Svetteperler for svin

Som planlagt dro jeg tilbake til Cardio Step i dag, for å sjekke om det ville oppleves like jævlig som det gjorde for en uke siden. Det korte svaret er JA, det var omtrent like jævlig. Som et lyspunkt kan jeg nevnte at jeg ikke var nære ved å besvime etterpå denne gangen. Men det var sannsynligvis mest fordi jeg var tidligere ute med å redusere intensiteten nå enn jeg var sist gang, og tok en del flere av trinnene på gulvet i stedet for på stepkassen. Ikke akkurat den store vinnerfølelsen av å gjøre det, men det var i alle fall bedre enn å føle at gulvet svinger på en faretruende måte. Et par ytre faktorer kan også ha påvirket energinivået mitt mens dette marerittet pågikk: 1) Jeg hadde hatt en full runde styrketrening dagen før, og 2) Jeg hadde "varmet opp" med 10 minutter på tredemølla før timen begynte, hvor jeg kjørte både hastighet og puls ganske høyt opp - jeg var altså allerede litt sliten da jeg kom inn i salen. Uansett så overlevde jeg i alle fall, og jeg ove...

Noen som husker meg? Jeg pleide å trene masse og blogge om det. Så sluttet jeg å blogge masse. Så sluttet jeg å trene masse, men trenet i stedet litt sporadisk en gang her, en gang der. Så sluttet jeg med all blogging. Og gjennom de siste fire ukene sluttet jeg også med all trening. Det var dumt. Motivasjon og energi har vært mangelvare denne høsten. Jeg kom i mål med Elixias motivasjonskampanje, men ikke mer enn én gang (jeg hadde ambisjoner om minst tre). Jeg skulle gjerne brukt studier og jobb som unnskyldning, men jeg har strengt tatt ikke jobbet halvparten så mye med studiene som jeg burde ha gjort, og jeg har redusert min stillingsprosent fra 72 til 52, i tillegg til å ha tatt ut mange resterende feriedager. Så nei - jeg har rett og slett ingen unnskyldning. Jeg har bare ikke vært selvdisiplinert nok. Heller ikke i kostholdet, og resultatet av dette har selvsagt vært vektøkning, som igjen har demotivert meg ytterligere. Jeg har vel rett og slett gitt opp litt, og gått med følel...

Jeg liker egentlig tall, selv om jeg ikke liker komplisert matematikk. Jeg liker tall i budsjett og regnskap, og jeg liker tall i statistikk. Derfor fikk jeg plutselig en merkverdig innskytelse: Jeg ville logge meg inn på Elixia-sidene, til den listen over alle timer jeg har vært registrert på siden jeg begynte å trene der, og sjekke hvor mange ganger jeg har vært på noen av disse timene som jeg besøker hyppigst. Jeg måtte vel begynne å nærme meg 100 timer på noen av dem, tenkte jeg. Resultatet var en hyggelig overraskelse, og nå skal dere få se. Dette er antall ganger jeg har vært på ulike gruppetimer siden aller første gang for to år siden: Spinning - 151 ganger (yowsa!) Boxing - 33 ganger Yoga - 57 ganger Styrketimer - 84 ganger (inkluderer timene Power, Shape og Styrke & Core) Dansetimer - 52 ganger (inkluderer jazzdans, ballett, burlesque, zumba og street dance) Totale gruppetimer - 444 ganger (inkluderer en god del timer jeg ikke har inkludert i statistikken over) Jeg ...

Over de siste dagene har jeg hatt unormalt mye hodepine. Det er en merkelig form for hodepine, som bare gjør vondt på et veldig konkret sted på venstre side av hodet. Det er mulig jeg har hatt den før også, uten å tenke over det, men etter flere sammenhengende dager har det blitt litt mer bemerkelsesverdig. Tilfeldigvis kom jeg til å snakke med en kollega på jobb i dag, en jente som tidvis er sterkt plaget av migrene. Da hun fortalte om hvordan den blir verre av skarpt lys og at den alltid er på bare ett sted, var det som om noe klikket på plass hos meg. Lettere forundret fortalte jeg henne om denne hodepinen på venstre side som jeg har hatt, og det er allerede kjent på avdelingen at jeg er lyssky (denne kollegen min og jeg er de eneste som alltid skrur lysene av i stedet for på). Hun mente det hørtes veldig ut som migrene. Jeg svarte at jeg trodde migrene var noe mer, med bl.a. kvalme, svimmelhet og synsforstyrrelser, men hun kunne fortelle at det må ikke nødvendigvis være det - det k...

Jeg har ikke min beste dag i dag. Depresjonen og muskelbetennelsen har rottet seg sammen mot meg, og kastet meg inn i en håpløst negativ tilstand som jeg ikke har sett maken til på noen måneder. Det var vanskelig å stå opp, noen timer etter å ha gitt beskjed til sjefen om at jeg ikke ville klare å komme på jobb i dag, og det var vanskelig å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen og se på TV etter at jeg først hadde kravlet meg ut av senga. Et par turer på nettet syntes bare å bekrefte det jeg allerede tenkte; at alle driter i meg, at jeg er ubrukelig og at jeg ikke har noen grunn til å leve. Trening? Føltes som flere lysår unna. Mitt mantra er imidlertid godt programmert nå, og ettersom dette var en dag hvor jeg overhodet ikke hadde lyst til å trene, bestemte jeg meg for at da MÅTTE jeg gjøre det. Jeg skrudde av alle tanker og funderinger rundt hva jeg egentlig følte for, og presset meg avgårde til en gruppetime bestående av 40 intense minutter på en stepkasse, på Bjørvika. Alt med de...

Endelig kom dagen! Herregud denne har jeg ventet på i en evighet, føles det som. Det har gått sakte de siste ukene, men nå er det på tide å skryte litt. Dere får bære over med meg. Ok, skrytebilde nummer 1: Dette er meg i sal 6 på mitt kjære Elixia. Det er her vi har zumba, styrketrening (åpenbart) og utvalgte step-timer. Det er for eksempel her jeg trente i dag, med først en halvtime step og deretter en halvtime kjernemuskulatur (mage og rygg). (Etterpå beveget jeg meg videre for å ta litt mer styrke på apparater, men det var et annet sted. Jeg ble også lurt inn på kardio-rommet da jeg ble oppmerksom på at de viste 30 Rock på storskjerm ...) Det jeg holder i hånden der er en vekt, av typen man legger på vektstanga som man jobber med. Jeg har ennå ikke begynt å bruke de lilla vektene i styrketimene, for jeg er redd jeg ikke er sterk nok. Den lilla vekten der er hvor mange kilo jeg har mistet over de siste fem månedene. Hurra! For at det ikke skal være...

Himmel, så travel og stressa jeg skal være nå for tiden, da. Det er skikkelig lite kult. Travel nok til at jeg nesten glemmer å oppdatere bloggen, men ikke travel nok til å redusere treningsmengden. Ennå. Vi får se hvor lenge jeg kan holde meg gående i dette tempoet jeg har hatt denne uken. Jeg prøvde noe nytt i dag, rett og slett fordi det passet best med timeplanen min. Denne nye timen het Cardio Step Interval, og var et aldri så lite mareritt. LANGT over mitt nivå på kondisjonsfronten, men jeg hang etter på mitt klønete, ugrasiøse og halvt døende vis, i beste Kung Fu Panda-stil. Cardio Step Interval kombinerer kondisjonstrening på stepkasse (og hildrane du, for et tempo på dette!) og styrketrening med frie vekter og kroppsvekt (planke, push-ups, denslags). Dette var lagt opp om hverandre, slik at kondisjonsbiten ble gjort i intervaller med styrkedelene i mellom. Jeg trodde jeg skulle dø. Selv ikke den ofte ganske bra og inspirerende musikken ble nok til å holde meg gående etter ...

Jeg har lært meg mange vårtegn i løpet av mitt snart 30 år gamle liv, men i år har jeg lært et nytt. Du vet det er vår når instruktørene på treningssenteret ditt begynner å kjøre deg enda hardere i timene enn de gjorde på nyåret. Jeg skjønner hva de vil og hvor de skal med det, og jeg er takknemlig for det, men det er øyeblikk hvor jeg hater dem litt, sånn akkurat mens det står på. For våren er jo ikke annet enn forberedelse til sommeren, og til sommeren skal man være sprek og frisk og sunn. Tiden har kommet for instruktørene til å presse oss litt ekstra, slik at vi skal få best mulig resultat før bikinesesongen - eller badedraktsesongen, for mitt vedkommende. Dette merket jeg i dag, da steptimen gikk litt på overtid slik at vi skulle få skvise inn et par ekstra runder med hele programmet, og da vi fikk beskjed om å ta med oss løse vekter for å gjøre styrke & core-timen etterpå enda tyngre - vanligvis er det ingen øvelser i det programmet som bruker vekter, nemlig, men i dag va...

I dag klokket jeg inn ytterligere 90 minutter med god trening. Jeg fikk pine meg gjennom først 60 minutter pilates, og deretter 30 minutter step - bortsett fra at det strengt tatt var svært lite pine involvert. Dagens pilates-time var faktisk veldig snill. Instruktør Nina kombinerte pilates med yoga, slik at det ble en del behagelige, rolige uttøyninger underveis, og ikke bare fullt fres på styrke hele veien. Men joda, da hun først satte oss i gang med mage- og ryggmuskler så var det liten nåde å finne, og opptil flere ganger måtte jeg fokusere for å dempe lyder av anstrengelse som ikke var helt ulikt noe man kan høre for eksempel under en fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan styrkegutta ikke synes det er flaut når de står der og løfter vektene sine og stønner og peser som om et eller annet skulle være i ferd med å presse seg gjennom en litt for smal kroppsåpning eller noe tilsvarende ubehagelig. Jeg blir fryktelig selvbevisst når jeg trener styrke, og legger mye arbeid i å press...

Ren og skjær galskap. Det er 1. påskedag, en søndag, og jeg stiller alarmen til å vekke meg klokka 9 fordi jeg vil rekke en treningstime som begynner 10:45. Herregud hvem er jeg? Det var verdt det, da. Step-timen var bra trening, selv om jeg kanskje føler jeg får mer enn nok "step"-trening av å klatre opp alle trappene i blokken min hver dag. Den var 30 minutter lang, så etterpå ble jeg værende for en like lang Shape-time, med styrketrening for mage og rygg. "I dag skal vi bruke litt vekter, slik at dere får en ekstra utfordring," sa instruktøren i begynnelsen av timen, og jeg lo litt inni meg. Som om jeg trenger å bruke vekter for å få en ekstra utfordring; hver eneste time jeg deltar på er en ekstra utfordring i seg selv. Jeg er kanskje i bedre form nå enn jeg var for tre måneder siden, men den er fremdeles langt unna å være bra. Men jeg brukte nå disse vektene likevel, og holdt på å dø et par ganger. Sikkert sunt, det. Nå skal jeg derfor med god samvittighet ...

I dag er det 3 måneder siden jeg begynte med dette gærne treningsopplegget mitt. De siste to månedene har riktig nok ikke vært så hardcore som den første, men med en gjennomsnittlig innsats på 5-6 treningsdager i uka er jeg slettes ikke misfornøyd. Sakte (veeeldig sakte) men sikkert kryper vekta nedover samtidig som kondisjonen og styrken øker. Faktisk har kondisjon og styrke (og utholdenhet) økt såpass mye at det å booke meg på mer enn én time per dag ikke lenger føles fullstendig sinnssykt. Jeg gjorde det igjen i dag, og det gikk helt fint. Først en time pilates, og deretter en halvtime med step. Og den step-timen var merkbart lettere å komme gjennom enn den var forrige gang jeg tok den, for tre uker siden, så der koste jeg meg masse. En god markering av mitt 3-månedersjubileum. I dag markerte også begynnelsen på Elixias konkurranse; trene 25 ganger i løpet av 90 dager. Alle som trener 25 ganger (eller mer) i løpet av 90 dager, får en toalettmappe med innhold, og blir med vider...

Nok en gang ofret jeg min faste styrketime på onsdager for noe nytt. I går dristet jeg meg til å prøve Step. Jeg husker såvidt at jeg forsøkte meg på noe som het Dance Step i begynnelsen av januar, hvor koordinasjonen var den største utfordringen. Gårsdagens opplevelse ga en viss indikasjon på forskjellen mellom Step og Dance Step; førstnevnte er mer utfordrende for kondisjonen, mens sistnevnte er mer utfordrende for koordinasjonen. For hildrane du, som jeg svettet og hev etter pusten i går, altså. Koordinasjonen var ikke helt glemt her heller, altså. Det begynte enkelt og greit, men bygget seg opp til mer komplekse saker etter hvert, som jeg trengte noen gjennomganger på å lære meg (blir sikkert litt lettere å huske hvis man tar den timen oftere). Mot slutten av timen var min evne til å huske mønster og holde meg koordinert samtidig som jeg skulle holde meg på beina og ikke besvime av utmattelse noe utfordret. Jeg var rett og slett så sliten at jeg ikke klarte å tenke, og flere gang...