Sommersport

Jeg kryper til korset med min skamfulle innrømmelse: Jeg kom meg aldri på den treningen som jeg snakket om. Jeg unnskyldte meg med at jeg hadde husarbeid å gjøre, og at det måtte da telle som trening, det og. Men det gjør jo ikke egentlig det. For shame!

I dag, derimot, har jeg faktisk trent. Etter jobben ble jeg med en kollega til en større grusbane i nærheten av Ullevål, hvor det var planlagt å spille slåball sammen med noen andre mennesker (for det meste ansatte på Ullevål, etter hva jeg forstod, og primært kjentfolk fra min kollegas tidligere avdeling). Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk og veldig nervøs, takket være en drøss med traumer fra den fantastiske klassen min på ungdomsskolen, og ikke minst fordi jeg samtidig måtte takle min frykt for å møte ukjente mennesker. Men det gikk faktisk helt greit. Jeg hadde det, for å være brutalt ærlig, jævlig gøy. Folka var trivelige, ballspillet var gøy, stemningen var god, været var knall, og jeg koste meg faktisk mellom intervalltreningen det var å løpe fram og tilbake. Også traff jeg ballen. Opptil flere ganger! Wow.

Jeg kom varm, svett og sliten hjem og kollapset i en fornøyd haug på sofaen. Jaggu er jeg stolt av meg selv nå!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening