Svetteperler for svin

For et par uker siden var jeg litt nedbrutt. Etter en måned hvor jeg stort sett hadde gått mer opp i vekt enn ned, og hvor jeg manglet viljestyrke til å ta meg sammen, føltes det hele nogenlunde håpløst. Jeg var skuffet over meg selv, og over hva jeg ikke hadde oppnådd. Det var en litt kjip dag. Nå går det heldigvis bedre. I løpet av de siste par ukene har jeg faktisk klart å skjerpe meg litt. De fleste dagene har jeg faktisk holdt meg under min daglige kalorigrense, og resultatet begynner gradvis å titte frem. Tallene på vekta blir lavere, så nå går det endelig i riktig retning. Appen MyFitnessPal forteller meg, på slutten av hver dag, at hvis jeg spiser like bra alle dager som jeg har gjort denne uken, vil jeg om fem uker veie fem kilo mindre. Det er oppløftende saker. Samtidig må jeg passe på at jeg ikke hviler på laurbærblader på grunn av dette. I fjor sommer klarte jeg å komme ned til et par kilo lavere enn jeg er nå, var veldig fornøyd med meg selv, og slappet mer av og koset...

I løpet av fjorårets siste måned innså jeg et par ting. Det ene var at jeg har ikke lenger har nok tid til å blogge så ofte som jeg har gjort det siste året og visse tidligere år - altså med et innlegg etter hver treningsøkt. Jeg har i løpet av de siste månedene klart å vedlikeholde et snitt på 4 økter i uka, samtidig som jeg bruker langt mindre tid enn før foran en PC-skjerm. (Hva gjør jeg i stedet, spør du? Er på jobb, trener, spiller rollespill, lager og spiser middag, leser bøker, spiller Playstation og hygger med samboeren.) Så det vil bli færre bloggposter i 2019, men jeg skal prøve å ikke la det gå nesten to måneder mellom hver gang. Det andre var at det er på tide å ta tak i kostholdet og spisevanene mine. Sånn helt seriøst. Blodprøvene og kontrolltimen hos legen viste at glukosen min hadde krøpet oppover igjen i løpet av høsten, og det var strengt tatt som forventet. Høsten var ille. Jeg spiste nesten alt jeg hadde lyst på, når enn jeg hadde lyst på det, og det ga utslag i...

Det er søndag igjen, og det betyr yin yoga. Mitt anker i uka, min klippe i helgene, mitt mentale avbrekk og pusterom mens jeg gir kroppen litt kjærkommen og nødvendig uttøying. Jeg vet jeg gjentar meg selv, men jeg kan faktisk ikke si ofte nok hvor deilig disse timene er, både for kropp og sjel. Jeg nærmest flyter ut av senteret etterpå. Helt skjønt, og igjen en fin avslutning på treningsuka - og uka forøvrig. Nok en uke med fire treningsøkter er i boks, og det har jeg altså klart å holde meg til i over to måneder. Jeg er innmari fornøyd. Neste uke har jeg ny legetime for å sjekke blodverdiene mine, og jeg er småbekymret for at glukosen min skal ha gått opp igjen. For til tross for noen måneder med stabile treningsvaner har ikke kostholdet vært det beste, og det er tross alt kostholdet som betyr mest. Neste uke blir dermed en realitetssjekk for meg, et pekepinn om hvor kraftig jeg må ta meg sammen til nyåret. Jeg forbereder meg mentalt på det verste, men håper selvsagt på det bes...

I dag er det torsdag, så da var det duket for nok en time med "Yoga for athletes." (Jeg ler fremdeles hver gang jeg melder meg på og drar til den timen, for jeg er på ingen måte en atlet og føler ikke at jeg har noen som helst rett til å være der. Det er litt som om jeg skulle dratt på et foredrag som het "Advanced algebra for math scientists" når jeg knapt nok overlevde B-matte på videregående.) Det har vært greit den siste måneden der, da programmet har vært overkommelig og jeg gradvis har blitt mer komfortabel og vant til øvelsene og stillingene. I dag, derimot, bød timen på en vri: Instruktøren ville jazze opp ting litt, og valgte derfor å bruke et gammelt program (som var nytt for meg, siden jeg første begynte å dra på den timen for en måneds tid siden). Det gamle programmet hadde mer styrkepregede øvelser, og plutselig var det minst halvparten av øvelsene jeg ikke hadde mulighet til å gjennomføre. Halvparten av timen gjorde jeg derfor bare min egen greie...

Det utenkelige har skjedd denne uken - jeg har ikke mulighet til å dra på yin yoga på Colosseum i morgen. Heldigvis stod det oppført en yin-time på Ullevål stadion i dag, så jeg kunne dra på den i stedet. Annet sted, men samme instruktør, og like god time. Fantastisk avspenning, jeg fikk strukket masse på en sliten kropp som absolutt hadde behov for det etter gårsdagens styrketrening, og jeg nøt hvert minutt. Yin yoga er kanskje ikke den mest intense treningen, men det er bra nok for meg på en helgedag. ;-)

Diverse faktorer har ført til at jeg ikke fikk kommet meg på trening før i dag. På mandag var det siste hyggekveld hjemme med samboeren før han reiser til Danmark for resten av uka, så da viet jeg hele ettermiddagen og kvelden til hjemmekos. Tirsdag skulle jeg egentlig på spinning kl 19:30, etter at han hadde dratt til flyplassen og jeg hadde fått en pakke som skulle leveres mellom 17-19, men pakkeleveringen ble forsinket og jeg måtte derfor sitte hjemme og vente utover kvelden i stedet for å trene. Jeg var sånn passe irritert da. Så kom onsdag, som jeg hadde gruet meg til fordi jeg da skulle til tannlegen for å bore et stort hull i en jeksel, og etterpå trekke visdomstannen som lå rett ved siden av. Det gikk heldigvis helt fint, og jeg fikk godt med bedøvelse slik at det ikke gjorde vondt, men med et gapende, blødende hull i munnen var jeg frarådet å trene den dagen. Men så kom omsider torsdagen, og da måtte det jo bli yoga igjen. Jeg følte meg litt småslapp etter så mange inaktive ...

Det er søndag, og det betyr yin yoga. Det er ikke egentlig så mye å si om det, annet enn at det var akkurat like behagelig og deilig og avslappende som det pleier å være. Det sier litt om timen når det står over 30 folk på venteliste for å komme med. Jeg er åpenbart ikke den eneste som synes det er godt å få strukket litt på seg og roet ned pusten i en liten time. En deilig avslutning på uka, som vanlig.

Tja, hva skal man si? Jeg liker disse timene. Det blir mye yoga, men ingen av de tre timene i løpet av uka jeg går på er de samme. Tirsdagsyoga er kanskje den som er mest lik tradisjonell hatha yoga, mens yin yoga (søndagene) er mest avslapping og tøying av bindevev. Torsdagsyogaen, som er den jeg var på i dag, heter Yoga for Athletes, og er kanskje vel så mye en styrkeøkt som en yogaøkt. Der går vi ikke inn i de dype og kompliserte stillingene, men gjør mer enkle ting som ikke krever så mye bevegelighet (men gjerne litt styrke). Så selv om det ser ut til at jeg bare gjør det samme hele tiden, er det små forskjeller, altså. Jeg begynner likevel å tenke så smått på å kanskje gjøre litt andre ting også. Få med litt mer kondisjon, for eksempel. I morgen har jeg PT-time, så da blir det i alle fall noe ganske annet. Håper jeg overlever.

Jeg har kommet inn i en slags yogagroove nå for tiden. Jeg liker følelsen av at jeg gradvis begynner å bli mer fleksibel og bevegelig, og jeg bærer på et aldri så lite håp om at jeg en dag skal klare å komme opp i skulderstående igjen. Dermed var det duket for nok en yogatime etter jobb i dag, hvor det var gøy å merke at det går bittelitt lettere å komme inn i enkelte stillinger. Hunden går for eksempel relativt greit nå, og jeg har så smått begynt å klare å stå i Bordet også, om bare for noen små sekunder av gangen. Fremgang, folkens! Sats/Elixia har yoga challenge nå for tiden (mulig det også har inspirert meg til å gjøre litt ekstra yoga), og jeg fikk gevinsten min for å ha fullført den i dag. En goodie bag med diverse kjekke ting, blant annet en romslig ryggsekk og et livsviktig hjelpemiddel nå i den mørkeste og våteste delen av høsten; en paraply. Bra saker! Ikke en alt for dårlig start på treningsuka, altså. Jeg tipper at det blir yoga neste gang også.

Dette har jaggu vært yogauka si. Tirsdag, torsdag OG søndag? Nå MÅ jeg vel bli sprek og fleksibel og sterk snart? Vel, kanskje ikke med dagens time. Dagens time, Yin yoga, er ikke en sånn time hvor man trener hardt og tungt. Man får ikke opp pulsen, og man holder ikke en tung stilling i lang tid slik at musklene faktisk får kjørt seg. Yin yoga er koseyoga. Avslappende yoga. Favorittyogaen min. Den foregår hovedsaklig sittende eller liggende, og fokuserer på å strekke ut og tøye bindevevet. Så joda, litt mer fleksibel blir jeg kanskje av den. I alle fall blir jeg mye mer avslappet, og det er skikkelig digg. Denne timen er rett og slett ren velvære, og hvis noen vurderer å prøve yoga men er litt redd fordi det skal bli for vanskelig/komplisert/tungt, så er dette timen å starte med. Anbefales. En deilig slutt på uken, som booster meg opp for en ny uke med jobbstress og forhåpentligvis noen treningsøkter.

Etter en måneds tid med 1-2 yogatimer i uka, kunne man kanskje forvente at jeg ville svevet opp til et høyere, sterkere og mer kompetent nivå. Det har jeg altså ikke. Dagens yogatime beviste dette, der jeg lå og rullet fram og tilbake på matten som et lett beruset nebbdyr. Når man ser yogautøvere på bilder, på film og TV, ser de så sterke og grasiøse ut. De flyter uhemmet og lett fra den ene posisjonen til den neste, holder en perfekt stilling i evigheter uten så mye som et skjelv i kroppen, og sklir lett inn i alskens intimiderende og unaturlige vinkler. Så har du meg, da. Som må kravle, krype og rulle meg fra den ene posisjonen til den neste. Gjerne mens hele kroppen skjelver og jeg gjør mitt beste for å puste rolig gjennom nesen i stedet for å hive etter pusten med hele kjeften åpen som ei bikkje. Jeg senker meg ikke sakte og kontrollert ned på magen før jeg går inn i kobra; jeg dumper ned. PLUMP. Der ligger jeg bra en liten stund, før jeg kravler meg opp på knærne og videre opp...

Tirsdag begynner forsiktig å forme seg som en yogadag. Yoga Flow på Elixia Colosseum (formelt heter de nå Sats Colosseum, men det vil alltid være Elixia for meg, uansett hvor mange vegger de maler mørkeblå) består av 75 minutter som jeg faktisk klarer å overleve. Det var tyngre de første gangene, men jeg begynner å merke konsekvensene av treningen nå, og ting går litt lettere. Første gang jeg tok den timen, for et par måneder siden eller så, synes jeg å huske at jeg måtte ned i barnets posisjon for en pustepause opptil flere ganger (gjerne mens alle de andre stod i hund som ser ned). I dag gjorde jeg det bare én gang, og da gikk det litt fort i svingene. Det er unektelig mer gøy når man får det til, mestringsfølelse er en fin båt. Så jeg var fornøyd med både timen og egen innsats da jeg dro hjem etterpå. Jeg var mindre fornøyd med de to jentene ved siden av meg som begge drev og fiklet med mobilene sine flere ganger i løpet av timen. Skulle ønske folk kunne legge fra seg mobilene når...

Etter dagens time med Yin yoga er jeg skuffet og litt trist. Ikke over timen, den var veldig bra. Det var en vikar for den vanlige instruktøren, men vikaren var også kjempeflink. Det er mange flinke instruktører der, og det er derfor jeg har vært et lojalt medlem i nesten syv år. Nei, jeg var skuffet og litt trist fordi timen fikk meg til å tenke over en lite hyggelig mail jeg fikk fra SATS Elixia tidligere i uka. Etter at Elixia ble spist opp av SATS, begynte en rekke forandringer å utfolde seg, både i gruppetimer, ansatte og medlemskap. Stort sett syntes jeg endringene var negative, men det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Ting forandrer seg, sånn er det bare. Jeg mistet tre av mine favorittinstruktører, og måtte ta farvel med den fantastiske boksesalen med oppheng for punchingbagene. Jeg så flere unike og supre dansetimer forsvinne, blant annet ballett og burlesque. Jeg ble informert om nye typer medlemskap, men ble beroliget med at dette ikke ville påvirke oss gamle medlemme...

Etter en lang kveldsvakt som endte med en brannalarm, og en sovende nattevakt, var jeg trøtt før jeg engang hadde våknet. (Forøvrig vil jeg ikke anbefale å være ansvarlig for 100 hotellgjester når brannalarmen går. Det er en smule stressende.) Fridagen min skulle ideelt sett vært tilbragt ved et stille tjern i skogen, sovende på et badehåndkle. I stedet så jeg noen episoder på Netflix før jeg dro på trening. Yin yoga stod på programmet også denne onsdagen, men jeg ville gjerne gjøre noe litt mer utfordrende først. Jeg kom derfor nesten en time tidligere for å kjøre noe styrketrening, men så var selvfølgelig alle stativene for markløft og knebøy opptatt. Jeg giddet ikke være den personen som bare henger rundt og kaster bort tid mens hun venter, så jeg endret planen til å bli intervaller på tredemølla i stedet. Dermed ble det en halvtime med løping og rask gange om hverandre, totalt 7 minutter løping i dag, og jeg klarte nesten å komme i mål på 3 km før halvtimen var over. 2,97 km er...

Det føles alt for lenge siden siste yogatime, og helt siden forrige uke har jeg gledet meg til timen jeg hadde meldt meg på til i dag. Jeg tenkte det ville være akkurat det min stive og vonde skulderbetennelse kunne ha bruk for, for ikke å snakke om mitt slitne og stressede hode. Yogatimen startet kun en snau time etter at jeg var ferdig på jobb, og med overlapping, rapport, skifting og bussen til byen var det omtrent den tiden jeg trengte. Jeg hadde håpet å komme dit litt før, så jeg kunne løpe noen intervaller først, men jeg somlet litt for mye. Men det går nok greit, det var yogatimen som var hovedmålet. Som forventet var det en skikkelig deilig time, og jeg koste meg i (nesten) hver posisjon og øvelse. Å strekke på bindevevet er virkelig fantastisk, og noe de fleste av oss sikkert burde gjøre oftere. Jeg burde i alle fall det. Etter at timen var over følte jeg meg nesten salig, og omtrent svevde til bussholdeplassen for å komme meg hjem. Innen da var jeg blitt så avslappet at j...

I dag har jeg vært trippelaktiv. Kvadruppelaktiv hvis jeg regner med mine 10k skritt. Etter en langsom og doven morgen og formiddag klarte jeg å komme meg ut i finværet og til Elixia. Jeg hadde booket time til yin yoga, men kom en time tidligere for å trene litt kondisjon først og roe ned i forkant av timen.  Aktivitet 1:  Intervalltrening på tredemøllen. 30 minutter. Tilfeldighetene ville ha det til at på akkurat den tredemøllen jeg gikk bort til, lå det en lapp. På lappen var det skrevet ned et enkelt og kort intervallprogram. I mangel av en bedre plan selv, bestemte jeg meg for å bare følge det som var skrevet på lappen. Dette var jo åpenbart et tegn fra kosmos. :-P Dermed ble det 10 minutter rask gange i oppvarming, etterfulgt av fire intervaller med 1 minutt løping og 2 minutter rask gange. Det var lappen, men det tok bare 22 minutter, så jeg la til to ekstra intervaller. Jeg kom opp i makspuls, for å si det sånn, og svetten rant.  Aktivitet 2: Yin yoga. 60 ...

Det var ikke allverdens av timer for meg å velge blant i dag. Enten passet ikke tidspunktet, eller så passet ikke innholdet i timen. Jeg så at jeg på en eller annen måte måtte ut av min komfortsone, og jeg bestemte meg for å prøve hatha yoga igjen. Det er lenge siden sist nå (kanskje så mye som et år), og jeg husker at jeg ble fullstendig utslitt av den timen og tenkte at dette burde jeg legge på hylla til jeg var kommet i litt bedre form. No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså. Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn. Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få...

Seks treningsdager denne uka. Den syvende dagen forsvant fordi jeg hadde kveldsvakt på jobb, ellers hadde det sannsynligvis blitt syv. Det er slettes ikke ille. Tradisjonen tro kom jeg til en avslappende time med yin yoga i ettermiddag på Elixia, men den hardeste treningen var først. Jeg kom en time tidligere, og tenkte jeg kunne bruke tiden til å forbedre kondisjonen. Jepp, det stemmer - det var duket for løping på tredemølle. Og med løping mener jeg jogging. Og med jogging mener jeg korte intervaller med jogging mellom lengre intervaller rask gange. Og med rask gange mener jeg et tempo som de fleste andre sannsynligvis tenker på som normalt. Bare så vi ikke får noen illusjoner som glorifiserer hva jeg faktisk er i stand til. Prosessen var grusom. Løping er noe av det aller vondeste man kan gjøre når man har dårlig kondisjon og er veldig, veldig tung. Men jeg overlevde det, tross alle odds. Jeg klokket inn 35 minutter fra start til slutt, hvorav 10 av disse var løping. Tre...

Etter gode treningsøkter fra onsdag til lørdag, passet det bra med en hviledag i dag. Men hviledag betyr ikke lenger "ligge på sofaen hele tiden og spise masse sjokolade og is." Nå betyr hviledag en time med yin yoga på Elixia, og et minimum av 6k skritt (helst 10k, men det går ikke bestandig). Jeg har gjemt meg fra solen siden onsdag, for å pleie min røde hummerhud, og i dag var det på tide å våge meg litt ut fra skyggesiden igjen. Men jeg ville ikke utsette meg for den sterkeste solsteken, og planla derfor å ta en tur ut i marka etter yogatimen. Da ville det både være litt svalere, og forhåpentligvis ikke så folksomt. Bra plan. Det ble først en særdeles chill morgen og formiddag på sofaen (Rom ble ikke bygget på én dag, må vite), før jeg dro til yoga som begynte kl 15. Det var deilig å komme ned til det litt svale kjellerlokalet med ventilasjon, og yogatimen inneholdt alle strekk og uttøyninger kroppen min hadde bruk for - spesielt ryggen og nakken. Disse søndagstimene ...

Mitt vesle håp om trening etter jobb på lørdag gikk i vasken da jeg sov alt for dårlig og for lite natten før. Jeg blir alltid stresset av å ha dagvakt etter en kveldsvakt, for jeg får knapt 6 timer hjemme før jeg må dra igjen, og når jeg stresser får jeg problemer med å sovne. Jeg gikk derfor rundt som en halvt komatøs zombie i løpet av arbeidsdagen på lørdag, og skjønte at trening ville være meningsløst. Dessuten var det pinseaften, jeg sluttet på jobb kl 15 og butikkene stengte kl 16, så hvis jeg ville ha mat for de neste to dagene måtte jeg prioritere å handle. Men nok unnskyldninger. Jeg kom meg tilbake til trening i dag, og det er det viktigste. Det var ikke spesielt tung trening, men det var heller ikke planen min, nå som jeg starter opp igjen etter noen slakke uker. Jeg begynte med å gå en tur rundt Sognsvann i solskinnet og den spirende sommervarmen, og innen jeg kom til Elixia hadde jeg allerede nådd mine 10k skritt. Jeg var kjempefornøyd. Deretter fulgte en deilig time med...