kvarters tid. Ikke fullt så imponerende som forrige svømmetur, men jeg svømte sammen med en venninne, så da valgte jeg å være solidarisk og la henne bestemme lengde. Svømmingen var uansett mest for kosens skyld - selve treningen skulle jo komme senere. Kvart over seks var det duket for Styrke & Core med Super-Sissel. Etter å ha varmet opp i et kvarter på elipsemaskinen (pokker, jeg glemte å skrive beskjed og legge i ros-boksen om hvor kult det er at de viser serien Chuck på prosjektor inne på Cardio-rommet - får prøve å huske det i morgen), kom jeg god og varm til en nesten stappfull sal. Sannelig bra at jeg ikke lenger føler et overveldende behov for å stå langt/lengst bak, for i dag ...

Jeg har lenge fablet om å snart legge på litt ekstra vekt på benkpressen i Power-timene. Fra et utgangspunkt på 2 x 2.5 kg, til en oppgradering på 2 x 3.75 kg, og omsider til et hittil toppnivå på 2 x 5 kg. Det er 10 kg til sammen; ett oransje vektlodd på hver side. Det har vært et langsiktig mål. I dag bestemte jeg meg for å prøve. Da jeg plasserte de to oransje loddene på vektstanga, var jeg fullt innforstått med at dette kanskje ikke kom til å vare - at jeg kanskje ville bli nødt til å bruke den lille pausen halvveis inn i økten for å bytte til noe lettere. Og jeg gjorde det nesten. Det var sååå nære på, særlig gjennom de siste åtte repetisjonene. Da trodde jeg at jeg skulle dø, eller i alle fall bli lam i begge armene. Jeg kunne praktisk talt høre pectoralisene mine gråte der inne, og i noen øyeblikk var jeg vagt bekymret for hvordan denne galskapen ville påvirke min sovende muskelbetennelse. Så langt har den ikke laget noe oppstyr i det hele tatt, så jeg krysser fingrene og håpe...

Jeg har omsider funnet et navn til pulsklokka mi. Hun heter nå Clara, oppkalt etter den nyeste følgesvennen til Doktoren i den fabelaktige serien Doctor Who. Det er jo nettopp det hun er - min følgesvenn - så jeg tenkte at det passer jo bra. Også er hun ny, akkurat sånn som karakteren Clara er i serien. Clara er en dame med forunderlige meninger. På lørdagens spinningtime slet jeg som et uvær med å holde tritt med pulsprosentene på skjermen, uten å aldri helt klare det. I dag slet jeg også som et uvær av akkurat samme grunn, men i dag klarte jeg som regel å såvidt komme meg opp til det nederste tallet i frekvensen. Der vi for eksempel skulle ligge på 76% - 84% klarte jeg akkurat å legge meg på 76%, og da vi skulle ligge mellom 87% - 90% klarte jeg med nød og neppe å tyne meg opp til imponerende 88%. Det er jo hele 3% mer enn det meste jeg klarte på lørdag, og jeg aner ikke hva det betyr. Jobbet jeg hardere i dag? Var det fordi det var en lengre time denne gangen? Hadde jeg ikke feste...