Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2013

Enda mer romjulstrening

Dette her er jo rene, skjære vanvidd. Det er fjerde juledag, og jeg har vært på trening for tredje gang denne uka. Jeg tror jaggu dette må være den sprekeste julen jeg noen gang har hatt. Og enda mer skal det bli.

Det holdt hardt, altså. Ettersom det er lørdag i dag, var det spinning kl 10:30 med verdens kuleste instruktør, og jeg kjempet en hard og lang kamp for å dra meg ut av senga tidsnok. Enda jeg var flink og la meg til rimelig tid i går kveld/natt, brukte jeg alt for lang tid på å sovne, og var nesten komatøs da min nye, fine TARDIS-klokke vekket meg i morges. Døgnrytmen er sånn halvveis snudd på hodet, og det merkes. Det merkes godt. Derfor var jeg temmelig stolt da jeg ikke bare klarte å stå opp, men til og med tidlig nok til å lage en enkel omelett til frokost og spise den før jeg dro hjemmefra. Det var i grunn det mest imponerende jeg har gjort i hele dag. 
Ikke har jeg stappet i meg så sinnssykt mye snop og kaker, heller. Det begynner å gå tomt, sakte mens sikkert. Takk og…

Mer romjulstrening

Hah! Ta den, julemagen! Kanskje jeg dytter i meg mer marsipan og sjokolade og krumkaker enn fornuften forteller at jeg burde, men jeg kompenserer i det minste for det. Bittelitt. 
Etter dagens frokost/lunsj, som bestod av en håndfull pepperkaker, en marsipangris og et par krumkaker (jada, jeg vet, jeg vet), dro jeg på en time med zumba. Kakene og marsipanen gjorde jobben sin skikkelig, og jeg var full av energi der jeg kastet meg ut i den ene dansen etter den andre. Jeg liker ikke å skryte (eller jo, jeg gjør egentlig det), men jeg vant definitivt zumbatimen i dag. Koordinasjon, rytme, trinn, energi, utholdenhet - alt var på plass. Jeg følte nesten at jeg kunne vært en med-instruktør, og jeg lekte med tanken om at de som var bak meg kikket på meg for å henge med på hva som foregikk. Men hovmod står for fall, så nå får jeg passe meg litt. Det er lett å ha mye energi når det eneste du har gjort tidligere er å ligge på sofaen og se på TV mens du gumler sukker og fett som om det stod om li…

Romjulstrening

Så ble det ikke noe av den løpetimen jeg hadde tenkt å dra på i går morges, ettersom jeg våknet et kvarter etter at timen var over. Det er vel sånt som skjer når man er så gira før julaften at man ikke klarer å sovne før halv fem-tiden på morgenkvisten. 
I stedet kom jeg meg til en spinningtime i formiddag. Ikke verst det, på første juledag, med magen fremdeles stappfull av ribbe, kjøttboller, poteter og kaker. Jeg er en anelse kvalm, og har vært det siden i natt. Jeg har ikke spist ennå i dag, og ikke har jeg lyst tl å spise, heller. Jeg må vel gjøre det etter hvert, men ikke ennå. Ugh. 
Spinningtimen holdt på å ta livet av meg, forresten. Etter hele tre dager uten trening følte jeg meg som en slapp og tung liten julekringle, og da jeg presset meg opp til over 90 % av makspuls var jeg oppriktig bekymret for at jeg kanskje ville finne på å kaste opp. Det hadde jaggu vært pinlig! Heldigvis gikk det bra, ingen kastet opp og ingen besvimte, og jeg var ikke den eneste som ruslet sliten og s…

Den velfortjente tredjeplassen

Det spiller egentlig ingen rolle, dette med hvor på listen man ligger i 20/60-konkurransen. Ikke i det hele tatt. Det eneste som betyr noe, er å komme i mål med 20 treningsøkter. At jeg ble småpsykotisk og lot meg manipulere av mitt nyoppvåknede konkurranseinstinkt er bare min egen skyld. Det var aldri, på noe som helst tidspunkt, relevant eller nødvendig. Med det i bakhodet er jeg veldig fornøyd med å ta til takke med Colosseums tredjeplass, selv om jeg må innrømme at jeg aller først var skuffet. Veldig, veldig skuffet.

Jeg jobbet jo så hardt. TRE treningsøkter på én dag! Og det kjentes. Dagen etter var temmelig smertefull, og dette, kombinert med et forholdsvis presset tidsskjema, gjorde at den siste konkurransedagen ikke fikk mer enn én økt fra meg. Hvis jeg hadde klart to økter, ville det blitt en delt annenplass. Hadde jeg fulgt opp galskapen fra dagen før og tatt tre økter igjen, ville det blitt en delt førsteplass. I stedet ble det altså min egen, private tredjeplass, med 49 øk…

Min kamp

Som sagt, så gjort. Jeg øppa geimet mitt i dag og la inn tre treningsøkter totalt. Først en runde med sykling, roing og tredemølle i formiddag. Jeg slo jeg en tidligere rekord, da jeg klarte å løpe i 20 sekunder på hastighet 14. Jeg har aldri vært oppe på hastighet 14 før. Det var spennende. Jeg var litt redd for at jeg ikke skulle klare å holde tritt med løpebåndet, og bli en av disse som man ser tryner av tredemølla i amerikanske komedier, men det gikk på et vis. Etterpå var jeg veldig klar for å dø, men det skjedde heldigvis heller ikke.

Hjem og spise, gjøre noen ærender og handle litt (det er jo snart jul, hjelpes!). Deretter til yoga-time, 70 minutter. Jeg humret for meg selv da instruktøren prøvde å få oss til å stå på hendene, men klarte å vingle meg opp i en ustabil skulderstående igjen. Jeg er ikke så veldig flink til dette, egentlig. En skulle tro at etter et par år, ville jeg både vært sterkere og mer balansert, men dengang ei. Jaja, man gjør sitt beste, og så lenge jeg lik…

Bloggbombe!

Igjen, alt for lenge siden sist. Jeg trøster meg med at det er bedre at jeg trener uten å blogge om det, enn at jeg blogger om å ikke trene. Ellerno.

Aller først vil jeg skryte litt av meg selv. Ikke fordi jeg har vært superflink med kosthold siden sist (bare sånn passe), men fordi jeg kan notere ned hele ni treningsdager på rad. I dag, samt hver eneste jævla dag i forrige uke, samt søndagen uka før der. Det er nå kun fire dager igjen av Elixias 20/60-challenge, og jeg har, for å si det på godt nynorsk, "upped my game." Jeg har ligget på 3. plass på Colosseums toppliste en liten stund, men nå prøver jeg altså desperat å komme meg opp til 2. plass. Jeg har bare én treningsøkt mindre enn hun som jeg prøver å ta igjen, så det burde teoretisk sett være mulig, hvis jeg er psykopat nok de neste tre dagene. Jeg tror jeg kan være psykopat nok. Denslags kommer urovekkende lett hos meg. Mer om dette mot slutten av innlegget.

Når målet for utfordringen var 20 treningsøkter på 60 dager,…

La oss kalle det dansing

Mot alle odds kom jeg meg opp fra sofaen i kveld, etter en hel dag med sen oppvåkning og frokost, TV-titting, hekling og litt for mange timer på Doctor Who: Legacy (et spill man får som app til iPad og iPhone, og man blir utrolig avhengig, så du må ikke finne på å laste det ned). Jeg vaklet veldig i avgjørelsen om hvorvidt jeg skulle ha hviledag eller ikke, men i siste liten (typisk meg, det) bestemte jeg meg for å rekke den ballettimen og dro meg avgårde.

Jeg ble igjen minnet på hvor utfordrende ballett faktisk er. Det er så mye å holde kontroll på, samtidig som jeg liksom skal være sterk og spenstig, og huske et snev av koreografi. Og jeg underdriver ikke når jeg sier "et snev," for det er (heldigvis?) ganske lite koreografi i disse timene. Det vi gjør mest av er øvelser, det er kun det siste kvarteret eller så at vi faktisk danser. Eller prøver å danse, som det er i mitt tilfelle. Jeg er nemlig veldig lite flink til dette. Bortsett fra min gudegitte evne til å holde en go…

God advent!

Da har vi omsider kommet til årets største utfordring. Desember. Adventstiden, hvor marsipansjokolade, pepperkaker og Dahls Julebrus (den eneste rette julebrusen!) lurer rundt hvert hjørne. Fristelser på fristelser, i en farlig kombinasjon med mørke, kalde vinterdager som får sofakroken og godteskåla til å virke ekstra innbydende. Farlig nok for folk flest, kanskje. For meg er det på tide å slå alarm. Jeg vet nemlig hvordan denne visa går.


Men for å være seriøs et lite øyeblikk - jeg har ikke planer om å gi etter for hver minste julelyst som kommer til å feie over meg de neste tre ukene. Jeg skal være standhaftig og streng og flink, slik som jeg har vært gjennom siste halvdel av november. Noe godt i helgene, men ikke mer. Den fjerde uken, derimot, er ALT lov. Fritt vilt. Ingen regler, ingen begrensninger. Det er den uken jeg kommer til å leve for i tiden framover.

I mellomtiden skal jeg fortelle en liten historie. Det er en historie om en bukse. Jeg har nemlig en bukse. Jeg kjøpte den…