Svetteperler for svin

Ja, jo, altså, denne bloggingen da ... Jeg skylder på påska denne gangen, jeg. En litt utvidet påske. Etter at den tidligere nevnte eksamensuken var over, forsvant hodet på ferie. Kroppen ble imidlertid igjen her i Oslo, og den har vært flink til å komme seg på trening. Jeg skal unngå å spamme bloggen med en oppsummering av alle øktene jeg har hatt siden forrige innlegg, men jeg kan nevne at jeg nå har kommet opp i 15 økter i Elixias 25/90-kampanje som begynte 1. april. En helt grei innsats, med andre ord. Til og med i påsken har jeg kommet meg på trening, med unntak av påskeaften og 1. påskedag. Men det skulle bare mangle, for påskeeggene har vært mange og fulle, både hjemme og på jobb. Det er nemlig ikke bare i lønnstillegg vi får godtgjørelse, vi som jobber i høytidene. Vi får også litt kos på jobben, og i påsken fyller avdelingen opp store påskeegg som står på vaktrommet og frister oss gjennom hele dagen. Hurra! Vel, hurra for smakssansene, ikke så hurra for vekta. Nettopp derf...

Dag 2 med PT i dag. Dette kan oppsummeres i ett ord: Au. PT-en min er nådeløs. Jeg både elsker det og hater det. I dag ble jeg presset så hardt at jeg mot slutten av økten så smått begynte å føle meg svimmel. Jeg var veldig klar til å svelge både stolthet og stahet og kaste inn håndkleet da han uttalte de fire vakreste ord jeg har hørt på lenge: "Nå er du ferdig." Halleluja! Så hva gjorde jeg egentlig? Vel, først har jeg et kvarter på tredemølla. Begynner med oppvarming, deretter i bakke (incline (hva heter det på norsk?) 6-10), og til sist fem intervaller med lett til moderat jogging. Så langt så vel. Deretter henter vi en stor ball, tar den med til den svære salen og plasserer den mellom oss. Oppdraget mitt er å skyve ham over til motsatt side av salen og tilbake igjen, og jeg skal gjøre det fort. En så enkel, simpel ting å gjøre, men herregud så slitsom. Særlig på tilbaketuren når han gir meg litt mer motstand. Jeg tror jeg skal dø, noe som selvfølgelig resulterer ...

Det heter vel strengt tatt kettle bells på norsk også, men jeg synes kjelebjeller høres mye morsommere ut. Det var uansett dette jeg prøvde i dag, for aller første gang. Det er lenge siden jeg har gått inn i en sal og ikke hatt den fjerneste peiling på hva som skulle komme til å foregå og hva instruktøren ville få meg til å (prøve å) gjøre. Det var en litt skummel følelse, men også veldig spennende og morsom. Ja, så hva går egentlig kettle bells (heretter omtalt som kjelebjeller) ut på? Først og fremst er det styrketrening for rygg, mage og armer, men man blir også noe kortpustet mens man holder på. Det hele er egentlig latterlig enkelt: Man tar en metallkule som har håndtak og løfter den. Det er egentlig, veldig kort oppsummert, hele greia. Man løfter en metallkule med håndtak. Greia er teknikken du bruker når du løfter denne metallkula med håndtak, denne kjelebjella, for det er teknikken som avgjør om du f.eks. belaster magemusklene eller skuldermusklene (førstnevnte er bra, sistne...