Don't stop believing
Dette var en sentral låt i spillelista mi for treningsmusikk i dag. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å trene. Det vil si, jeg pakket med treningstøy i sekken før jeg dro til jobb i morges, bare sånn i tilfellet jeg skulle få ånden over meg. Men den kom ikke. Jeg er fortsatt motløs og desillusjonert og føler at det er helt bortkastet (bortsett fra på styrkefronten; jeg tror jeg har blitt bittelitt sterkere). Likevel, tilnærmet spontant og uten å tenke meg om, hoppet jeg av bussen da den stoppet på holdeplassen nærmest treningssenteret.
Jeg skrudde av hjernen, ruslet inn i garderoben, skiftet, og dumpet ned på sykkelen. Syklet i 20 minutter, hoppet over til elipsemaskinen, elipset i 20 minutter, og tilbragte de resterende 25 minuttene med styrkeøvelser. Armer, skuldre, bryst, rygg og mage skulle til pers i dag, og selv om jeg synes jeg har stagnert på kondisjonen, gleder det meg å klare tyngre vekter på armene nå enn for en måned siden. Akkurat nå er det, utrolig nok, styrkedelen av treningsøkten som driver meg. Jeg tenker på kondisjonsbiten som et nødvendig onde før jeg kan trene styrke, for man må jo varme opp for å ikke forstrekke et eller annet.
Men det skal sies; det hjelper å være oppmerksom på egen manglende motivasjon. Det er i slike faser som denne at jeg kan se over bloggen, se hvor flink jeg har vært de siste 5-6 ukene, og si "det blir sikkert bedre etter hvert; jeg skal komme meg gjennom dette" - og håpe at det er sant.
Jeg skrudde av hjernen, ruslet inn i garderoben, skiftet, og dumpet ned på sykkelen. Syklet i 20 minutter, hoppet over til elipsemaskinen, elipset i 20 minutter, og tilbragte de resterende 25 minuttene med styrkeøvelser. Armer, skuldre, bryst, rygg og mage skulle til pers i dag, og selv om jeg synes jeg har stagnert på kondisjonen, gleder det meg å klare tyngre vekter på armene nå enn for en måned siden. Akkurat nå er det, utrolig nok, styrkedelen av treningsøkten som driver meg. Jeg tenker på kondisjonsbiten som et nødvendig onde før jeg kan trene styrke, for man må jo varme opp for å ikke forstrekke et eller annet.
Men det skal sies; det hjelper å være oppmerksom på egen manglende motivasjon. Det er i slike faser som denne at jeg kan se over bloggen, se hvor flink jeg har vært de siste 5-6 ukene, og si "det blir sikkert bedre etter hvert; jeg skal komme meg gjennom dette" - og håpe at det er sant.
Jeg syns du har all grunn til å være stolt av deg selv! At du har kommet deg på trening til tross for at det mangler litt på motivasjonen er jo rett og slett veldig imponerende og helt fantastisk!
SvarSlettDet er tross alt dørstokkmila som er definitivt lengst i de aller fleste tilfeller!
Du skal se at motivasjonen kommer tilbake (og om et par dager kan du notere en skikkelig styrkeøkt her på bloggen, med møbler og ting som vekter, litt kondisjon blir det vel også med alle de trappene!)
Når det gjelder at du er sliten på toppen av trappa tror jeg forøvrig ikke det er så rart, det blir ofte slik at man går på deet man har, men tiden du bruker opp er nok helt sikkert ikke den samme nå som den var for en måned siden (men det er litt vanskeligere å måle :))
Stå på videre og lykke til! Du er superflink, sterk, målrettet og imponerende utholdende! Heia Vero!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDet med motivasjonen og sånt... Det høres ut som om du er overtrent. :) Det er supertypisk akkurat når du virkelig har begynt å bli flink og få inn en rutine. Google it, jeg lover. Men vet du hva? Hvis kroppen bare får litt mer restitusjonstid og proteiner etter trening så slutter den å bølle med hodet ganske snart. True story!
SvarSlettOg badevekter... De er bare bitcher som røyka på barneskolen og slenger drit i garderoben. Hvis du synes du gjør ting riktig kan du drite i dem.