Svetteperler for svin

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb.  Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose.  Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet.  Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gå...

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

Med kun én PT-time igjen for denne gang, blir det løping i fokus denne våren som i fjor vår. Mens målet mitt for et års tid siden befant seg på nivået "jeg vil klare å løpe 10-15 minutter uten å måtte ta pause," er det gledelig å se at utholdenheten og løpeevnen har blitt noe bedre siden den gang. Min kjære grevling fulgte i fjor et program via en app, som skulle trene ham opp til å kunne løpe 60 minutter uavbrutt. Helt sinnssykt, tenkte jeg, og var dødsimponert da han klarte det i fjorårets tidlige sommerdager. Det ville jeg aldri i verden klare, uansett hvor mye jeg forsøkte. Det tenkte jeg da. Nå tenker jeg litt annerledes. Nå tenker jeg: Tja, hvorfor ikke prøve? I verste fall klarer jeg ikke målet, men vil uansett i prosessen presse meg så hardt jeg kan. I beste fall klarer jeg det, og det ville jo være skikkelig kult. Så når grevlingen for et par uker siden startet på samme program igjen (etter det som, strengt tatt, har vært en litt doven høst og vinter), bestemte je...

Jeg skal innrømme at det tar tid å komme tilbake til de skikkelig gode, sunne vanene jeg hadde før sommerferien. Av den grunn har vektnedgangen bremset en smule. Den går fremdeles ned, så jeg er ikke direkte misfornøyd, men det tar dobbelt så lang tid som det gjorde på vårparten. For eksempel har jeg nå brukt de siste to ukene på å bli kvitt nesten ett kilo. Det er ikke så rart, når jeg tenker på hvor mye jeg har fråtset - konstant hengitt meg til hedonismens kravstore ønsker om ostepop, sjokolade, kake og iskrem og vafler på jobb ... Det har vært vanskelig. Vanskelig å si nei. Det er lett å si "ta deg sammen, Vero" - men det er vanskeligere å gjøre det. Spesielt når den ene tingen jeg faktisk HAR vært flink til å gjøre - trening - fører til at jeg rettferdiggjør de dårlige spisevalgene mine. "Jeg har jo forbrent 500 kalorier på trening i dag, jeg kan tillate meg en sjokolade til kvelden." Og bevares, det kan jeg jo innimellom - men kanskje ikke annenhver dag. E...

I slutten av juni begynte jeg å skrive et innlegg som jeg aldri fikk tid til å ferdigstille. Det handlet om hvordan jeg hadde ligget på et platå i et par ukers tid, og hvor frustrert og oppgitt jeg var. Heldigvis ser det ut til at jeg nå har klart å presse meg gjennom nevnte platå, og jeg kan lykkelig rapportere at vekten atter en gang er på vei nedover. Jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet. Jeg snakket tidligere om å kanskje avsløre noen tall, men jeg merker at jeg er ikke helt klar for det ennå. Det jeg gjerne kan avsløre, derimot, er at jeg nå har gått ned 20 kg fra maksvekt for et par år siden, og 15 av dem har forsvunnet i løpet av det siste halvåret. Det er jeg ganske fornøyd med. Ikke bare fordi det er gøy å se tallene på vekta bli mindre, men også fordi det er herlig å kjenne at klær sitter løsere, klær som tidligere var blitt for små passer igjen, og jeg orker mer fysisk aktivitet enn før. I dag, for eksempel, holdt jeg et (rolig) joggetempo i 40 minutter på tredemøllen, u...

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen nevnte jeg et mål om å kunne løpe 30 minutter kontinuerlig på hastighet 6.9. Det målet nådde jeg i dag. Hurra! Det betyr at jeg endelig kan gå i gang med å løpe på 7.0, og jobbe meg opp til en halvtime der også. Kanskje jeg til og med bare durer på med 7.1, ettersom forskjellene per desimal ikke er enormt store. Jevnt over foretrekker jeg imidlertid kortere, mer intense intervaller framfor én lang økt. Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt etter de første 10-15 minuttene, og motivasjonen daler litt. Det er mest stahet og trass som gjør at jeg orker å fullføre. Det helper med musikk (men jeg trenger små, trådløse øreplugger i stedet for hodetelefoner, for det begynner å bli alt for varmt og svettende til å ha de store putene over ørene), og jeg prøver å finne underholdning i TV-skjermene og ved å se på andre som trener styrke noen meter lenger foran meg. Likevel blir 30 minutter veldig lenge, og jeg gleder meg til å nå gå tilbake til kortere i...

Våren og sommeren er alltid de kjappeste årstidene. Jeg synes det nettopp var påske, og nå er det allerede straks andre uke i juni? Galskap. Noe annet som er galskap er at løpetreningen fremdeles pågår. Fire ganger i uken. Siden sist har jeg klart å løpe i 30 minutter uten pause på min laveste hastighet (6.5), og i går klarte jeg 25 minutter uten pause på 6.9. Målet for denne runden er å klare 30 minutter på 6.9, og så går jeg i gang med å bygge meg opp til å gjøre det samme på 7.0. Jeg blir jo sprø hvis jeg bare gjør akkurat det samme hele tiden, så det er ikke hver økt jeg går for å holde ut lengst mulig i én hastighet. Minst halvparten av gangene løper jeg kortere og hyppigere intervaller, da gjerne på enda høyere hastighet. Det beste jeg har klart hittil er 1 minutt på 8.5, og 30 sekunder på 9.5. Jeg tror 10.0 ligger og lurer like borti svingen, men jeg vil ikke satse for hardt for tidlig. Strengt, regulert kosthold er noe annet som fremdeles pågår. Jeg unnlater jevnt over å ...

Dagen er kommet. Min kjære samboer, heretter omtalt som Grevling, har gått til innkjøp av treningssko og blitt medlem på Sats sammen med meg. Etter noen uker med stigende motivasjon og fokus på kosthold og vektnedgang, har han altså kommet inn i fasen som er treningsgalskap. Dette fremskrittet måtte selvfølgelig feires med en felles treningsøkt. Så til tross for at jeg allerede har vært på trening mandag, tirsdag og onsdag denne uken, bestemte jeg meg for å ta turen innom Ullevål i dag også, slik at vi kunne plage hverandre i fellesskap. Vi tok oss god tid, og gikk gjennom en rekke ulike styrkeøvelser sammen. Dette var både for treningsutbytte, og for å kartlegge hvor på skalaen Grevling befinner seg for øyeblikket. Det er lenge siden sist han trenet, og det var viktig med en litt forsiktig start for å unngå potensielle skader. Både armer og ben fikk kjørt seg, noe vi begge kunne kjenne etter relativt kort tid. Økten ble avsluttet med en halvtime på tredemølle. Grevling kjører si...

For et par uker siden var jeg litt nedbrutt. Etter en måned hvor jeg stort sett hadde gått mer opp i vekt enn ned, og hvor jeg manglet viljestyrke til å ta meg sammen, føltes det hele nogenlunde håpløst. Jeg var skuffet over meg selv, og over hva jeg ikke hadde oppnådd. Det var en litt kjip dag. Nå går det heldigvis bedre. I løpet av de siste par ukene har jeg faktisk klart å skjerpe meg litt. De fleste dagene har jeg faktisk holdt meg under min daglige kalorigrense, og resultatet begynner gradvis å titte frem. Tallene på vekta blir lavere, så nå går det endelig i riktig retning. Appen MyFitnessPal forteller meg, på slutten av hver dag, at hvis jeg spiser like bra alle dager som jeg har gjort denne uken, vil jeg om fem uker veie fem kilo mindre. Det er oppløftende saker. Samtidig må jeg passe på at jeg ikke hviler på laurbærblader på grunn av dette. I fjor sommer klarte jeg å komme ned til et par kilo lavere enn jeg er nå, var veldig fornøyd med meg selv, og slappet mer av og koset...

Det går mot vår, folkens! Vi er ikke helt der ennå, men tegnene begynner å vise seg. Dagene er nå over 3 timer lengre enn de var for et par måneder siden, og temperaturen har blitt mildere (enn så lenge). Det er kaldt i skyggen, men når man finner en flekk hvor solen skinner, kan man kjenne varmen. Vårfuglene har begynt å synge. Alt dette er veldig oppløftende, og jeg går våren i møte med et håp om min egen, indre vår. Ikke alle dager går like bra, mens andre går over all forventning. Jeg er ikke helt der hvor jeg klarer å holde meg innenfor kalorirammen hver dag, men det skjer oftere enn det gjorde før. Mer eller mindre fast frokost og/eller lunsj på jobb har blitt yoghurt eller Skyr med müsli, og knekkebrød. Vanligvis kommer jeg meg gjennom arbeidsdagen på under 500 kalorier. Til middagene forsøker vi å redusere porsjoner, legge til mer grønnsaker, og lure inn litt mer fisk enn vi er vant til. Det er en prosess, og det er nok et stykke igjen å gå, men vi har i det minste startet. S...

Etter en lang kveldsvakt som endte med en brannalarm, og en sovende nattevakt, var jeg trøtt før jeg engang hadde våknet. (Forøvrig vil jeg ikke anbefale å være ansvarlig for 100 hotellgjester når brannalarmen går. Det er en smule stressende.) Fridagen min skulle ideelt sett vært tilbragt ved et stille tjern i skogen, sovende på et badehåndkle. I stedet så jeg noen episoder på Netflix før jeg dro på trening. Yin yoga stod på programmet også denne onsdagen, men jeg ville gjerne gjøre noe litt mer utfordrende først. Jeg kom derfor nesten en time tidligere for å kjøre noe styrketrening, men så var selvfølgelig alle stativene for markløft og knebøy opptatt. Jeg giddet ikke være den personen som bare henger rundt og kaster bort tid mens hun venter, så jeg endret planen til å bli intervaller på tredemølla i stedet. Dermed ble det en halvtime med løping og rask gange om hverandre, totalt 7 minutter løping i dag, og jeg klarte nesten å komme i mål på 3 km før halvtimen var over. 2,97 km er...

Denne uka begynte med en kveldsvakt i går, så da ble det ingen trening. Egentlig skulle jeg hatt kveldsvakt i dag også, men heldigvis gikk en kollega med på å bytte vakter så jeg fikk dagvakten i stedet. Dermed ble det duket for en ekstra treningsøkt i dag som jeg opprinnelig ikke hadde planlagt for. Hurra! Med en stadig mer verkende skulder var det imidlertid litt begrenset hva jeg våget å gjøre. Jeg skulle gjerne kjørt styrketrening igjen i dag, men jeg feiget ut. Spesielt markløft var jeg redd for å gjøre, og det føltes teit å bare gjøre knebøy og ingenting annet. Så jeg hentet fram plan B, som var mer intervalltrening for kondisjonen. Jeg repeterte i bunn og grunn opplegget jeg gjorde på søndag, da jeg fant den kosmiske lappen på tredemølla. 10 minutter hurtig gange til oppvarming, deretter 6 intervaller bestående av et minutt løping og to minutter hurtig gange. De første to intervallene tok jeg på hastighet 7,5 mens jeg fra tredje intervall gradvis økte hastigheten litt for hv...

I dag har jeg vært trippelaktiv. Kvadruppelaktiv hvis jeg regner med mine 10k skritt. Etter en langsom og doven morgen og formiddag klarte jeg å komme meg ut i finværet og til Elixia. Jeg hadde booket time til yin yoga, men kom en time tidligere for å trene litt kondisjon først og roe ned i forkant av timen.  Aktivitet 1:  Intervalltrening på tredemøllen. 30 minutter. Tilfeldighetene ville ha det til at på akkurat den tredemøllen jeg gikk bort til, lå det en lapp. På lappen var det skrevet ned et enkelt og kort intervallprogram. I mangel av en bedre plan selv, bestemte jeg meg for å bare følge det som var skrevet på lappen. Dette var jo åpenbart et tegn fra kosmos. :-P Dermed ble det 10 minutter rask gange i oppvarming, etterfulgt av fire intervaller med 1 minutt løping og 2 minutter rask gange. Det var lappen, men det tok bare 22 minutter, så jeg la til to ekstra intervaller. Jeg kom opp i makspuls, for å si det sånn, og svetten rant.  Aktivitet 2: Yin yoga. 60 ...

En lang, ekstremt hektisk og slitsom arbeidshelg er endelig over, og det var faktisk ganske digg å komme tilbake til Elixia i dag, når jeg omsider fikk en fridag. Det var avtalt PT-time klokken 13, og jeg var klar som et bløtkokt egg. Jeg mistenkte at jeg enten ville utsettes for tunge løft i styrketrening, eller grusomme intervaller på skillmill. Jeg fikk begge deler. På knebøy i dag klatret vi helt opp til 50 kg. Det var tungt, men dæven for en god følelse det var å få det til! Jeg fikk både en og to high fives av PT-Ellen, mens jeg hoppet opp og ned i begeistring og sjokkert glede. Femti kilo! Så sterke bein jeg har! Markløft kom etterpå. Ikke helt klar for 50 kg der ennå, men jeg klarte tre sett med 45 kg, åtte repetisjoner i hvert sett. Det var litt ekstra utfordrende fordi her bruker jeg armene, og armene henger fast til skuldrene og nakken, og den høyre skulderen min begynte å krangle litt igjen i løpet av arbeidsdagen på lørdag. Jeg har jo hatt noen runder med muskelbeten...

Så fredag, dagen etter PT-time, var ganske horribel. Masse vondt i beina, spesielt i lårmusklene. Jeg haltet omkring på jobb fredag kveld, og unngikk å gå på do fordi det var for vondt å sette meg ned. Så kom lørdag. Jeg trodde nesten ikke det var mulig, men det ble enda verre enn fredag hadde vært. Innerst inne visste jeg jo egentlig at det ville bli sånn. Dag 2 etter en hard treningsøkt er alltid den verste. Jeg hadde jobbhelg og dagvakt i dag, og klokken 6 om morgenen var jeg usikker på om jeg ville klare å overhodet komme meg ut av senga. Jeg vurderte muligheten for å ta en egenmelding, men hadde ikke samvittighet til å la nattevakten gå dobbelvakt. Så jeg kravlet ut av sengen, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg klynket meg gjennom påkledningsprosessen. Spaserturen ned bakken til t-banen var langsom og smertefull. Det samme var turen fra bussen og til arbeidsplassen. Arbeidsdagen bestod i stor grad av at jeg haltet omkring bak resepsjonen, og i det lengste unngikk å set...

Jeg skal liksom ikke trene på dagen før jeg har kveldsvakt, fordi jeg trenger å spare energien og fordi jeg ikke elsker å føle meg klam og svett på jobb. Jeg gjorde et unntak på tirsdag fordi jeg ikke svetter av svømming, og fordi jeg hadde virkelig lyst. I dag gjorde jeg et unntak igjen, fordi det var det eneste tidspunktet som passet for min første PT-time denne uka. Derfor, i stedet for å ligge hjemme og slappe av med en god bok i sengen til 11-12-tiden, stod jeg opp kl 9 for å spise frokost, pakke ryggsekken og gjøre meg klar til trening. En time senere var jeg på vei ut døra, og kl 10:45 møtte jeg min nye partner in crime. Det gikk ganske bra, som forventet. Jeg liker henne godt, hun er kjempehyggelig men tøff, og det virker som hun har god peiling på hva hun (og dermed jeg) driver med. Vi snakket litt om planer, trening, mål og kosthold, tok en Inbody-scan (som forventet var resultatet som tatt ut av en skrekkfilm for mennesker som er opptatt av helse), og fikk til slutt en h...

Årets første uke har ikke vært så preget av trening som jeg skulle ønske, men jeg klarte svømming på onsdag og yoga på Elixia i dag. I tillegg tok jeg 20 minutter på tredemølla i forkant av yogatimen. Det ble hovedsaklig gåing i gradvis økende tempo, og til slutt et par minutter med lett jogging. De par minuttene med lett jogging fikk meg til å hive etter pusten på en veldig lite elegant måte. Ikke spesielt imponerende. Jeg tror kanskje jeg aldri har hatt så dårlig kondisjon før. Jeg burde kanskje jobbe litt med kondisjonen også i år. Sånn her kan det jo ikke være. Selv om det ikke akkurat har vært trening, vil jeg likevel nevne at jeg klarte å gå tur både fredag og lørdag, ca en time begge gangene. Å gå tur er en god og sunn aktivitet, selv om den ikke er like effektiv som kardiotrening på Elixia. Dørstokkmila er også en faktor, og det at jeg klarte å komme meg ut i kulden og gå i en times tid begge de dagene, er kanskje ikke så aller verst. Alt i alt er jeg sånn passe fornøyd m...

Det er offisielt. Blodsukkeret mitt er fremdeles høyt, og dette indikerer diabetes. Jaja, hva er vel enda en kronisk sykdom når jeg allerede har et par fra før av? Jeg overlever sikkert dette også. Denne nyheten har kanskje bidratt til å sparke meg litt i gang med trening igjen. Enda en måned har gått siden sist, hvor en kombinasjon av mye skole (prosjektarbeid i gruppe er virkelig djevelens påfunn), jobb og halvannen ukes ferietur har holdt meg opptatt. Men så kom jeg hjem fra ferietur, og fant et brev i postkassen med resultat på blodprøvene som ble tatt for en måned siden, og i dag bestemte jeg meg for å ikke dra rett hjem etter dagvakten på jobb, men på trening i stedet. Det går ingen gruppetimer på Elixia en lørdag ettermiddag, så det ble en rolig soloøkt på elipsemaskinen i 45 minutter. Viktig å starte litt forsiktig og alt det der, når det har gått litt tid siden sist. Jeg vurderte sånn halvveis å kjøre noen styrkeøvelser etterpå, men slo det fra meg, nettopp for å ikke over...

Fordeler med å være ferdig på jobb kl 15: Mye av dagen står fremdeles igjen til å gjøre ting, som for eksempel trening. Ulemper med å være ferdig på jobb kl 15: Gruppetimene begynner stort sett ikke før tidligst kl 16, i alle fall nå om sommeren, og ikke alle gruppetimene er aktuelle for meg. Når utvalget dermed blir magert, må jeg improvisere litt, og belage meg på å finne på noe ugagn på egenhånd. I dag ble en sånn dag. Jeg vandret inn på Elixia Colosseum helt uten en plan, annet enn "jeg må trene." Derfra tok jeg det gradvis, og kjente litt på hva jeg følte meg motivert for. Til syvende og sist gjennomførte jeg noe sånt som dette: - 15 minutter på en såkalt "recumbant" sykkel (jeg aner ikke hva den heter på norsk). - 15 minutter med intervalljogging på tredemølla (AKA mitt livs mareritt). - 15 minutter på elipsemaskinen (en god klassiker for meg). - Noen styrkeøvelser på ymse apparater for rygg, skuldre, bryst, armer og lår. Totalt ble dette nesten hal...

Jeg kom meg altså på trening i går. Jeg var bare for trøtt og sliten til å blogge det. Etter 8 hektiske timer med opplæring i ny jobb, og en ekstremt krevende kondisjonstime på Elixia, klarte jeg såvidt å halvt slepe, halvt halte meg hjem før jeg kollapset i lenestolen og ble sittende fast der resten av kvelden sammen med Dragon Age Inquisition. Min nye jobb er veldig annerledes fra min gamle. Der hvor jeg har vært vant til (forholdsvis) rolige netter med lavt tempo og mye sitting, har jeg nå gått over til masse aktivitet på dagtid, hvor jeg er på bena omtrent fra start til slutt. Det er en stor forandring, og føttene mine har ikke vært forberedt på dette. De gråter, og de forsøker å drepe seg selv med kniv. Selv nå, over et døgn senere, er de ømme, men heldigvis halter jeg ikke lenger. Å dra på trening etter jobben i går var derfor kanskje litt overmodig. Jeg var usikker på om jeg skulle droppe det, men så husket jeg det kakestykket jeg hadde spist i lunsjen, og tvang meg selv til...