Svetteperler for svin

Igjen ikke egentlig en ordentlig treningsøkt, men en lang spasertur som jeg synes burde telles med. Denne ettermiddagen dro vi på kino for å se Ready Player One (som forøvrig var kjempekul, syntes jeg), og vi bestemte oss for å gå hjem etterpå i stedet for å ta bussen. Ifølge Google Maps er det nesten 4 km å gå fra Ringen kino til huset mitt, via den ruten vi valgte. Vi brukte litt over en time på turen, men stoppet underveis for å handle på en søndagsåpen butikk. Jeg forventet å føle meg halvdød innen vi kom hjem, men egentlig gikk det hele overraskende greit og smertefritt. Joda, oppoverbakken fra Carl Berner til Hasle var litt tung, men den er ikke fryktelig lang, og resten bestod stort sett av flat mark. Den dårlige nyheten er at dette var vel omtrent så spreke og sunne som vi klarte å være hele denne uken. Påskehelgen bød på lite fysisk aktivitet og litt for mange smakfulle, usunne kaloribomber (hei kremfylte påskeegg i lilla eggekartonger, hvorfor må dere være så gode?). Jeg

Okei, så teller det kanskje ikke egentlig som en treningsøkt, men jeg synes likevel at 3+ timer med vandring i byen burde få litt oppmerksomhet. Denne søndagen var det nemlig Community Day i Pokemon Go, og jeg er akkurat nerdete og barnslig nok til at jeg fremdeles synes PG er et morsomt spill som gir bonus i form av motivasjon til å komme meg ut i verden. Kjæresten og jeg ruslet derfor omkring i byen gjennom de tre timene begivenheten varte, og fanget enorme mengder Balbasaurer. Vi startet med et raid ved Jernbanetorget, gikk derfra til Aker Brygge, og holdt oss langs vannkanten de siste par timene, fram og rundt og tilbake og rundt omkring, fra brygga til Tjuvholmen og tilbake igjen. Det var blå himmel, deilig sol, varmt og behagelig, og jevnt over en skikkelig nydelig dag med både lett mosjon og mye frisk luft. Jeg unnet meg en softis før vi dro hjem. Våren var jo kommet.

To spinningtimer i løpet av tre dager? Galskap? Ja, litt. Men jeg måtte jo ta turen til et nytt senter for å prøve meg der, etter at jeg fikk vite at en av mine gamle yndlingsinstruktører var begynt å ha timer der. Jeg synes jo nye steder, øvelser, lokaler og opplevelser er gøy og spennende, så jeg var gira på denne timen. Og joda, senteret var fint, instruktøren var fremdeles super, men spinningsalen var nærmest klaustrofobisk liten og jeg følte meg ikke helt komfortabel der. Ikke helt hjemme. Noen saler er sånn at jeg kommer inn for første gang og føler at der hører jeg til; der kan jeg godt være lenge og komme tilbake mange ganger. Andre saler gir ikke den følelsen; de føles fremmed og litt "feil" og passer bare ikke helt. Denne salen var dessverre mer av sistnevnte kategori, så selv om timen bød på et hyggelig gjensyn med en knallbra instruktør, er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å dra tilbake dit så ofte. Men vi får se. Aldri si aldri.

Jeg falt litt av bloggingen like før påske, men det er viktig å dokumentere fremgang selv om det kommer litt sent. Dette var jo en onsdag, og dermed var det spinning. Jeg ble svett og sliten og følte meg nesten sprek. Det var en god økt.

Det er siste uke før påskeuka begynner. Jeg har en viss anelse om hvordan påskeuka kommer til å utfolde seg for min del (hint: jeg har 1 kg sjokolade på kjøkkenbenken), så jeg bør gjøre en solid innsats denne uka. Jeg begynte sterkt allerede i dag morges, med å gå til sykehuset (i stedet for å busse) for min legetime på overvektsklinikken. Der kunne legen konstantere at har jeg et aldeles ypperlig blodtrykk og perfekt puls, så det ser ut til at hjertet mitt fremdeles er i god form og klar til kamp. Hun var i tillegg skikkelig happy over at vekten min har gått ned noen kilo siden forrige gang jeg var hos henne, og vi er begge spente på hva de nye blodprøvene kommer til å vise med tanke på glukosen. Etterpå gikk jeg hjem igjen, spiste frokost og slappet av en times tid, før jeg så pakket joggeskoene for å dra til min neste PT-time på Elixia. Allerede før jeg var kommet dit hadde jeg passert 5k skritt. Dagens time serverte en intensiv og tung meny bestående av bananformet tredemølle,

Jeg skal liksom ikke trene på dagen før jeg har kveldsvakt, fordi jeg trenger å spare energien og fordi jeg ikke elsker å føle meg klam og svett på jobb. Jeg gjorde et unntak på tirsdag fordi jeg ikke svetter av svømming, og fordi jeg hadde virkelig lyst. I dag gjorde jeg et unntak igjen, fordi det var det eneste tidspunktet som passet for min første PT-time denne uka. Derfor, i stedet for å ligge hjemme og slappe av med en god bok i sengen til 11-12-tiden, stod jeg opp kl 9 for å spise frokost, pakke ryggsekken og gjøre meg klar til trening. En time senere var jeg på vei ut døra, og kl 10:45 møtte jeg min nye partner in crime. Det gikk ganske bra, som forventet. Jeg liker henne godt, hun er kjempehyggelig men tøff, og det virker som hun har god peiling på hva hun (og dermed jeg) driver med. Vi snakket litt om planer, trening, mål og kosthold, tok en Inbody-scan (som forventet var resultatet som tatt ut av en skrekkfilm for mennesker som er opptatt av helse), og fikk til slutt en h

Oi. Oi oi oi. Shit just got real, yo. Jeg har kjøpt PT-timer! Det begynner å bli noen år siden sist jeg hadde PT. Det var ganske digg. En dyktig og engasjert person med peiling som kunne motivere og piske meg til å bli den beste, sterkeste, friskeste versjonen av meg. En hel time hver uke hvor jeg kunne dyrke min indre Narcissus og vite at alt handlet om MEG. Så gikk jeg tom for PT-timer, og på grunn av påbegynte studier og redusert stilling, hadde jeg ikke råd til å kjøpe mer. Og, som de fleste kanskje har fått med seg innen nå, dalte motivasjonen sammen med formen ganske brått derfra. Forfallet har pågått i noen år siden da. En gang i blant i løpet av denne perioden har jeg vurdert PT-timer igjen (etter at det roet seg litt med studier og jeg kunne jobbe mer og ha en saklig inntekt), men fordi jeg har vært så langt nede og ute og borte, har jeg manglet tilstrekkelig motivasjon. Jeg har ikke følt meg klar til å investere i et så stort beløp, eller til å forplikte meg til fast tr

Jeg ønsket desperat å få tid til trening i går. Dessverre ville ikke studiene tillate det, og jeg måtte i stedet tilbringe hele formiddagen, ettermiddagen og begynnelsen av kvelden med å jobbe med en komplisert programmeringsoppgave som hadde leveringsfrist i dag morges. Trening hadde vært uendelig mye bedre, men akk, dengang ei.  I dag hadde jeg kveldsvakt på jobb, noe som vanligvis betyr at jeg ikke prioriterer trening først. Jeg liker å være uthvilt når jeg starter en lang kveldsvakt, og trening gjør at jeg jeg føler meg litt småklam og svett resten av dagen, selv om jeg dusjer rett etterpå. Men så hadde det seg slik at jeg ikke fikk gjort noe svømming forrige uke (som jeg egentlig burde, ifølge min 2-ukersplan), og jeg var rastløs etter gårsdagen. Så jeg tenkte at svømming er jo ikke en aktivitet som gjør at jeg svetter noe særlig, og er jo en av de mer avslappende treningsformene (for meg).  Så jeg pakket badetøy, dusjsaker og håndkle, og dro til Tøyenbadet noen timer før k

Så kom jeg meg faktisk til trening i dag likevel, selv om det tok litt ekstra tid å få det inn i bloggen. Som planlagt tok jeg turen til Elixia etter at dansken var trygt plassert på bussen tilbake til København. Jeg hadde akkurat en time til rådighet før jeg skulle være på skolen for å jobbe med programmering sammen med kollokviegruppen, så det gjaldt å være fokusert. Det var jeg heldigvis. Denne uken ble det kun styrketrening, men det er også den viktigste treningen, så det er greit. Jeg gjorde som jeg vanligvis gjør: 10 minutters oppvarming på ellipsemaskinen etterfulgt av styrkeprogrammet. Det er litt rotete akkurat nå. Der hvor jeg før hadde 4 x 10 på alle øvelser, er det nå litt ulikt antall repetisjoner på forskjellige øvelser, fordi noen av musklene mine er litt svakere enn andre. Det begynner å merkes på 17,5 kg. Her er hvordan dagens styrketrening så ut, alt på 17,5 kg: Markløft: 4 x 10 Skulderpress: 4 x 8 Knebøy: 4 x 10 Biceps curl: 4 x 7 Benkpress: 4 x 10 (Pluss

Jeg har besøk av kjæresten hele denne uka, så trening blir litt nedprioritert. Det er allerede for mye tid som forsvinner på jobb og skole, og tiden sammen er verdifull. Til tross for dette valgte jeg å prioritere en styrkeøkt i dag, fordi jeg virkelig ikke vil ramle ut av rutinen nå. Dette blir nok den eneste treningen jeg gjør før søndag (han reiser søndag formiddag), så jeg tenkte det var på sin plass å kjøre på litt ekstra. Ettersom det også er en ny-ish måned, passet det fint å prøve en utfordring, tenkte jeg. Så jeg lot vektstanga på 15 kg ligge, og grep tak i neste oppgradering - 17,5 kg. Skummelt. Den gode nyheten er at jeg klarte å gjennomføre styrkeprogrammet med den nye, tyngre vektstangen. Medaljens bakside var at jeg ikke klarte 10 repetisjoner på alle øvelsene. Markløft, skulderpress, biceps curl og benkpress fikk 7 repetisjoner hver, mens knebøy klarte 10 uten problemer. Jeg er sterk i bena. Dermed har jeg gitt meg selv et konkret og oppnåelig mål for denne måneden:

Endelig helg! Denne fredagskvelden har jeg gledet meg til, for på dette tidspunktet har jeg klart å komme meg gjennom: - Innlevering av obligatorisk programmeringshelvete - Obligatorisk forelesning (med kake!) - En kveldsvakt - En dagvakt hvor jeg brukte nesten halve dagen på å pakke ut varer og fylle inn i kjøleskap, hyller og på lager (god bruk av bachelorgraden min i sykepleie der, altså) - En dagvakt hvor jeg var alene den første halvdelen av vakten (som også var den mest hektiske) Og på toppen av det hele: - Fire treningsøkter Jeg prøver å slutte å sammenligne meg med 2013-Vero, hvor fire treningsøkter betød en relativt slapp og chill uke. For 2018-Vero er dette en stor bragd. Målet mitt hver uke er tre økter, hvor alt over tre er kjempebra. Jeg burde være fornøyd med det. Jeg ER fornøyd med det. Og kanskje, hvis jeg klarer å vedlikeholde dette, vil jeg senere en dag komme til et sted hvor fire økter i uka er det forventede målet. Jeg skal ikke nekte for at kombinasjonen

I dag hadde jeg booket meg på en time zumba etter jobb. Dessverre var den faste instruktøren syk, så det ble en vikar denne gangen. Vikaren kjørte en litt annerledes time enn hva jeg er vant til, og selv om det er positivt å gå utenfor komfortsonen, var ikke dagens dansetime helt min greie. Det generelle tempoet var alt for høyt, og jeg følte i stor grad at jeg bare flakset med armene og snudde meg sporadisk fra venstre til høyre til venstre til høyre til venstre ... Og så videre. I tillegg var jo absolutt alt av koreografi og flaksing nytt og ukjent, så jeg var mer fokusert på å prøve å henge med på trinnene til å kunne ha det gøy med dansingen. Til tross for dette holdt jeg ut helt til timen var over, så det var jo en seier. Og jeg ble definitivt sliten, spesielt i ben og føtter. Jeg sov veldig godt i går natt, og jeg tror jaggu jeg vil kunne sove godt i natt også. Dette ble ukas tredje økt, og jeg forbereder meg mentalt på fjerde og siste økt i morgen. Det blir noe jeg ikke ha