Svetteperler for svin

Jeg prøvde meg på en ny treningsøkt i dag, etter seks timer på skolen. Nå som det er mandag er det et rikt utvalg av gruppetimer å velge blant, og jeg havnet til slutt på pilates. Det er lenge siden jeg har gjort pilates. Det merket jeg godt ca halvveis gjennom timen, da jeg begynte å føle meg litt småsvimmel etter enkelte av øvelsene. Og jeg sleit litt med balansen. Og klarte ikke å gjøre alle øvelsene helt slik de skulle gjøres. På et tidspunkt følte jeg meg som en skilpadde som hadde havnet på ryggen og ikke klarte å komme opp igjen, mens jeg febrilsk flakset med litt armer og ben i et patetisk forsøk på å gjøre det som alle de andre gjorde. (Det skulle være en form for sit-ups.) Det var ikke pent. Heldigvis hadde jeg vært forutsigende nok til å velge meg en plass bakerst i hjørnet, hvor jeg var minst synlig. Der blir jeg nok neste gang også, når enn neste gang blir. Det var godt å være tilbake, spesielt når det var samme gode, dyktige instruktør som var der allerede da jeg førs...

Tenk at det allerede er gått en måned siden sist jeg fikk gjort noe trening. Hvor har den siste måneden blitt av? Kort oppsummert har den vel gått til 4 nattevakter, 10 dager i København, noen energiløse dager, og 4 nye nattevakter. Det blir stadig vanskeligere å finne tilbake til en normal døgnrytme etter disse vaktene, og det påvirker i stor grad hvor opplagt jeg føler meg og hva jeg orker. Møkkajobb. Dette ble da omsider dagen hvor jeg prøvde å ta meg sammen litt og komme meg tilbake til noen slags rutiner. Jeg følte meg overmodig da jeg skulle reservere time, og endte opp med å booke plass både på spinning og på en time pilates som kom rett etterpå. Jeg har jo litt å ta igjen, tenkte jeg. Da jeg kom til spinningtimen var jeg usikker på om jeg ville orke pilates etterpå (særlig siden jeg ikke hadde spist noe på forhånd, ettersom hele dagen hadde blitt tilbragt i sengen), og jeg bestemte meg for å vurdere fortløpende hva jeg ville orke. Mirakuløst nok følte jeg meg opplagt nok ti...

Slenger i full fart inn en kjapp rapport om fredagens eskapader. På fredag følte jeg meg nemlig tynget av dårlig samvittighet over å ikke ha brukt noen av dagene denne uken til noen form for fysisk aktivitet annet enn å gå til butikken og tilbake. Kleint. Jeg som hadde pakket med treningstøy og alt. Så jeg søkte opp en gammel bekjent - Blogilates-Cassie på YouTube - og satte i gang et par instruksjonsvideoer som skulle være veiledende og motiverende. Jeg kjørte to videoer, begge på ca 10 minutter hver. Den første var en full body workout (no shit, jeg ville dø allerede etter fem minutter), og den andre var for lår og rumpe (også denne overraskende intens, særlig ettersom den het "for beginners"). Jeg sverger, etter 20 minutter med pilates var jeg like varm, sliten og andpusten som etter en time på spinningsykkel. Pilates er altså sykt undervurdert som treningsform, spesielt hvis man har ekstra kilo på kroppen, ettersom man bruker kroppen som vekter. Som om ikke det va...

Jeg har hatt så dårlig samvittighet over alt det usunne jeg spiste i løpet av helgen i Danmark, at jeg i dag valgte å booke meg inn på to timer hos Elixia. Først en time spinning, etterfulgt av det jeg trodde var en time pilates, men som viste seg å bare være 45 minutter. Men læll, total treningstid på 1 time og 45 minutter er ikke dårlig. Spinningtimen var god, med en fin blanding intervaller, hurtigtråkk og styrketråkk. Jeg var først overrasket over at salen var nesten full, men så kom jeg på at det var ettermiddag og at vi fremdeles er i januar. En del holder fremdeles på nyttårsforsettene sine om å trene mer. Jeg fikk pulsen godt opp, men lå nok ikke helt oppe i 85% og høyere, som jeg burde. Årsaken til dette er irriterende: Jeg får vondt i føttene. Jeg må ta det litt rolig fordi etter en stund begynner det å verke under fotbladene. Dette gjelder ikke bare i spinning, men i alt jeg gjør hvor jeg ikke kan bevege en del på føttene underveis (dans går for eksempel helt fint). Det å ...

Når det snør og er minus ti grader ute, er det lite som frister mer enn å balle seg inn i tre pledd i sofakroken med Netflix og en kopp kakao. Jeg har en haug med både serier og filmer som venter på å bli sett, og jeg har til og med intet mindre enn TO varmeflasker som passer fint oppå magen og bak ryggen. Aaaaahh. Men dengang ei. Det er nå eller aldri, så trening måtte det bli. Jeg hadde booket meg på pilates i dag, og det skulle jeg satan dundre meg gjennomføre. Pilates er litt som zumba for meg. Når jeg hører ordet og tenker på timen, så innbiller jeg meg at det er ganske lett trening som kanskje ikke gir så mye utbytte. (Muligens fordi Fitocracy er særdeles gnien på poengene for en time pilates, kontra for eksempel en time med diverse styrketrening.) Men når jeg er i salen og ligger der på ryggen og veiver med beina mens jeg prøver å løfte overkroppen et par centimeter opp fra gulvet, så kjenner jeg virkelig at musklene jobber. Spesielt magen og ryggen. Og jeg kjenner det fremd...

Nesten tre måneder siden sist jeg ga livstegn fra meg her (skammelig, jeg vet), men jeg lever altså ennå. Og jeg har ikke gitt opp. Jeg kommer aldri til å gi opp. Jeg må bare komme gjennom noen kneiker. Den regjerende kneika det siste året har vært Nattevakter, og den har vært stor. Skikkelig, skikkelig stor. Det har vært perioder hvor jeg har hatt lyst til å bare gi opp for evig og alltid. Turnusen min var grusom (andre ansatte får bakoversveis når de hører om den, og det sier litt), og den drepte det meste av både mitt sosiale liv og min treningslyst. Det er imidlertid nye tider nå. Jeg har kommet inn på skole. Igjen. Denne gangen prøver jeg meg på et 3-årig bachelorprogram i økonomi og administrasjon. (Nei, jeg vil ikke være sykepleier lenger. Arbeidstiden suger, og lønna er bedrøvelig.) For å gjøre denne prosessen litt lettere for meg selv, har jeg redusert stillingen min på sykehuset, slik at jeg nå kun jobber i snitt to netter i uka. Fra nå av jobber jeg dermed fire netter ru...

Motivasjonen har møtt store utfordringer den siste tiden (og med "den siste tiden" mener jeg kanskje det siste året). Jeg har analysert meg fram til hva dette kan komme av, og har nådd et par slutninger: 1. Nattjobbing. Utvilsomt en krevende faktor som har ødelagt mye. Dette har jeg merket meg mange ganger før, så det er jo ikke noe nytt. Det som blir nytt, er at jeg reduserer stillingen min til høsten, så forhåpentligvis vil det gjør meg mer opplagt og klar til dyst. 2. Elixias sammenslåing med SATS og påfølgende omstrukturering. Jeg har ikke egentlig tenkt så mye over konsekvensene av dette før nå nylig. Små ting har endret seg, men det har vært viktige små ting. Faste, gode, gamle timer har blitt flyttet på. Yndlingsinstruktører har sluttet. Timeplanen er forandret. Nye timer har kommet, og joda, jeg hadde rukket å bli ganske komfortabel med alt mitt "faste." I tillegg har de kuttet ut den fine motivasjonsboosten på vårparten, min kjære "tren x antall ga...

Enda en lynkjapp oppsummering. Fortsatt travelt. Vi gønner på. Har ikke vært på pilates på tusen millioner år. Husker ikke sist. Usikker på hvorfor, det er jo en super time for trening av kjernemuskulaturen. Kjente det godt både her og der, og fikk noen gode strekk på kroppen samtidig. Må prøve å gjøre dette litt oftere, altså. Hun der Nina-instruktøren vet hva hun driver med.

Den gode nyheten i dag: Jeg kom meg på trening. Den dårlige nyheten: Jeg har spist iskrem. Fornøyd med det første, litt skuffet over det andre, men jeg klarte å ikke spise iskrem i går, så jeg skal ikke slå for hardt ned på meg selv. Det er tross alt fremdeles sommer. (Lurer på hvor lenge jeg kan støtte meg på den unnskyldningen?) Dagens innsats ble først 10 minutter på romaskinen (som jeg alt for ofte forsømmer - hvis poengene på Fitocracy er noen som helst indikasjon, så er romaskinen vanvittig bra trening), hvor jeg klarte å nedlegge 2010 meter. Det blir sånn ca 2,5 minutter per 500 meter. Jeg vet at PT-Alex har et optimistisk håp om at jeg skal klare 500 meter på 2 minutter eller mindre, men der har jeg altså et godt stykke igjen, tydeligvis. Nuvel. Kanskje en dag. Etter den temmelig intense oppvarmingen, løp jeg inn til gruppesalen på Bjørvika for å få med meg en time med pilates. Joda det er skikkelig trening, joda jeg kjenner det i musklene og joda jeg blir småsvett, men ...

Så ble det altså lite futt i meg i går. Ironisk nok var jeg i utgangspunktet dratt mellom to ting jeg hadde veldig lyst til; spinning på Colosseum og yoga på Bjørvika, som overlappet litt med hverandre. Skjebnen ville imidlertid ha det til at akkurat klokken 17 hadde jeg en avtale med en murer som skulle komme og se på noen sprekker på innsiden av soveromsveggen min. Jeg hadde i utgangspunktet vært såpass vanskelig å få tak i for den stakkars mannen, at jeg derfor ikke hadde samvittighet til å forandre tidspunkt, og måtte derfor bite i det sure eplet. Verken spinning eller yoga på meg. Tankene om en joggetur til kvelds ble det heller aldri noe av, men i så måte trøster jeg meg med at det ikke var fordi jeg sløvet på sofaen, men fordi jeg er i full gang med opprensking og organisering av det tidligere omtalte kaosområdet som er bokhylla (den som nesten ikke har noen bøker). (Så langt har jeg kastet to fulle bæreposer med papirer, og har opptil flere gjenstander klar til donering til lop...

Med ennå litt over en uke igjen til påskeaften, begynner det å klø i fingrene etter å gripe tak i noe av sjokoladen jeg har i skapet. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, det at det blir lettere å styre unna godteri desto lengre tid som går; jevnt over er det nok lettere, men en og annen craving kan likevel plutselig komme hoppende, og da gjerne med dobbel styrke. Jeg skal motstå så lenge jeg klarer, men akkurat nå føles det veldig vanskelig. Da er det nok best å bare pusse tenner og komme seg i seng raskest mulig. Bortsett fra å holde pølsefingrene til meg selv, har jeg i dag investert en time med pilates. Det er jaggu lenge siden sist. Igjen tok jeg turen til Bjørvika, og prøvde en av instruktørene der, og jeg må si at den timen falt i smak. Akkurat passe slitsom, og jeg følte at jeg fikk jobbet med kjernemuskulaturen uten å bli andpusten eller svett og ekkel. Instruktøren var rolig og forklarte godt, og var dessuten flink til å gå rundt i salen og hjelpe litt til å justere ...

Romjulen har alltid vært en tid hvor det har vært om å gjøre å ligge mest mulig i ro på sofaen, spise så mye godteri som mulig, og se så mange filmer jeg klarer. Det har jeg til en viss grad gjort også denne romjulen, men med en vri - jeg har i tillegg vært på trening opptil flere ganger. Treningsstatistikken for romjulen så mørk ut for et par dager siden, men nå har den tatt seg opp. Jeg kom meg på trening på onsdag, og på fredag, kom meg på skitur i går, og klarte sannelig å dra på trening i dag igjen. En time med pilates og stretching var planen for i dag, hvor økten egentlig var forholdsvis rolig og snill. Det er viktig med noen rolige og snille treningsøkter innimellom all den elleville galskapen, slik at kroppen ikke gir seg fullstendig over og kortslutter. Det ble likevel mer enn tungt nok for min del, for vi befant oss i et veldig lite, veldig fullt og veldig varmt rom som jeg flere ganger vurderte å evakuere på grunn av varmen og den tunge luften. Jeg holdt ut sammen med tan...

Etter at gårsdagens treningsambisjoner gikk så totalt i vasken (jeg ble distrahert av gavehandel, middag, Glee og frivillig arbeid i forbindelse med Artistgallaen på TV2), ble det av en eller annen grunn enda vanskeligere å finne veien til Colosseum i dag. Kanskje fordi jeg la meg fryktelig sent i går natt, kanskje fordi det nydelige, hvite vinterværet vi har vært velsignet med nå har begynt å regne bort (snufs!), eller kanskje jeg bare er lei og demotivert av at håndleddet mitt fremdeles er litt vondt (etter en hel uke? Ærlig talt!) - det begrenser nemlig hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg kan ta i, og det begynner å bli kjedelig. Men uansett årsak(er) klarte jeg i det minste å dra meg avgårde til en time med pilates, og det var jaggu på tide, for jeg har ikke vært på pilates på kanskje tusen år. Eller, på et mindre overdrevet plan, i alle fall flere måneder. Det er fort gjort å kassere bort pilatestimer ved å tenke at "det er for lett" og "det er ikke 'ordentlig...

Denne dagen markerer begynnelsen på kanskje noe av det skumleste jeg har gjort i mitt liv. I dag hadde jeg min første ordentlige PT-time. Milde malurka, for å si det pent. Hva er det som er så skummelt med PT-timer, egentlig? Godt spørsmål. For meg er det nok en kombinasjon av flere ting. Plutselig er det en person der som tvinger meg til å gjøre vonde greier, og som den sta, trassige gærningen jeg er, med flink-pike-syndrom tytende ut i alle retninger, gjør jeg selvfølgelig så godt jeg kan for å ta imot enhver utfordring han kaster mot meg. Dette vil sannsynligvis gi gode resultater, og det er jo bra, men det vil også gjøre vondt, og det er skummelt. For en person som meg, som har platinummedalje i å være usynlig, er det skummelt å bli sett. Ikke sett på den hyggelige måten, slik jeg fortalte om etter gårsdagens yoga, men sett på den skumle, vurderende, dømmende måten (innbiller jeg meg, i alle fall). Gjennom hele treningsøkten er det en person rett ved siden av som følger med p...

I dag klokket jeg inn ytterligere 90 minutter med god trening. Jeg fikk pine meg gjennom først 60 minutter pilates, og deretter 30 minutter step - bortsett fra at det strengt tatt var svært lite pine involvert. Dagens pilates-time var faktisk veldig snill. Instruktør Nina kombinerte pilates med yoga, slik at det ble en del behagelige, rolige uttøyninger underveis, og ikke bare fullt fres på styrke hele veien. Men joda, da hun først satte oss i gang med mage- og ryggmuskler så var det liten nåde å finne, og opptil flere ganger måtte jeg fokusere for å dempe lyder av anstrengelse som ikke var helt ulikt noe man kan høre for eksempel under en fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan styrkegutta ikke synes det er flaut når de står der og løfter vektene sine og stønner og peser som om et eller annet skulle være i ferd med å presse seg gjennom en litt for smal kroppsåpning eller noe tilsvarende ubehagelig. Jeg blir fryktelig selvbevisst når jeg trener styrke, og legger mye arbeid i å press...

Da jeg våknet i morges kjente jeg at dagens time med Candlelight Stretching ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt. Tydeligvis hadde jeg gjort uvante bevegelser med kroppen på gårsdagens dansetime, for jeg kjente meg tålelig støl og stiv i enkelte deler. Jeg både sutret og jublet litt da jeg kravlet meg ut av senga, for selv om det er litt vondt å være støl, er det også et tegn på at treningen virker. Klokken 11 i formiddag begynte altså spesialtimen Candlelight Stretching, som har vært arrangert et par ganger tidligere i år. Det er fremdeles en deilig time hvor man sakte og rolig strekker og tøyer og bøyer hver muskel fra topp til tå. Etter den timen var jeg mer avslappet, mer fleksibel og mindre støl enn jeg hadde vært før den begynte, og følte meg klar til å holde ut videre til neste time jeg hadde booket meg på, Power Pilates, som begynte rett etterpå. Power Pilates, om jeg ikke har nevnt det før, er en litt mer dynamisk pilatestime; øvelsene går tidvis litt kjappere, er noe t...

I dag er det 3 måneder siden jeg begynte med dette gærne treningsopplegget mitt. De siste to månedene har riktig nok ikke vært så hardcore som den første, men med en gjennomsnittlig innsats på 5-6 treningsdager i uka er jeg slettes ikke misfornøyd. Sakte (veeeldig sakte) men sikkert kryper vekta nedover samtidig som kondisjonen og styrken øker. Faktisk har kondisjon og styrke (og utholdenhet) økt såpass mye at det å booke meg på mer enn én time per dag ikke lenger føles fullstendig sinnssykt. Jeg gjorde det igjen i dag, og det gikk helt fint. Først en time pilates, og deretter en halvtime med step. Og den step-timen var merkbart lettere å komme gjennom enn den var forrige gang jeg tok den, for tre uker siden, så der koste jeg meg masse. En god markering av mitt 3-månedersjubileum. I dag markerte også begynnelsen på Elixias konkurranse; trene 25 ganger i løpet av 90 dager. Alle som trener 25 ganger (eller mer) i løpet av 90 dager, får en toalettmappe med innhold, og blir med vider...

I dag har jeg vært støl igjen for første gang på noen uker. Syndebukken er lett å finne; den ekstra tyngden jeg la på gårsdagens styrketrening. Utvilsomt. Men det er jo en bra ting; det betyr bare at jeg har presset meg selv ut av den nye komfortsonen, og denslags får man resultater av. Hurra hurra! Litt stølhet stoppet meg imidlertid ikke fra å dra på pilates-timen i dag. Jeg dro strengt tatt mest for tøyingen enn for styrkeøvelsene, og tok det ganske med ro, egentlig. Det var ikke mye press jeg la på meg selv i dag, det skal være sikkert, men det gjør noe med mentaliteten min å vite at jeg har vært på senteret og deltatt på en time, selv om jeg kanskje bare har gitt 50%. Dessuten er det godt å holde rutinen ved like. Jeg er livredd for å ramle ut av den, særlig nå som jeg har kjent hvor lett det er å bli slapp og sløv igjen etter et par dager uten trening. Det er liten fare for at jeg skal ramle ut av den i morgen, i alle fall. Da er det jo ny spinningtime med kjekke-Jonas. Huhei...

De som eventuelt måtte mene at pilates ikke er skikkelig trening kan ta seg en bolle. De aner åpenbart ikke hva de snakker om, og har definitivt aldri prøvd det. Det trener smidighet, balanse og styrke, men mest av alt styrke, og det kjennes på kroppen etter dagens time. Jeg har like vondt nå som etter fredagens styrketime, bare mer rundt mageregionen enn i armene. Det morsomme er at jeg likevel henter meg relativt raskt inn igjen. Jeg kunne klart å trene mer. Jeg leker med tanken på å en dag prøve å melde meg på to timer rett etter hverandre, og se hvordan det går. Galskap? Kanskje, men det var jo også 30DC da jeg begynte med det, og bare se hvor bra DET har gått! 9 dager igjen. Tankene faller tilbake på de første par dagene, da jeg tvilte på at jeg ville klare så mye som en uke engang. Nå føles en uke lite. 9 dager kommer til å gå kjempefort.

Full av ytterligere motivasjon kjører jeg på med uke 2 av mitt sinnssyke treningsopplegg, og jeg fant veien til Elixia nok en gang. Dagens gruppetime var pilates, og denne gangen var det magemusklene som fikk ta mesteparten av støyten. Jeg dro dit tidlig i formiddag, og har følt meg besynderlig lite stiv og støl resten av dagen, men det spørs om jeg ikke får litt mer vondt i morgen i stedet. Pilates er jo som kjent bra for både muskler og holdning, og et viktig grep med denne treningsformen er pusteteknikker. Vi ble advart om at det ikke var uvanlig å føle seg kvalm etterpå dersom det var første gang, og selv om jeg har gjort både pilates og yoga tidligere er det ganske lenge siden sist, så kvalm ble jeg. Det var likevel ikke så ille å bære når jeg visste at det var fordi jeg hadde gjort noe riktig. Hurra hurra. Kvalmen ga seg forøvrig etter et par timer. Jeg har begynt å prøve å snike meg på vekta. Det jeg ser er litt oppløftende. Jeg har faktisk gått bittelitt ned, noe som ikke e...