Gå til hovedinnhold

Uke 10 med krampetak

Jeg har besøk av kjæresten hele denne uka, så trening blir litt nedprioritert. Det er allerede for mye tid som forsvinner på jobb og skole, og tiden sammen er verdifull. Til tross for dette valgte jeg å prioritere en styrkeøkt i dag, fordi jeg virkelig ikke vil ramle ut av rutinen nå. Dette blir nok den eneste treningen jeg gjør før søndag (han reiser søndag formiddag), så jeg tenkte det var på sin plass å kjøre på litt ekstra.

Ettersom det også er en ny-ish måned, passet det fint å prøve en utfordring, tenkte jeg. Så jeg lot vektstanga på 15 kg ligge, og grep tak i neste oppgradering - 17,5 kg. Skummelt.

Den gode nyheten er at jeg klarte å gjennomføre styrkeprogrammet med den nye, tyngre vektstangen. Medaljens bakside var at jeg ikke klarte 10 repetisjoner på alle øvelsene. Markløft, skulderpress, biceps curl og benkpress fikk 7 repetisjoner hver, mens knebøy klarte 10 uten problemer. Jeg er sterk i bena. Dermed har jeg gitt meg selv et konkret og oppnåelig mål for denne måneden: Bygge meg opp til 10 repetisjoner for disse øvelsene, med vektstanga på 17.5 kg. Markløft skal nok gå helt fint, tenker jeg. Benkpress også, egentlig. Skulderpress trenger litt mer trening, og biceps er definitivt mitt svakeste punkt. Når jeg imidlertid tenker på at 12,5 kg var tungt for et par måneder siden, tror jeg nok likevel det skal være mulig - men det vil kanskje ta en måneds tid.

I forkant av styrkeprogrammet varmet jeg som vanlig opp med 10 minutter på ellipsemaskinen, så fikk jeg brent av noen ekstra kalorier der også.

På søndag tenker jeg det blir en ny styrkeøkt, etterfulgt av chill yoga. Kun to treningsøkter denne uka er riktig nok litt under målet, men med såpass fremgang i dag, og med en så opptatt uke, velger jeg å være fornøyd likevel.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 36 tilbake i spinningsalen

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen.

Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av dett…