Svetteperler for svin

Selv om det er mandag og jeg egentlig har bestemt meg for at mandag er spinningdag, ble det ballett i stedet denne gangen. Rett og slett fordi Jonas skulle være borte akkurat i dag, så derfor ville jeg benytte anledningen til å besøke denne nydelige dansetimen som jeg har savnet så mye. Det var vel en god stund før jul sist jeg fikk med meg en ballettime. Det kjennes. Timen hadde ikke endret seg siden sist, og jeg pinte meg gjennom de samme styrkeøvelsene som tidligere, de som etter bare noen sekunder gjør så vondt at jeg får lyst til å grine. Disse øvelsene får meg til og med til å svette litt. Meg! Svette! Jeg skylder på de tunge bena mine; det er mange kilo som løftes der, og de skal løftes ofte og raskt. Au. Jeg lurer på om det vil hjelpe hvis jeg sender Elixia en mail og bønnfaller dem om å flytte ballettimen fra mandag til tirsdag, onsdag, torsdag eller søndag. Det er skikkelig kjedelig at alt det jeg liker best skal foregå på mandager. Kjedelig, og veldig typisk. Spinning. B...

Store utfordringer har hoppet i veien for mitt treningsglade(?) hverdagsliv den siste uken. Delvis er dette fordi jeg er inne i en travel jobbperiode. I tilegg til å befinne meg i den mer intense enden av turnusen (mange vakter), har det blitt en del ekstravakter (bemanningskrise, hurra!), og når man plutselig jobber både dag og kveld og natt om hverandre i en uke i strekk, da kan man bli litt sliten. Og trøtt. Den andre grunnen heter Dragon Age Inquisition. Det er et spill som kom sist ut torsdag. Det finnes på de fleste systemer, fra PC til Playstation til X-box. Jeg har ventet på dette spillet i litt over tre år. Det er enormt stort. Det kommer til å ta meg flere uker, kanskje måneder, å spille gjennom det. Det er fantastisk bra, og når jeg først setter i gang er det nesten umulig å slutte med mindre jeg absolutt MÅ (for eksempel når jeg må på jobb). Synd, men sant: Et par treningsøkter har blitt ofret fordi jeg bare MÅTTE spille litt til, og litt til. Og litt til. Jeg har li...

Ukas treningsøkter er unnagjort, og nå er det duket for en liten ferie. I morgen tidlig reiser jeg til England for helga, og på søndag går turen videre til Skottland, hvor jeg skal være i ti dager. Jeg pakker treningstøy og joggesko for sikkerhets skyld, så får vi se hvor flink jeg faktisk klarer (får tid til) å være. Denne uka ble det ikke mer enn to treningsøkter. Jeg sov for lenge mandag ettermiddag (courtesy femte nattevakt på rad) til å rekke boksing, så da ble det ballett i stedet. Jeg er ennå støl i sidemusklene og nedre ryggmuskler etter den timen, hvor de brutale øvelsene fortsetter, innimellom herlige danseintervaller. Ballettdansere er laget av jern, det er jeg overbevist om. Noe annet er ikke mulig, hvis de trener så hardt daglig, og sannsynligvis i flere timer. Jeg fikk et spørsmål om hva slags øvelser vi gjør. Jeg klarer neppe å beskrive det godt nok, så jeg har prøvd å finne noen bilder som kan illustrere noe av det: Mot en barre. Benet løftes opp, litt utoverbøy...

Unnskyld meg, men hva slags materiale er ballettdansere laget av, egentlig? For hvis de små øvelsene vi gjør på ballettimene på mandager er noen indikasjon på et mer strukturert treningsopplegg for ordentlige dansere, kan de umulig være laget av kjøtt og blod slik som oss andre dødelige. Eventuelt er det bare jeg som er fryktelig pysete, og overhodet ikke har trente dansemuskler. Det er vel heller sannsynligvis det siste, sånn egentlig. En forrykende intens treningsøkt i dag, altså. Salig blanding av enkle, morsomme dansetrinn og brutale, utilgivelige øvelser som utfordrer styrke og balanse. Jeg skar kledelige grimaser i ansiktet mer enn én gang i løpet av disse sekvensene, og jeg svettet, og jeg hadde litt lyst til å gråte et par ganger. Hurra! Hvis jeg fortsetter med dette sånn omtrent annenhver mandag, forventer jeg å få en fantastisk figur etter hvert, med verdens beste og rakeste holdning. Og fy pokker så sterke muskler jeg skal få i tær, ankler, legger og lår etter hvert. Jeg...

Etter en langhelg ute på tur og et par stressede dager med forberedelser til denne, kunne jeg endelig dra på trening igjen på mandag. Denne mandagen var det på tide å danse ballett - og jeg bruker ordet "danse" ganske løst, for jeg kan komme på mange andre (tidvis mer treffende) beskrivelser for det jeg driver med i løpet av en slik time. Nuvel. På Elixia Ullevål Stadion har de altså ballett. Dette vakte stor begeistring hos meg tidligere i år, og jeg var glad for at de beholdt timen da den nye høstkalenderen ble annonsert. Etter mandagens økt er jeg usikker på om intensitetsnivået har blitt oppgradert siden sist, eller om det bare er jeg som husket timen som litt lettere takket være nostalgiske champagnebriller. Uansett årsak, viste det seg å være mer brutalt enn jeg var forberedt på - og det er jo kjempebra! Jeg ruslet inn på senteret og var egentlig veldig innstilt på en "koselig dansetime," og fikk i stedet en nådeløs styrkeøkt ispedd sekvenser av mer ell...

Mot alle odds kom jeg meg opp fra sofaen i kveld, etter en hel dag med sen oppvåkning og frokost, TV-titting, hekling og litt for mange timer på Doctor Who: Legacy (et spill man får som app til iPad og iPhone, og man blir utrolig avhengig, så du må ikke finne på å laste det ned). Jeg vaklet veldig i avgjørelsen om hvorvidt jeg skulle ha hviledag eller ikke, men i siste liten (typisk meg, det) bestemte jeg meg for å rekke den ballettimen og dro meg avgårde. Jeg ble igjen minnet på hvor utfordrende ballett faktisk er. Det er så mye å holde kontroll på, samtidig som jeg liksom skal være sterk og spenstig, og huske et snev av koreografi. Og jeg underdriver ikke når jeg sier "et snev," for det er (heldigvis?) ganske lite koreografi i disse timene. Det vi gjør mest av er øvelser, det er kun det siste kvarteret eller så at vi faktisk danser. Eller prøver å danse, som det er i mitt tilfelle. Jeg er nemlig veldig lite flink til dette. Bortsett fra min gudegitte evne til å holde en g...