Svetteperler for svin

Treningsplanen for i dag var at jeg skulle plaske ut i et skogsvann og svømme. Det gikk ikke helt som planlagt, da været snudde totalt et knapt kvarter etter at jeg hadde kommet fram til vannet i Skullerudmarka. Regn og torden galore! Solkremen var knapt trukket inn i huden før jeg bare måtte pakke sakene og rømme under nærmeste tre, og selv om regnet ga seg etter omtrent 20 minutter, stolte jeg ikke på at det ville holde seg tørt resten av ettermiddagen videre, og dro derfor hjem igjen. I etterpåklokskapens ånd var det teit, for resten av ettermiddagen viste seg fra sin beste side, regnfri og solskinnende. Jaja. Men mosjon ble det likevel, for jeg har gått veldig mye i dag. Opptil flere (uintensjonelle) omveier både på vei til og fra buss har ført til at jeg har gått i minst en time totalt, sannsynligvis mer, og enkelte deler i oppoverbakke som fikk opp pulsen. Det teller, så da kaller jeg det trening. Håper på en ny sjanse for svømming i morgen.

Ikke akkurat noen intervalltrening med høy puls, men på mitt nåværende nivå regner jeg en skogstur som trening. Jeg busset opp til Skullerud, og brukte ca halvannen time i skog og mark der oppe, hvor jeg blant annet fulgte en lysløype halvannen kilometer i vakkert terreng med både oppover- og nedoverbakker. Det var virkelig ikke den lengste distansen, og jeg tok meg god tid til å stoppe opp og ta bilder underveis og bare nyte solen og fuglesangen. I tillegg ble det et par pauser på utvalgte benker, hvor jeg leste litt i boken jeg hadde med, og spiste brødskivene som også var pakket i tursekken. Jeg følte meg nesten som en friskus. Det viktigste var å komme ut døra og få litt sol og frisk luft, sammen med minst en halvtimes bevegelse. Helst burde jeg kanskje gjort det til en løpetur, men jeg har hatt en uforståelig smerte i den ene foten de siste dagene, så løping føles som en dårlig idé. Bare det å spasere i rolig tempo ble etter den halvannen timen veldig smertefullt, og etter at ...

Ja, jo, altså, denne bloggingen da ... Jeg skylder på påska denne gangen, jeg. En litt utvidet påske. Etter at den tidligere nevnte eksamensuken var over, forsvant hodet på ferie. Kroppen ble imidlertid igjen her i Oslo, og den har vært flink til å komme seg på trening. Jeg skal unngå å spamme bloggen med en oppsummering av alle øktene jeg har hatt siden forrige innlegg, men jeg kan nevne at jeg nå har kommet opp i 15 økter i Elixias 25/90-kampanje som begynte 1. april. En helt grei innsats, med andre ord. Til og med i påsken har jeg kommet meg på trening, med unntak av påskeaften og 1. påskedag. Men det skulle bare mangle, for påskeeggene har vært mange og fulle, både hjemme og på jobb. Det er nemlig ikke bare i lønnstillegg vi får godtgjørelse, vi som jobber i høytidene. Vi får også litt kos på jobben, og i påsken fyller avdelingen opp store påskeegg som står på vaktrommet og frister oss gjennom hele dagen. Hurra! Vel, hurra for smakssansene, ikke så hurra for vekta. Nettopp derf...

Det har altså gått så lenge siden sist jeg blogget at jeg har fått spørsmål om hva som skjer. Ops. Jeg har forsømt bloggen, og skammer meg massivt. Det har sine årsaker, men jeg skal ikke kjede folk med en monolog full av unnskyldninger. I stedet hopper jeg rett til saken: Det ble trening i løpet av helga, da jeg dro på hyttetur. Ikke trening i den forstand at jeg trakk i treningstøyet og prøvde å drepe meg selv, men i den forstand at jeg holdt meg ganske aktiv. Den hytta jeg dro til lå nemlig ganske langt inn og opp i østmarka, noe som bød på en ca 45 minutters lang tur med passe tung ryggsekk både ved ankomst og avreise (skjønt avreisen skjemte oss bort med en del nedoverbakker). Samtidig benyttet jeg anledningen til et par lengre svømmeturer i det fredelige, folketomme tjernet som lå rett ved hytta (ca en halvtime hver gang, tror jeg, sånn omtrent, kanskje, jeg-så-ikke-på-klokka-men-det-føltes-litt-sånn). Ettersom Røde Kors består av spreke turfolk, ble det attpåtil en lengre tur ...