Svetteperler for svin

For to dager siden begynte jeg å trene igjen. Jeg skrev mange vakre og motiverende ord om hvordan jeg skulle fortsette å trene annenhver dag fra nå av. Dette tilsier at jeg skulle trenet i dag igjen. Har jeg gjort det? Ja! Det har jeg faktisk. Noe mindre motivert enn tidligere, pakket jeg motvillig treningssekken og forlot min komfortable seng, strategisk plassert framfor iMac-en som akkurat nå har hele sesong 2 av Brothers&Sisters på lur. Det kaller jeg viljestyrke! Jeg trente i litt over en time, med mer eller mindre samme opplegg som i går. Neste gang tenker jeg å gjøre mest styrketrening, og ideelt sett kjøre videre styrketrening ved hvert tredje besøk. Sterkere muskler betyr jo bedre forbrenning, og det sier man jo ikke neitakk til. Også må vi ikke glemme den ekstra lille treningen jeg får ut av å gå til lokalet. Nå ligger det riktignok bare halvannen bussholdeplass unna huset mitt, men tænk dæ læll.

Den trofaste leser har kanskje for lenge siden gitt opp å følge med her. Den trofaste lester har kanskje merket seg at det har gått uker, måneder, faktisk et trekvart år siden siste jeg oppdaterte noe som helst om min treningsvaner. Den trofaste leser vil kanskje anta at denne mangelen på oppdateringer skyldes at jeg ikke har trent siden i fjor sommer. Den trofaste leser har i så fall rett. Kompliserte livssituasjoner gjorde det vanskelig å trene. Mye har skjedd i livet mitt siden sist jeg skrev noe som helst her. En knapp måned etter å ha skrevet mitt forrige innlegg, forlot jeg Bristol og dro hjem til Norge. Der loffet jeg omkring hos diverse venner med gjesterom, mens jeg ventet på å få jobb. Ettersom jeg da verken hadde inntekt eller bolig, virket det som et dårlig tidspunkt for å melde seg inn i et treningssenter. I begynnelsen av oktober fikk jeg jobb, men den var dårlig betalt og jeg hadde mange regninger og gjeld å betale ned på, etter noen måneder uten at penger rullet inn på