Svetteperler for svin

Finværet er over. Det var deilig å sykle til jobb i dag, for det var overskyet og litt kjølig, så jeg ble ikke så veldig svett og varm i løpet av turen. Da jeg skulle hjem hadde det imidlertid begynt å regne, og sølepyttspruten stod høyt da jeg racet ned alle bakkene. Jeg var gjennomblaut og halvt dekket av gjørme da jeg kom hjem. Det var riktignok litt forfriskende, men det hadde ikke funka hvis det hadde skjedd i motsatt retning. Jeg håper været holder seg tørt nok til at jeg kan fortsette å sykle. Jeg liker det, egentlig.

Syklet til og fra jobb i dag også. For å spare internettet for lagringsplass vurderer jeg nå å bare oppdatere ukentlig, siden jeg plutselig trener så vanvittig mye!

Mer sykling til jobb, både i går og i dag. Her går det unna. Jeg får turen unnagjort på de tyngre girene nå. Og det går raskere. Kewlt! Gi meg en måned til, sier jeg bare.

Sykkeltur til og fra Lade i dag også. Jeg tror jeg har økt hastigheten min litt. Jeg dro hjemmefra fem minutter senere enn jeg egentlig burde, og var overbevist om at jeg ville komme for sent, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg klarer nå også å sykle hele distansen uten å måtte gå av og trille sykkelen litt i de verste motbakkene. Det er jo litt stas, da. I tillegg tok jeg en liten sykkeltur langs Rotvollstien i lunsjpausen. Alle monner drar, sier de!

Her går det unna med så mye treningsrelatert aktivitet at jeg rekker ikke å oppdatere engang! Siden sist oppdatering har jeg hatt en lang og ekstremt svett gåtur opp verdens lengste og bratteste bakke (til Teisendammen) med tilhørende svømmetur i vannet, og sykling hjem igjen. Det var på bursdagssøndagen. Deretter var det sykling til og fra jobb på mandag. I går gikk det roligere for seg, mens i dag ble det enda en lang gåtur (mye i oppoverbakke) til Koppardammen, med tilhørende svømmetur der også. Jeg sliter meg altså ikke ihjel på et treningslokale, men får da rørt meg bra læll.