Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2012

Framskritt!

Etter en liten sykedag fra både jobb og trening, var det tilbake på trening i dag igjen. Jeg kunne jo ikke gå glipp av styrketimen til instruktør Bjørn, og følte meg strengt tatt meget bedre enn jeg har gjort de siste fem dagene, så da var det bare å kjøre på.

Jeg er fremdeles forsiktig med hvor tunge vekter jeg legger på stanga når vi kjører øvelser som går på skuldre, men ellers har jeg hoppet opp igjen til en totalvekt på 7.5 kg i stedet for de tidligere 5 - for eksempel på markløft og knebøy, biceps og bryst. Så det var positivt at jeg klarte det. Den morsomste progresjonen i dag var imidlertid noe annet.

I dag klarte jeg nemlig å stå i planke (på knærne riktignok, men jeg må lære å krype før jeg kan gå) hele tiden ut, fram til Bjørn sa at vi kunne slappe av. Dette er en milepæl, folkens! For et par uker siden klarte jeg det nesten, og tenkte at "snart nå, Vero ... snart ...", og i dag ble dagen. Hoho! De første ukene holdt jeg ikke ut halve tiden engang, så dette er vel…

Mandagsglede

Endelig mandag! Endelig ny time med verdens flotteste og kjekkeste instruktør! Det at han ikke hadde timen sin forrige mandag var jo en aldri så liten krise, og det føles som en evighet siden sist. To uker kan bli overraskende lange, men i dag var han heldigvis tilbake med sitt strålende smil og sine supermotiverende brøl. Sukk.

Han kjenner meg igjen nå. Vi hilste såvidt før timen, mens vi ventet på at gruppen før vår skulle bli ferdig. Vi kunne nok ha hilset litt mer, hvis jeg ikke hadde vært så opptatt av å stå langt unna og kikke alle andre steder enn på ham (bortsett fra når han så en annen vei, såklart). Det er så latterlig flaut og fjortis; jeg rødmet faktisk. Herregud. Men tross alt; bedre motivasjon for å trene på en mandagskveld finner jeg nok aldri. ;)

Timen i seg selv var tøff som alltid. Jeg følte nesten at han kjørte oss litt ekstra hardt i dag; kanskje for å ta igjen for å ha vært borte forrige mandag, eller kanskje for å forberede oss litt til det som kommer på lørdag (…

Ny time

Jæven hårrå, i dag prøvde jeg en ny time. Jeg har snust litt på den tidligere; vurdert frem og tilbake om det kunne være noe det var verdt for meg å prøve eller om det rett og slett ville bli for hardt. Flere ganger tidligere har jeg vurdert å ta den, men latt være. I dag tok jeg den.

Denne nye (for meg) timen heter Shape og er en halvtimes styrkeøkt hvor man jobber med musklene i mage og rygg. For å være helt ærlig så var det langt ifra så forferdelig og skummelt som jeg hadde fryktet. De fleste øvelsene klarte jeg å henge med på, selv om det var et par som fikk meg til å bare sitte der og stirre tomt ut i lufta - men hey, man kan ikke forvente perfeksjon fra en kung fu panda på sin første time. Den desidert morsomste opplevelsen fra denne økten var en øvelse hvor vi skulle rulle fram og tilbake på ryggen noen ganger, til man på slutten skulle strekke ut bena rett over hodet og "stå på skuldrene", så å si. Dette er en øvelse som også gjøres i yoga og pilates, og som jeg ald…

Tøy og bøy

Jeg er småsjuk, og jeg har vært flink og dratt på trening hver dag denne uken unntatt torsdag. Derfor syntes jeg det var helt greit å ta en rolig i dag i dag.

Jeg dro på trening, altså. Tidlig, til og med. Klokken kvart på ti dro jeg hjemmefra for å dra på en spesiell time som het Candlelight Stretching. Det var i bunn og grunn akkurat det det høres ut som; en sal med avslappende musikk, dempet takbelysning og stearinlys hvor instruktøren i en time ledet oss gjennom forskjellige øvelser for å slappe av, fokusere på pust og virkelig strekke og tøye ut musklene. Jeg gjenkjente noen av øvelsene fra yoga, noen fra generelle uttøyinger som man gjerne gjør etter trening, i tillegg til at noen hadde jeg aldri vært borti før.

I tillegg til å avspenne og strekke muskulaturen, inneholdt denne timen også elementer som trenet balansen og bittelitt styrken; alt på en rolig og avslappende måte. Skikkelig herlig. Jeg kunne gjerne holdt ut en time til med det der, og håper de setter opp en slike time…

God treningshelg!

Som noen kanskje la merke til, var jeg ikke på trening i går. Jeg hadde planlagt trening, booket time til street dance og alt, men så var det denne vonde skulderen min, da. Jeg har nemlig omsider fulgt legens inderlige bønn om å finne meg en fysioterapeut, og det gjorde jeg i går. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få komme inn på dagen, men da noen avlyste sin time i siste liten og jeg bor to minutters gange unna klinikken, fikk jeg tilbud om å komme med det samme. Det kræsjet med treningen min, men det var nok en lur prioritering.

I dag var jeg derimot tilbake på det fine treningssenteret igjen. Denne gangen ble det spinning med instruktør Bjørn, som også leder styrketreningen jeg pleier å booke på onsdager. Intervall stod i fokus gjennom denne timen, og selv om jeg ikke akkurat slappet av der jeg satt, var jeg også litt måteholden ettersom halsen er sår, bihulene verker og jeg er litt småkvalm. Etter timen slappet jeg litt av i badstuen, og føler meg litt bedre nå enn jeg gjorde ti…

Og power down igjen

Onsdag igjen, altså. Onsdag er fremdeles styrkedag, men for en tid framover kommer onsdag til å bli litt svakere styrkedag. Etter en visitt til fastlegen i dag ble jeg nemlig satt på en 10-dagerskur av Voltaren, og i denne perioden skal jeg liksom prøve å la skulderen (og området rundt, som har blitt smittet av betennelsen) hvile så mye som mulig. Legen ga meg tillatelse til å fortsette å trene, men kun med lette vekter. Økningen på vektstanga jeg så smått har begynt å prøve meg på må derfor ta en liten pause fram til denne kuren er over, og når den er over avhenger av når jeg har råd til å kjøpe tablettene og starte på den. Den tid, den sorg.

Nå svartmaler jeg kanskje en anelse, dog. Det er bare skuldermusklene jeg må kjøre lett på. Andre muskelgrupper, som f.eks. de viktige, store slik som mage og lår, kan jeg tyne så mye jeg bare orker. I dag var jeg faktisk en anelse skjelven da jeg satte meg på trikken på vei hjem fra økten. Jeg er fremdeles ikke sikker på om det er en bra eller …

Ragga, take two

De med god hukommelse husker kanskje at jeg prøvde å dra på noe nytt for et par uker siden; en dansetime som het ragga, men som ble erstattet med en vanvittig hard kondisjonstime fordi raggainstruktøren var syk. Vel, i dag var hun tilbake, og jeg prøvde nok en gang å prøve denne timen. Denne gangen gikk alt som det skulle.

Så hva var egentlig ragga? Joda, det var dans, men hvilken sjanger man skal plassere det i må du neimen ikke spørre meg om. Jeg hørte ordene "hip-hop" og "mambo" fra instruktøren i løpet av timen, og det var mye bruk av magemuskler, kroppsdeler som skulle ristes (svært lite elegant og flatterende, det kan jeg love), og mye bøyde knær slik at lårmusklene fikk kjørt seg og hoftene fikk svinge litt mer. Slitsomt? Ikke så mye som det høres ut som. Faktisk. Av dansetimene på senteret har jeg blitt kjørt hardere både på street dance og zumba; men for all del, jeg klager ikke; det var fortsatt bra trening, jeg ble både anpusten og litt svett, og variasj…

Nye motbakker

Forrige uke ble en "slapp" uke, med ikke mer enn fire treningsdager. Goshe meg! Jeg satser på at denne uka vil bli litt sprekere, for nå har jeg sannelig hoppet opp et kilo på vekta igjen, så noe må åpenbart gjøres.

Mandag er spinningdag, men denne mandagen ble det ikke spinning med den kjekke yndlingsinstruktøren. Akk. På bookingkalenderen stod det nemlig et annet navn på den faste timen (eek!), og jeg kan bare håpe det betyr at han ikke har sluttet, men bare er syk (sånn som resten av Oslo i disse dager) - selv om det selvfølgelig er slemt å håpe på at noen skal være syk. Jeg tar meg selv i å lure på om han kanskje kunne hatt bruk for en privat sykepleier ... og der var nattens drømmer på plass. Fjortis-Vero slår til igjen. Ehem.

Så jeg tok altså en annen time i stedet da, en som gikk litt tidligere og som var litt mildere (55 minutter i stedet for 70). Bra instruktør der også, altså, men det overrasket meg ikke ettersom alle instruktørene strengt tatt er gode.

Forøvrig ha…

Travle dager

Ingenting setter en større sperre for treningsrutiner (og andre rutiner) enn det å ha besøk. Denne helga har jeg hatt (og har fremdeles) besøk fra Trondheim, noe som har ført til at jeg ikke har fått min daglige svettedose siden fredag. Fredag fikk jeg heller ikke tid til å skrive en liten oppdatering om yogatimen jeg var på, som jeg tok meg tid til på vei hjem fra jobb ettersom besøket uansett hadde fått ekstranøkkelen og kunne komme og gå som de ville.

Men jeg var altså på yoga på fredag. Hatha yoga, eller power yoga som det også kalles. Det er sånn yoga som er litt mer slitsom og krevende; sånn yoga som man faktisk blir svett, sliten og sterkere av, ikke bare mykere. Det er jo tøft, i ordets alle meninger. Denne gangen var det spesielt én øvelse hvor jeg merket at jeg klarte meg bedre enn jeg har gjort tidligere - et tegn på at jeg har blitt litt sterkere. Kjempegøy! Til gjengjeld introduserte instruktøren en ny øvelse som jeg aldri har vært borti før, og som jeg verken var myk elle…

It takes two

Dagens trening ble en time spinning med den morsomme svenske instruktøren. Fy flate, han vet å kjøre oss hardt, men så lenge han fortsetter å gjøre det på en morsom og inspirerende måte så er det helt greit. Jeg vet fortsatt ikke hvilket nivå pulsen min ligger på under disse timene, ettersom pulsklokke er dyrt, men jeg satser på at jeg holder høyt nok nivå når jeg begynner å skjære festlige grimaser - noe som skjer både titt og ofte.

Dagens overraskelse er at jeg ikke dro alene. Hurra! Elixia har et tilbud nå for medlemmer til å kunne ta med seg noen i en uke, og etter noe blæsting på facebook var det til syvende og sist bare ett menneske som tok utfordringen og besluttet å bli med. Heia henne! Og det enda hennes tidligere erfaring med spinning ikke har vært utpreget positiv. Jeg håper hun ikke fikk totalt avsmak, og enda mer håper jeg at hun kanskje skal like senteret mitt så godt at hun blir medlem slik at vi kan trene sammen oftere.

Det er nemlig mange ting jeg foretrekker å gjøre …

Power Up

I går var jeg stappfull av tiltaksløshet og unnet meg derfor en hviledag fra trening. Litt dårlig samvittighet, men jeg minner meg selv på at det har jeg strengt tatt ingen grunn til å ha.

Heldigvis kom endelig onsdagen, hvor jeg har min etablerte styrketrening med instruktør Bjørn rett etter jobb. Det å dra rett etter jobb er fremdeles den beste måten å sikre meg at jeg faktisk kommer meg av gårde, for hvis jeg først har booket en time som jeg kan dra til uten å måtte dra hjem først, så drar jeg på den. Tar jeg en senere time slik at jeg drar hjem og spiser og slapper litt av først, blir det en betraktelig større utfordring. Det er da man trenger litt ekstra motivasjon, slik som Jonas. ;)

Men i dag var det altså null problem. Jeg kom meg til timen, og stod på hardt. Styrketrening er gøy fordi det er så lett målbar framgang; det er ikke vanskelig å se at jeg klarer litt mer nå enn jeg gjorde for halvannen måned siden. Jeg skulle riktig nok ønske framgangen var litt større, men dette k…

Mer spinning og sånn

Endelig mandag! Det betyr ny spinningtime med fjortiscrush Jonas. Hurra!

Jeg er stygt redd for at jeg skuffet Jonas litt i dag, hvis han la merke til at jeg var der. Av en eller annen grunn følte jeg at jeg ikke klarte å gi så mye som jeg har gjort tidligere; jeg følte at jeg ga meg raskere med å holde tempoet, at jeg ikke klarte å legge på noe særlig med tyngde, i tillegg til at jeg ved en anledning faktisk REDUSERTE tyngden (gisp!) fordi jeg ikke orket mer. Likevel svettet jeg ikke så mye som jeg har gjort tidligere, og jeg sjanglet ikke ut av salen etter at timen var over, så jeg hadde åpenbart litt mer å gå på. Skuffende. Dette må jeg definitivt gjøre opp for neste mandag.

Ikke at jeg bare slækka, altså. Jeg er temmelig utkjørt her jeg nå sitter etter å nettopp ha kommet inn døren hjemme, og kroppen skriker etter en sofakrok eller seng (noe den snart skal få), så dette var på ingen måte en DÅRLIG innsats. Det var 70 minutter med intervallspinning, tross alt. Bare ikke fullt så bra…

Hei igjen, stølhet

I dag har jeg vært støl igjen for første gang på noen uker. Syndebukken er lett å finne; den ekstra tyngden jeg la på gårsdagens styrketrening. Utvilsomt. Men det er jo en bra ting; det betyr bare at jeg har presset meg selv ut av den nye komfortsonen, og denslags får man resultater av. Hurra hurra!

Litt stølhet stoppet meg imidlertid ikke fra å dra på pilates-timen i dag. Jeg dro strengt tatt mest for tøyingen enn for styrkeøvelsene, og tok det ganske med ro, egentlig. Det var ikke mye press jeg la på meg selv i dag, det skal være sikkert, men det gjør noe med mentaliteten min å vite at jeg har vært på senteret og deltatt på en time, selv om jeg kanskje bare har gitt 50%. Dessuten er det godt å holde rutinen ved like. Jeg er livredd for å ramle ut av den, særlig nå som jeg har kjent hvor lett det er å bli slapp og sløv igjen etter et par dager uten trening.

Det er liten fare for at jeg skal ramle ut av den i morgen, i alle fall. Da er det jo ny spinningtime med kjekke-Jonas. Huhei! J…

En herlig oppmuntring

Det er i dag to dager siden forrige gang jeg var på trening, altså onsdag. Jeg hadde treningsplaner for torsdag, helt til jeg husket at jeg skulle gi blod, og man skal ikke trene etter å ha gitt blod. På fredag var jeg borte hele dagen på jobbtur, så da ble det heller ingenting. I formiddag kom jeg imidlertid hjem igjen fra nevnte tur, og dro nesten sporenstreks til mitt elskede Elixia for en ny time med styrketrening.

Denne timen var litt annerledes enn de jeg har hatt før. Tidligere har jeg kun dratt på styrketimene til Bjørn, som varer i 45 minutter. I dag, derimot, dro jeg på styrketimen til en annen instruktør, Ylva, og den var ti minutter lenger. Mange av øvelsene vi gjorde var de samme som jeg har gjort før, men jeg møtte også på et par som var nye for meg, og det kjente jeg fort. En annen grunn til at jeg kjente det mer i dag, var nok fordi jeg la på litt mer vekt. Det stemmer; jeg har oppgradert. Nå har jeg totalvekt på 7,5 kg i stedet for 5 kg. Ikke all verden, jeg vet, men …

Onsdagsrutinen

Se her, ja. Nå begynner det å bli skikkelig rutine i ting. Onsdager har helt naturlig falt på plass til å bli styrketrening med instruktør Bjørn, fordi denne timen passer så godt i forhold til når jeg slutter på jobb, og fordi styrketrening er noe jeg har veldig, veldig godt av.

Jeg jobber fremdeles med samme tyngde på vektene som jeg gjorde for tre-fire uker siden. Jeg vet ikke hvor raskt det er meningen at man skal ha progresjon i økning på disse vektene, men enn så lenge føler jeg at mine skarve 2 x 2,5 kg funker godt. Jeg må faktisk ta i litt på enkelte øvelser, mens på andre føler jeg vel kanskje at jeg kunne ha klart mer. Kanskje jeg skal prøve å legge på litt neste uke?

Mer nytt

Jeg merker en økende tendens til å glemme å blogge om at jeg har vært på trening. Dette er litt dumt, fordi jeg mister oversikten over hvor mange ganger jeg har trenet i løpet av året dersom jeg glemmer å blogge om det, men samtidig er det litt bra fordi det insinuerer at trening har blitt en såpass normal del av min hverdag at det ikke lenger føles som noe jeg trenger å blogge om. Jeg får se hvor lenge jeg klarer å huske det.

Har imidlertid prøvd noe nytt igjen i dag. Det kan virke som om instruktøren som i forrige uke egentlig skulle hatt en time med Ragga-dansing fremdeles er syk, for i dag dukket det opp noe annet på timeplanen igjen. (Men ikke Cardio Energy, takk og pris.) I dag hadde de satt inn en time med salsa-dansing, og jeg kastet meg over denne.

Kort oppsummert (fordi det er sent og jeg er trøtt): Timen var morsom, noen av trinnene var vanskelige, og jeg var betydelig mindre svett etter denne timen enn jeg f.eks. pleier å være etter en time med spinning. Jeg var ikke engan…

Mandagsrutinen

Jaggu. Jeg har faktisk etablert en mandagsrutine. Mandager har blitt spinningdag; den ekstra harde spinningtimen på 70 minutter med min elskede kjekke instruktør Jonas. Nam. Når all motivasjon falmer, når all energi synes å være sugd ut av kroppen min, så tenker jeg bare på at Jonas skal lede timen, og på mirakuløst vis klarer jeg å komme meg opp fra sofaen og ut av døra likevel. ;)

Det er egentlig ganske tøysete. Jeg har fått mitt første instruktør-crush noen sinne, og det er så sykt fjortis at jeg blir flau. Jeg klarer bare såvidt å unngå å fnise når han går runden for å samle inn bookinglappene fra hver enkelt og turen kommer til meg. Himmel og hav, hvor gammel er jeg egentlig? Men for all del, det er jo kjekt at jeg får en ekstra motivasjonsboost på mandager.

Nye ting

Det er alltid litt skummelt å prøve noe nytt på treningsfronten, men det er også spennende. Jeg liker å komme til en time jeg aldri har tatt før og ikke ha den fjerneste peiling på hva som kommer til og skje og hva jeg kommer til å prøve å gjøre.

Dagens time var ikke sånn skikkelig superny, for jeg har jo vitterlig vært borti konseptet med "step" tidligere, men akkurat disse trinnene med nettopp denne instruktøren var ny. Step er jo strengt tatt ikke annet enn aerobic med sånne trinnkasser som man småhopper litt omkring mens man flakser med armene, men akkurat som aerobic er det skikkelig bra trening for kondisjonen. Som bonus på kjøpet får man også trenet bittelitt styrke, litt balanse og noe koordinasjon. Jeg begynner å få det meste av dette litt på plass nå. Timen var slitsom, absolutt, men jeg hang med overraskende godt. Det var andre i den salen som var mye slappere enn meg, faktisk. Nok en gang har jeg overrasket meg selv.

Denne timen varte imidlertid bare i 30 minutte…

Hviledagen™

Da har den omsider kommet. Hviledagen min. Første dag på over en måned hvor jeg ikke presser meg selv til en eller annen heseblesende form for aktivitet. Det føles litt rart, litt godt og litt som et svik mot meg selv. Jeg jobber veldig hardt for å ignorere den sistnevnte følelsen, for jeg vet jo at den bare tuller med meg. Før eller siden måtte det komme en hviledag, og det blir fortsatt trening seks av syv dager denne uka, så jeg har ingenting å være skuffet over. Morgendagens time er allerede booket, så jeg er påpasselig med å ikke la dette bli en hviledag som varer i flere uker, slik som hviledager lett kan bli. Jeg skal ikke tillate meg selv å gli rett tilbake til den gode, gamle latskapen. Pause i dag, tilbake igjen i morgen. En liten pause kan jo til og med være bra for kroppen, har jeg hørt.

I går var det kaldt ute. Så kaldt, faktisk, at min opprinnelige plan om å ta en skitur etter jobb ble forkastet til fordel for en time med yoga på Elixia. Fy søren, yoga er harde greier, a…

Press

Kalenderen min var god og full i går, noe som førte til at jeg ikke fikk tid til å blogge om gårsdagens treningsøkt. Krise. Derfor slenger jeg inn et lite ekstra notat i dag i stedet.

Det ble spinning igjen i går. Jeg begynner å bli litt hekta på spinning, merker jeg; det er ofte en av de timene jeg ender opp med å velge. Spinningens eneste virkelige konkurrent er dansetimene, men spinningtimene legges vanligvis til tidspunkt som er litt bedre, og vinner derfor noe oftere. Nå er det imidlertid lenge siden jeg har fått med meg zumba eller street dance, og jeg merker at jeg savner det. Noe må gjøres med den saken i løpet av neste uke.

Men spinning i går, altså. Denne gang med den festlige svenske instruktøren, som mot slutten av timen bemerket at jeg gjorde en kjempebra innsats. BAM - øyeblikkelig motivasjonsboost. Det skal så lite til, egentlig. Han presset oss rimelig hardt gjennom siste økt, og jeg lot meg presse. Jeg tror kanskje jeg aldri har hatt så mye tyngde på en spinningsykk…

Gjett hva?

Jeg har vært på trening i dag igjen. En god start på februar måned, vil jeg si. Jeg prøver å ikke henge meg opp i at jeg nå har trenet 32 dager på rad, selv om jeg synes det er litt morsomt å holde telling. Denne tellingen vil imidlertid opphøre førstkommende lørdag, når jeg sannsynligvis ikke får tid. Målet om å trene minst 5-6 dager i uka vil jeg likevel klare å nå, og da er jeg mer enn fornøyd.

Jeg dro tilbake til styrketrening med instruktør Bjørn igjen i dag. Det er litt pussig; jeg synes nesten vektene er litt tyngre nå enn de var for en uke siden, selv om jeg ikke har økt noe som helst. Kan det skyldes at jeg har blitt mer bevisst teknikk og dermed utfører øvelsene mer riktig? På f.eks. kneløftene hang jeg meg i dag opp i at jeg skal legge vekta på hælene i stedet for hele fotbladet, og la straks merke til at øvelsen ble tyngre av dette. Dette må jo egentlig være den eneste forklaringen, for det er vel strengt tatt ikke mulig å bli SVAKERE av å trene styrke? I alle fall ikke nå…