Svetteperler for svin

Mitt vesle håp om trening etter jobb på lørdag gikk i vasken da jeg sov alt for dårlig og for lite natten før. Jeg blir alltid stresset av å ha dagvakt etter en kveldsvakt, for jeg får knapt 6 timer hjemme før jeg må dra igjen, og når jeg stresser får jeg problemer med å sovne. Jeg gikk derfor rundt som en halvt komatøs zombie i løpet av arbeidsdagen på lørdag, og skjønte at trening ville være meningsløst. Dessuten var det pinseaften, jeg sluttet på jobb kl 15 og butikkene stengte kl 16, så hvis jeg ville ha mat for de neste to dagene måtte jeg prioritere å handle. Men nok unnskyldninger. Jeg kom meg tilbake til trening i dag, og det er det viktigste. Det var ikke spesielt tung trening, men det var heller ikke planen min, nå som jeg starter opp igjen etter noen slakke uker. Jeg begynte med å gå en tur rundt Sognsvann i solskinnet og den spirende sommervarmen, og innen jeg kom til Elixia hadde jeg allerede nådd mine 10k skritt. Jeg var kjempefornøyd. Deretter fulgte en deilig time med...

Sist jeg skrev var jeg endelig kommet meg etter sykdom og klar til å sette i gang med jevnlig trening igjen. Så innså jeg at jeg skulle på laiv en uke senere og nesten ikke hadde gjort noen forberedelser. Et helt kostyme var blant annet ikke engang påbegynt, symaskinen stod fremdeles i hyllen i gangen og samlet støv, og det meste av planer var kaos. Jeg skjønte at jeg måtte prioritere forberedelser fram til da, hvis jeg skulle klare å stille noenlunde forberedt og i kostyme, og dermed forsvant treningsrutinen ut av vinduet. Til gjengjeld fikk jeg, da laiven var i gang, tre dager hvor jeg stort sett levde på nøtter og frukt, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, som de sier. Andre ting har også skjedd i løpet av disse siste par ukene. Jeg sendte inn en jobbsøknad, og fikk ganske snart tilbud om å komme til intervju. Så jeg har vært på jobbintervju. Det gikk så bra at de ba om referanser, og to dager senere ble jeg bedt om å komme til intervju nummer to. Det stod mellom ...

Igjen ikke egentlig en ordentlig treningsøkt, men en lang spasertur som jeg synes burde telles med. Denne ettermiddagen dro vi på kino for å se Ready Player One (som forøvrig var kjempekul, syntes jeg), og vi bestemte oss for å gå hjem etterpå i stedet for å ta bussen. Ifølge Google Maps er det nesten 4 km å gå fra Ringen kino til huset mitt, via den ruten vi valgte. Vi brukte litt over en time på turen, men stoppet underveis for å handle på en søndagsåpen butikk. Jeg forventet å føle meg halvdød innen vi kom hjem, men egentlig gikk det hele overraskende greit og smertefritt. Joda, oppoverbakken fra Carl Berner til Hasle var litt tung, men den er ikke fryktelig lang, og resten bestod stort sett av flat mark. Den dårlige nyheten er at dette var vel omtrent så spreke og sunne som vi klarte å være hele denne uken. Påskehelgen bød på lite fysisk aktivitet og litt for mange smakfulle, usunne kaloribomber (hei kremfylte påskeegg i lilla eggekartonger, hvorfor må dere være så gode?). Jeg ...

Okei, så teller det kanskje ikke egentlig som en treningsøkt, men jeg synes likevel at 3+ timer med vandring i byen burde få litt oppmerksomhet. Denne søndagen var det nemlig Community Day i Pokemon Go, og jeg er akkurat nerdete og barnslig nok til at jeg fremdeles synes PG er et morsomt spill som gir bonus i form av motivasjon til å komme meg ut i verden. Kjæresten og jeg ruslet derfor omkring i byen gjennom de tre timene begivenheten varte, og fanget enorme mengder Balbasaurer. Vi startet med et raid ved Jernbanetorget, gikk derfra til Aker Brygge, og holdt oss langs vannkanten de siste par timene, fram og rundt og tilbake og rundt omkring, fra brygga til Tjuvholmen og tilbake igjen. Det var blå himmel, deilig sol, varmt og behagelig, og jevnt over en skikkelig nydelig dag med både lett mosjon og mye frisk luft. Jeg unnet meg en softis før vi dro hjem. Våren var jo kommet.

Jeg skulle egentlig dra på spinning i dag. Ikke den tidlige spinningtimen som går kl 10:30 (etter tre dagvakter trengte jeg å sove litt lenge), men en som skulle være kl 14:30. Det ville gi meg god tid til å sove ut skikkelig, lage og spise en god frokost, og til og med slappe litt av hjemme først. Slik gikk det altså ikke. Jeg begikk den skjebnesvangre tabben å sette meg ned med Horizon Zero Dawn, og plutselig var det for sent å rekke spinningtimen. Jeg laget en ny plan: Dra en liten time senere og kjøre styrketrening i stedet. Heller ikke dette skjedde. (Gode spill er virkelig vanskelige å legge fra seg.) Først rundt 19-tiden klarte jeg å komme meg opp fra sofaen for å ta unna noe sårt tiltrengt rydding og vasking i leiligheten. Spesielt kjøkkenet var i desperat behov for litt omtanke og pleie. Deretter tok jeg med meg 3 søppelposer ut, sammen med en pose panteflasker og en pose glass- og metallavfall. Jeg hadde en ny plan for å redde meg inn på lørdagsaktiviteten: Gå en lang tur...

Årets første uke har ikke vært så preget av trening som jeg skulle ønske, men jeg klarte svømming på onsdag og yoga på Elixia i dag. I tillegg tok jeg 20 minutter på tredemølla i forkant av yogatimen. Det ble hovedsaklig gåing i gradvis økende tempo, og til slutt et par minutter med lett jogging. De par minuttene med lett jogging fikk meg til å hive etter pusten på en veldig lite elegant måte. Ikke spesielt imponerende. Jeg tror kanskje jeg aldri har hatt så dårlig kondisjon før. Jeg burde kanskje jobbe litt med kondisjonen også i år. Sånn her kan det jo ikke være. Selv om det ikke akkurat har vært trening, vil jeg likevel nevne at jeg klarte å gå tur både fredag og lørdag, ca en time begge gangene. Å gå tur er en god og sunn aktivitet, selv om den ikke er like effektiv som kardiotrening på Elixia. Dørstokkmila er også en faktor, og det at jeg klarte å komme meg ut i kulden og gå i en times tid begge de dagene, er kanskje ikke så aller verst. Alt i alt er jeg sånn passe fornøyd m...

Klarte trening i dag også, i tillegg til hektiske besøk ved et par utleveringssteder for å få tak i gaver jeg har bestilt på nettet (noe som var en treningsøkt i seg selv, i grunn). Jeg hadde opprinnelig planlagt en spinningtime i ettermiddag, men så ble jeg minnet på at jeg skulle møte prosjektgruppen min kl 12:30 på Blindern, for å levere prototypen til oppdragsgiver, og da ble det så teit å henge rundt i området i flere timer før trening, evt dra tilbake til østkanten bare for å stresse tilbake til Majorstua et par timer etterpå. Løsningen ble å droppe spinning og heller bare trene for meg selv i dag. Det passet uansett fint å få inn noen styrkeøvelser, så jeg gikk til min faste plass ved vektstengene og tok en runde med markløft, skulderpress, knebøy, biceps, benkpress og triceps. Nytt for denne gang var at jeg bruke en stang på 12,5 kg i stedet for 10 kg. Litt fremgang er også fremgang. Aller først varmet jeg opp med 15 minutter på elipsemaskinen. Skrittelleren på mobilen fo...

Så ble det ingen flere treningsøkter før ferien, men jeg er ikke overrasket. Motivasjon og energinivå har lenge ligget i underskudd, og jeg befinner meg for tiden i en tilstand hvor jeg er fornøyd med hva enn jeg klarer, om det så bare er å gå en tur til butikken. Alt i alt må jeg vel bare innrømme for meg selv at formen - spesielt depresjonen - kun gradvis blir verre, og snart må jeg kanskje akseptere at jeg aldri vil klare å komme tilbake til de gode rutinene jeg hadde for 4-5 år siden (herregud, allerede?). Det er litt trist å tenke på. Jeg føler meg nesten som en krøpling. I det minste har jeg ikke vært helt inaktiv i løpet av ferieperioden. I løpet av de 12 dagene i Hellas svømte jeg en del, på det meste en halv kilometer daglig, ute i relativt strie bølgeskvulp i havet. Jeg fikk meg også en solid kondisjonsøkt da jeg bela meg ut på en 45 minutters gåtur i bratt oppoverbakke for å få se et 2500 år gammelt tempel til gudinnen Afaia. Dette var riktignok bare én dag, men hver dag t...

Slenger i full fart inn en kjapp rapport om fredagens eskapader. På fredag følte jeg meg nemlig tynget av dårlig samvittighet over å ikke ha brukt noen av dagene denne uken til noen form for fysisk aktivitet annet enn å gå til butikken og tilbake. Kleint. Jeg som hadde pakket med treningstøy og alt. Så jeg søkte opp en gammel bekjent - Blogilates-Cassie på YouTube - og satte i gang et par instruksjonsvideoer som skulle være veiledende og motiverende. Jeg kjørte to videoer, begge på ca 10 minutter hver. Den første var en full body workout (no shit, jeg ville dø allerede etter fem minutter), og den andre var for lår og rumpe (også denne overraskende intens, særlig ettersom den het "for beginners"). Jeg sverger, etter 20 minutter med pilates var jeg like varm, sliten og andpusten som etter en time på spinningsykkel. Pilates er altså sykt undervurdert som treningsform, spesielt hvis man har ekstra kilo på kroppen, ettersom man bruker kroppen som vekter. Som om ikke det va...

Den ene finværsdagen avløser den andre, og jeg har gjort en god jobb med å komme meg ut i solen og ut i vannet. Dagens trening ble dermed igjen svømming, denne gang i sjøen, og denne gang med ca 15-20 minutters gåtur før og etter. Det er kaldere i sjøen enn i et vann i skogen, så etter en halvtime i kamp mot bølgeskvulp og nedkjøling, krøp jeg opp på land igjen. Jeg tror jeg nedla i underkant av 500 m i løpet av den tiden, noe som høres helt normalt ut for meg. Ikke fullt så mye som jeg hadde håpet, men alt er bedre enn ingenting. Noe bevegelse er bedre enn å ligge på sofaen, og i den forstand har juni så langt vært en positiv og aktiv måned. En klar forbedring fra mai. Jeg har også klart å ikke spise godteri i dag. Ikke en is engang. Wow.

Legg treningsplaner, og du kan banne deg på at et eller annet vil komme i veien så du ikke får gjennomført dem. I dag kom forpurring av treningsplanen i form av en frisørtime. Nærmere bestemt en frisørlærlingtime. Jeg hadde en middagsavtale kl 18, og regnet med at selv med en lærling bak frisørstolen ville jeg få tid til en times trening innen avtalen, ettersom klippetimen var kl 13. Men så ble timen utsatt til 14, og jeg møtte til da og ble plassert i en stol med beskjed om at lærlingen skulle komme snart tilbake. Så satt jeg en time(!) alene i stolen uten å vite hva som foregikk, og var i ferd med å ta jakken min og gå da lærlingen endelig kom tilbake. Det viste seg at hun hadde brukt den timen til å planlegge og/eller dokumentere, jeg er ikke helt sikker. Jeg var litt irritert, men så kom vi omsider i gang med selve timen kl 15:15. Hårvask, klipp og styling tok nesten to timer, og plutselig var det ikke lenger tid til å trene før middagsavtalen. Argh. Grunnen til at jeg likevel ...

Lørdag var det duket for julemarked på Folkemuseet, og jeg dro dit kl 11 sammen med en venninne, hvorpå vi ruslet omkring på området i flere timer, utendørs. Ikke akkurat en treningsøkt (jeg hadde planlagt spinning først, men siden den gode instruktøren hadde fått vikar denne lørdagen, gadd jeg ikke), men i alle fall en viss grad av bevegelse og frisk luft. Jeg velger å tenke at det teller for noe. Tror nok ikke jeg gir meg selv en stjerne i treningskalenderen min for det, men det er verdt å nevne at jeg ikke tilbragte hele lørdagen horisontalt i sofaen. :-P

På samme måte som jeg kunne skryte for et par dager siden, kan jeg i dag bare skamme meg. For det første ble det ingen skikkelig treningsøkt. Jeg hadde et par planer, men endte opp med å miste alt av tid til et altoppslukende skriveprosjekt. Derfor ble dagens trening det å gå til jobb. Det er ikke en puslete distanse fra Grønland til Ullevål, og det tok 45 minutter, men jeg følte likevel ikke helt at det var skikkelig trening. Jeg får kalle det restitusjonstrening og satse på å slite meg helt ut på spinning i morgen (endelig!). For det andre har jeg vært slem pike. En kollega på jobben laget småkaker i løpet av kveldsvakten, og jeg klarte å stå imot de varme, nybakte fristelsene sånn cirka et kvarters tid. Dask på lanken! Dette var egentlig slettes ikke lov, og jeg må skjerpe meg i morgen; men la oss være ærlige - kveldsvakt på en lørdag? Det er å be om bråk. I anledning dette har jeg samlet et lite knippe motivasjonsbilder til meg selv. De er ikke spesielt snille, men ofte er ...

Jeg har slettes ikke tid til å blogge nå, med bare litt over 7 timer unna avgang fra Gardermoen til USA, men jeg skviser inn noen ord likevel. De siste fire dagene har jeg altså ikke bare sittet på stussen i de bergenske skoger. Jeg har gått latterlig mye, i utfordrende (og til tider livsfarlig, i alle fall syntes jeg det der jeg snublet og vaklet meg framover som en nyfødt sommerkalv) terreng, i oppoverbakker og nedoverbakker, tidvis med opptil flere tunge bører. Jeg har badet, og svømt i alle fall en halvtime per bad over et par dager. Jeg har ikke sittet på noe mer komfortabelt enn en fuktig gressbakke eller en hard trebenk. Jeg har vært utendørs og fått frisk luft hvert eneste minutt av hver eneste time av hver eneste dag. Og jeg har spist sunn og god mat i moderate mengder (tidvis sterkt motivert av den manglende tilgangen på hygieniske fasiliteter). Jeg har knallgod samvittighet. Så får jeg bare håpe at jeg klarer å holde et like godt aktivitetsnivå de kommende to ukene i Cal...

Vet dere hva som er verre enn å stå opp klokken 9 på en lørdags morgen? Å stå opp klokken 9 på en lørdags morgen etter å ha sovet bare 4,5 timer. Au. Det var min egen feil, da. Jeg skulle egentlig legge meg til rimelig tid i går, men på grunn av godt selskap, litt musserende vin og mange episoder av en veldig morsom TV-serie, fløy tiden avgårde og plutselig var det gått et par timer over midnatt. Deretter dro selskapet hjem, og jeg skulle krype til korset (som er soverommet), men ble forført av internettet og så var plutselig klokken over fire om morgenen. Selvdisiplin er ikke min sterke side. Likevel hadde jeg selvdisiplin nok til å faktisk komme meg opp i morges og være på Colosseum i god tid til ett av ukas höjdare, spinningtime med superkule instruktør Jan-Tore, favorittgærning numero uno. Sprudlende og smilende fortalte han hvor flott det var å se en sal full av våkne og klare mennesker, og jeg kikket skamfullt ned i gulvet for å gjemme mitt eget slitne, trøtte morgentryne. Ikke...

Fem treningsøkter klarte jeg denne uka, og det er helt ålreit. Mandag åpnet med at Kjekke-Jonas var på plass i spinningsalen på Colosseum, og jeg snøftet og svettet meg gjennom 70 minutter med topp motivasjon og fullt fokus. Tirsdag hadde jeg egentlig planlagt trening, men det utgikk på grunn av et aller annet. Jeg kan ikke for alt i verden huske hvorfor, men det var nå en eller annen årsak som lå bak. Jo, der kom det nettopp til meg: Jeg sovnet på sofaen etter middag, og innen jeg våknet var det allerede for sent å rekke den timen jeg sånn halvveis hadde tenkt meg på, og oppvåkningsprosessen gjorde såpass vondt at jeg var immobil de siste par timene av kvelden før det ble leggetid. Jeg har mine svake dager, jeg også, nemlig. Det nye Elixia-senteret på Bjørvika åpnet denne uken, og på onsdag tok jeg turen bort dit for å ta en titt på fasilitetene. Dette senteret kan jeg slentre til i et behagelig tempo i løpet av et knapt kvarter, og jeg regner derfor med at jeg kommer til å ford...

Først og fremst la meg bare si at det har vært fryktelig rart å ikke blogge hver dag jeg har fått gjort noe trening. Særdeles rart. Det har vært litt som å ha et tomrom som man ikke helt vet hvordan man skal fylle. Det har også gjort det litt vanskeligere å holde oversikt over hvor ofte jeg egentlig har trenet, og hva. Jeg føler ikke at jeg har gjort like mye når jeg ikke har blogget like mye om det, men dette er jo helt i oppstarten, så vi får se hvordan det går videre. Ikke utenkelig at jeg bytter tilbake til en mer daglig blogging igjen, altså, men jeg prøver dette her ut måneden, i alle fall. Så skal vi se da. Ukas rapport. Vi begynner med mandag, som jo var nyttårsaften. Det var jo også siste dag i fjoråret, og den har jeg strengt tatt allerede blogget om (U2-spinning), men den er en del av uka, så jeg nevner den også nå i forbifarten. Deretter kom tirsdag, og ikke søren om jeg husker hva jeg gjorde på tirsdag. Første nyttårsdag. Kom jeg meg på trening den dagen? Jeg var i tem...

Fremdeles knust etter gårsdagens konsertnyhet klarte jeg likevel å slepe meg til ukas fredagstrening. Jeg valgte å vedlikeholde semitradisjonen med yoga, ettersom noe litt avslappende og lett mediterende virket som noe jeg kunne ha bruk for. Med ganske godt slingringsmonn mellom slutten på arbeidsdagen og treningstimen, men ikke nok slingringsmonn til å dra hjem først, benyttet jeg tiden til å rusle fra jobben på Ullevål sykehus til Majorstua. Frisk luft og lun bevegelse føltes ikke så ille. Deretter kunne jeg varme opp litt på en elipsemaskin før yogatimen begynte, og som forventet følte jeg meg noe bedre etterpå. Ikke mindre deppa over at konserten med yndlingsbandet mitt har blitt avlyst, men flinkere til å ikke tenke så mye på det. Siden har det gått slag i slag, som er grunnen til at denne oppdateringen kommer nokså sent. Forøvrig er jeg fremdeles latterlig støl etter onsdagens trening med PT-Alex. Jeg går som en pingvin. Det er helt sykt.

Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle det trening. Jeg har ikke skiftet til treningstøy og svettet masse. Men hvis jeg hadde hatt et pedometer (er det ikke det de kalles, de der skrittellerne?) tror jeg nok jeg kunne fastslått at jeg i løpet av denne uken har gått mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv. Jeg har gått, vandret, ruslet, spasert, hastet, travet og stått. Stått i kø, stått på t-banen, stått på utkikksposter, stått på båt. Jeg har tilbakelagt flere mil, uten tvil, i denne betongjungelen av en storby. Jeg har nærmest haltet inn på hotellrommet mitt nesten hver kveld, skrinlagt alle tidligere planer om å bruke hver kveld og natt på legendariske nattklubber fordi jeg har vært for sliten. Jeg har hatt en episk ferieuke, og selv om det ikke ble flere tidlige treningsmorgener enn den første dagen, har jeg absolutt ikke ligget på latsiden. Jeg svømte litt da jeg var på Coney Island, da. Ikke har jeg hatt tid til å spise så voldsomt mye, heller. Med det sagt, kjenner jeg at ...

Man trenger ikke ligge på latsiden selv om man er på ferie - spesielt ikke når man bor på et råflott hotell som faktisk har et saklig treningsrom (med belønninger som sauna, badstue og boblebad rett ved siden av). Som noen kanskje allerede vet, befinner jeg meg altså nå i New York. Midt i Manhattan, kun 10-15 minutters rusling fra Times Square. Det er temmelig awesome her, både byen, hotellet, hotellets beliggenhet og været. All denne awesomeheten kunne likevel ikke hindre meg fra å få jetlag. Derfor våknet jeg opp klokken halv seks i morges, da min nordiske kropp mente at klokken var halv tolv på formiddagen og da var det sannelig på tide å stå opp. Jeg prøvde å sove videre men uten hell, og stod derfor bare opp og startet dagen med en time på treningsrommet. Jeg skal ikke detaljbeskrive hver eneste øvelse, for jeg har strengt tatt ikke tid til å blogge meg ihjel akkurat denne uken (man har jo bedre ting å gjøre, har man ikke?), men jeg nøyer meg med å nevne 20 minutter på tredemø...