Svetteperler for svin

Hohoi, i dag var det nære på. Leksa er grundig lært: Aldri gjøre endringer i treningsplaner når jeg først har lagt dem. Det er ALT for risikabelt. Her er historien: I går avtalte jeg med en venninne at vi skulle trene sammen i dag, etter at jeg var ferdig på jobb (som jeg regnet med å kunne gå tidlig fra), på et senter med spa-avdeling. I morges våknet jeg til en melding med spørsmål om vi kunne utsette treningen til senere på dagen, på grunn av noe som dukket opp. Jeg svarte at det var greit, og tenkte at da kunne jeg dra hjem fra jobb, spise og slappe av i et par timer, og så være opplagt til ettermiddagstrening i stedet. Timene gikk, og jeg hørte ingenting. Jeg så en film. Jeg sovnet på sofaen. Kl 19(!!) våknet jeg av en ny melding; først DA var venninnen ferdig med det som hadde dukket opp, og var nesten klar til å dra hjemmefra. Problemet: Hun bor ca hundre tusen mil utenfor byen, og sentrene med spa stengte tidlig på grunn av romjula; det ene var allerede stengt, det andre vill...

Jeg kryper til korset med min skamfulle innrømmelse: Jeg kom meg aldri på den treningen som jeg snakket om. Jeg unnskyldte meg med at jeg hadde husarbeid å gjøre, og at det måtte da telle som trening, det og. Men det gjør jo ikke egentlig det. For shame! I dag, derimot, har jeg faktisk trent. Etter jobben ble jeg med en kollega til en større grusbane i nærheten av Ullevål, hvor det var planlagt å spille slåball sammen med noen andre mennesker (for det meste ansatte på Ullevål, etter hva jeg forstod, og primært kjentfolk fra min kollegas tidligere avdeling). Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk og veldig nervøs, takket være en drøss med traumer fra den fantastiske klassen min på ungdomsskolen, og ikke minst fordi jeg samtidig måtte takle min frykt for å møte ukjente mennesker. Men det gikk faktisk helt greit. Jeg hadde det, for å være brutalt ærlig, jævlig gøy. Folka var trivelige, ballspillet var gøy, stemningen var god, været var knall, og jeg koste meg faktisk mellom intervallt...