Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2015

Tilbake til bassenget

Sist gang jeg svømte, sånn skikkelig, var i begynnelsen av juli i fjor. Dette vet jeg bare fordi jeg har tagget innleggene mine. Sist gang jeg var i et basseng var i oktober, men da svømte jeg ikke, da bare herjet vi. Sist gang jeg svømte, sånn skikkelig, i basseng, var for nesten et år siden. Februar i fjor. Dæven. Det er lenge siden, det.

Faktisk så lenge siden at da jeg snublet inn døren på Domus Athletica i dag, måtte de reaktivere medlemskortet mitt fordi det hadde gått så lang tid siden forrige gang det ble brukt (selv om jeg har vært økonomisk støttemedlem gjennom hele 2014).

Konklusjon: Det var jaggu på tide at jeg sparket meg uti bassenget igjen. Svømming er jo så digg, og så allsidig, og gir en god poengsum hos Fitocracy. Hvis jeg drar på et fornuftig tidspunkt (for eksempel på formiddagen en ukedag, slik jeg gjorde denne gangen) trenger jeg heller ikke rives i stykker av ønsket om å drukne horden av andre svømmere som enten er så trege at de er i veien, eller så raske at de…

Alt skjer på mandager

Selv om det er mandag og jeg egentlig har bestemt meg for at mandag er spinningdag, ble det ballett i stedet denne gangen. Rett og slett fordi Jonas skulle være borte akkurat i dag, så derfor ville jeg benytte anledningen til å besøke denne nydelige dansetimen som jeg har savnet så mye.

Det var vel en god stund før jul sist jeg fikk med meg en ballettime. Det kjennes. Timen hadde ikke endret seg siden sist, og jeg pinte meg gjennom de samme styrkeøvelsene som tidligere, de som etter bare noen sekunder gjør så vondt at jeg får lyst til å grine. Disse øvelsene får meg til og med til å svette litt. Meg! Svette! Jeg skylder på de tunge bena mine; det er mange kilo som løftes der, og de skal løftes ofte og raskt. Au.

Jeg lurer på om det vil hjelpe hvis jeg sender Elixia en mail og bønnfaller dem om å flytte ballettimen fra mandag til tirsdag, onsdag, torsdag eller søndag. Det er skikkelig kjedelig at alt det jeg liker best skal foregå på mandager. Kjedelig, og veldig typisk. Spinning. Ball…

Ny rekord!

Jeg vurderte virkelig å ta en hviledag i dag. Så avtalte jeg middag på TGI Friday's med en venninne, og da var det plutselig ikke noe å vurdere lenger. Jeg måtte til Elixia, og jeg måtte kjøre en dugelig styrkeøkt. Dette resulterte i godt og vel en time med de mer eller mindre faste øvelsene, og takket være dette ekstra pågangsmotet vanket det et par nye personlige rekorder denne gangen.

I stedet for å skrive meg ihjel og listeføre alt, har jeg rett og slett bare tatt et skjermbilde av daten jeg har registrert på Fitocracy, og bare slenger det ut her, til alles glede og forlystelse. (Tallene til høyre er poeng som Fitocracy gir meg for hver øvelse, og totalsummen av poeng står øverst. Generelt er enhver økt hvor jeg klarer over 1000 poeng en innmari bra økt som jeg er veldig fornøyd med. Til sammenligning gir en yogatime eller en dansetime i underkant av 250 poeng.)


En sterk avslutning på uka. Jeg har faktisk klart å trene hver eneste dag, pluss lørdag og søndag forrige uke. Ni da…

Sprek og trøtt

Det er vinter, det er snø og det er lørdag. Det betyr tidlig opp for å dra på spinningtime. Akkurat denne gangen gikk det usedvanlig bra, for etter at jeg snudde døgnet tilbake i begynnelsen av uka, har jeg aldri klart å sove senere enn 8:30 om morgenen (og tilsvarende ikke klart å holde meg våken senere enn 22 om kvelden). I morges var faktisk rekord for meg; de siste fire morgenene før i dag har jeg alltid vært våken før kl. 06. Galskap.

Det var en nesten uforskammet våken og opplagt Vero som troppet opp på Elixia denne morgenen, med en god frokost innabords. Jeg følte meg både sprek og frisk og sterk, og siktet mot å tyne ut noen svetteperler også denne gangen. Det ble ikke noe problem. Allerede i løpet av første intervall begynte dråpene å piple fram på underarmen og i pannen, og gjennom hele timen måtte jeg bruke håndkleet flittig.

Jeg blir ekstra fornøyd når jeg klarer å svette. Da VET jeg at jeg virkelig jobber hardt. Jeg er kanskje litt sjalu på folk rundt meg, som svetter så …

Om å sparke rumpe

Ingen andre gruppetimer på Elixia får meg til å føle meg så tøff som boksetimene til Aristo. Ikke bare lærer vi gode, ordentlige teknikker (sånn at vi blant annet lar være å få skader), men vi får skikkelig kondisjonstrening samtidig. Pulsen er skyhøy etter at jeg har dundret og sparket i vei på en punchbag i et minutt eller to. (Heldigvis er ikke intervallene lengre enn det, ellers hadde jeg kollapset i en gråtende klump.)

Akkurat denne timen var ekstra bra, av et par grunner.

Den ene var at jeg endte opp med en ganske erfaren sparringspartner. Denne svenske karen hadde absolutt vært ute en vinternatt før, og var hyggelig nok til å faktisk gidde å følge med på hva jeg gjorde og gi tilbakemeldinger som forbedret teknikken min. Ikke på en sånn nedlatende måte heller, eller på en besserwissermåte, slik at jeg faktisk ble mottagelig for tipsene. (En av mine mer negative egenskaper er at jeg kan være trassig og sta, så hvis jeg føler at jeg blir korrigert av noen som ikke egentlig vet mer…

Blargh

Det ble ingen hviledag i dag. Det passet seg ikke slik. Jeg har jo ikke hatt en styrkeøkt hittil denne uka, og uka har ikke mange dager igjen. I morgen er det jo boksedag, og lørdag er spinningdag. No rest for the wicked.

Styrkeøkten ble imidlertid en smule amputert. Jeg er imponert over hvor lenge årets Nyttårstrenerne har holdt ut, og fremdeles er det ganske fullt rundt apparatene om ettermiddagen. I tillegg til å ikke ha tålmodighet til å henge rundt og vente på at frivektene skulle bli ledige, fikk jeg også en smule klaus av alle disse menneskene (selv om noen av dem var fine å se på), så jeg droppet knebøy og markløft i dag. Klarte å nappe til meg en benkpress, i alle fall, og så var jo øvelsene med manualer relativt greit å få til. (Dagens rekord var 9 repetisjoner på skulderpress med 6 kg, mot forrige ukes 8.)

For å kompensere mot den lettere amputerte styrkeøkten, la jeg inn en ekstra innsats på tredemølla etterpå. Jeg gikk for et 4x4-opplegg, men i realiteten ble det mer et 4…

Det var en gang

Jeg husker mitt første spinningmaraton. Det var på Elixia Colosseum for snart tre år siden. Jeg var dritnervøs før det skulle begynne, langt ifra sikker på om jeg overhodet ville klare å holde meg på sykkelen så lenge. Det skulle vare i tre timer. Jeg hadde vært forutseende nok til å ta med to drikkeflasker, og jeg hadde kun ett mål for galskapen: Holde meg på sykkelen. Ikke ramle av, og ikke gå av og gi meg. Jeg skulle fullføre. Jeg trengte ikke fullføre med høy intensitet, men jeg skulle sitte der og tråkke i tre timer, samma pokker.

Jeg fullførte, og var sprekkferdig av stolthet. Sjanglet ut av Colosseum kry som en hane. I løpet av 2012 (og litt 2013?) ble det flere spinningmaraton, og for hver gang gikk det litt bedre. Det var jo ikke så rart; jeg ble mer komfortabel med det, og jeg trente spinning 1-2 ganger i uken.

Da jeg meldte meg på spinningmaraton på Elixia Bjørvika i dag, var det et par faktorer jeg kanskje burde reflektert over:
1. Jeg hadde ikke vært med på maraton på god…

En tirsdagssynopsis

Ny dag, nye muligheter. Jeg hadde valgt meg to nye muligheter denne tirsdagen. Først en dansetime, så en yogatime rett etterpå. Yoga er jo en enkel og fin time som passer godt til uttøying og avslapping, sant?

Nei. Ikke sant. Ikke føkkings sant i det hele tatt.

Herregud at jeg aldri lærer. Yoga er drithardt. Når du allerede er varm etter en time med kardio blir den ikke lettere, skal jeg si deg. Allerede etter andre solhilsen hadde jeg lyst til å hive meg uti et basseng med iskaldt vann. Eller snøbade. Det hjelper heller ikke at de har en varmeovn inne i yogasalen. Jeg trodde virkelig jeg skulle velte overende og dø.

Jeg veltet ikke, og jeg døde ikke. Jeg vurderte å feige ut et par ganger, men var for sta til å gjøre det. Jeg har aldri gått ut av en time, noen gang, i løpet av mine nå tre år der. Ikke pokker om jeg skulle begynne nå. Så jeg holdt ut. Bet tenna sammen, fokuserte på pusten, og overlevde. Jeg var tidvis litt kvalm, men ikke død. Og det var helt fantastisk å komme ut i de…

En mandagssynopsis

Her går det jaggu unna, og jeg trener raskere enn jeg rekker å blogge. Supert!

All verdens viljestyrke måtte til da jeg skulle komme meg til spinningtimen på mandag. Jeg var ferdig på jobb på morgenen, med en uke fri foran meg, og for å kunne snu døgnet tilbake til normalt kunne jeg ikke sove hele dagen. Derfor ble det knappe fire timer på ettermiddagen, og jeg kom meg opp akkurat tidsnok til å rekke den planlagte treningsøkten. Det var ikke ett minutt for tidlig, heller - det ble såvidt nok tid til å dra på meg treningstøyet og snuble ut døren. Jeg vurderte i fullt alvor å bare kaste inn håndkleet, "bare denne ene gangen" som den trøtte delen av hjernen fortalte meg. Jeg valgte å ikke høre på den.

Som så utrolig mange ganger før satte jeg meg på min faste sykkelplass med intensjonen om å ta det rolig, siden jeg var såpass trøtt, og egentlig også litt sulten. Og som så utrolig mange ganger før, ble dette vanskelig da vi kom litt inn i timen. Motivasjonen fra Kjekke-Jonas gjo…

Idiotien fortsetter

Ettersom jeg syntes det gikk så greit med trening etter jobb i går morges, gjentok jeg like gjerne mitt hasardiøse stunt i dag også. Derfor dro jeg tidlig i dag morges direkte fra jobb til mitt sekundærhjem Elixia Colosseum, og var på plass 20 små minutter etter åpningstid.

Det er befriende få mennesker på et treningssenter før klokken 10 på en søndag morgen. Det så ut som en full yogagruppe inne i yogasalen, samt en gruppe inne i spinningsalen på en time der. Ellers var det ikke mange rundt omkring, og for meg som skulle kaste meg ut i bolerområdet (frivekter), var dette i grunn helt perfekt. Det kjedeligste som finnes er å vente på at utstyret du vil bruke skal bli ledig.

Jeg kunne i grunn godt tenkt meg både spinningtime og yogatime, men nå var det så lenge siden sist jeg kjørte en styrkeøkt at det måtte nesten prioriteres. Man kan ikke BARE gjøre de morsomme tingene, tross alt.

10 minutters oppvarming på elipsemaskin. Same procedure as every year, James. Så til benkpressen, og til…

Lørdagsidioti

Med en stadig mer forvirret døgnrytme ble det gradvis mer vanskelig å stå opp tidsnok til å rekke trening før jobb på kvelden. På lørdag var det derfor på tide å tenke nytt. Dette resulterte i eksperimentet "dra på trening rett etter jobb, før jeg legger meg." Hei og hå.

Det passet bra at dette initiativet kom på en lørdag. Da hadde jeg i det minste en kul spinningtime å se fram til, som begynte kl. 10:30. Det ga meg akkurat nok tid til å komme hjem fra jobb, pakke treningssekken og sløve litt på nettet før jeg dro ut igjen.

Jeg skal ikke lyve; det var litt ekstra tungt å trene etter å ha vært på jobb hele natten. Alt i meg skrek at jeg ville hjem til sengen. Samtidig visste jeg at jeg over de siste dagene ikke har klart å sovne med det samme jeg kom hjem, og rasjonaliserte med meg selv at hvis jeg uansett ikke skulle klare å sove før rundt klokken 12-13 på dagen, kunne jeg like gjerne bruke de timene til noe fornuftig. Og ja, jeg hadde vært oppe hele natten, men jeg hadde i…

Dra hjem, døgnrytme - du er full

Nå har jeg vært på trening. Jeg er hjemme igjen etter dagens økt. Klokken 09 en onsdag morgen. Blogger litt mens jeg lager frokost, som egentlig er middag, for frokosten spiste jeg vel strengt tatt for fire timer siden og akkurat nå har jeg himla lyst på proteiner.

Døgnrytme er for pyser.

Jeg vet ikke hvorfor, men i går ettermiddag sovnet jeg på sofaen. Jeg skulle bare ta en liten lur, og plutselig var det midnatt. Så prøvde jeg å legge meg, men det gikk ikke så bra, så jeg stod opp igjen i 3-tiden eller deromkring.

Nå håper jeg inderlig at jeg klarer å sove litt i løpet av dagen, for i kveld skal jeg på jobb og kan ikke sove natten som kommer. Hurra for turnusarbeid! Til eventuelle lesere som vurderer studier og karriere: Ikke bli sykepleier. La være. Bare ikke gjør det. Det er edelt og viktig og fantastisk og det vil ødelegge livet ditt. (OK, kanskje ikke alle sykepleiestillinger er slik, og kanskje er jeg litt sulten akkurat nå.)

Heldigvis våkner også Elixia veldig tidlig, så aller…

Mandagsrot

Mandag er spinningdag. Slik har det vært siden tidenes morgen, og etter en kjedelig pause som førte til kaos og ubalanse i treningsrutiner, er det heldigvis slik igjen. Bortsett fra at jeg rota det til, da.

Jeg hadde tenkt meg på spinning. Jeg hadde faktisk tenkt meg på boksing først, og SÅ på spinning. AMBISJONER!

Så kom jeg på at boksingen alltid går litt over tiden, og at det derfor ville bli stress for meg å rekke spinning etterpå med mindre jeg forlot boksetimen tidlig (noe jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ikke ville fått til). For ikke å snakke om at jeg hvis jeg ikke møter opp minst 20 minutter før timen begynner, kommer en eller annen frekkas til å ta den faste sykkelplassen min, og da ville jo livet mitt vært over.

Så jeg avlyste boksetimen, og belaget meg på bare spinning. (Som jo ikke er "bare," det heller.)

Da jeg kom til Elixia innså jeg tabben min. Jeg var en time for tidlig ute. Hjernen min hadde rotet det til, og fortalt meg at spinnngtimen sku…

Så langt, så vel

Første hele uke i januar er over, og jeg kan erklære den en moderat suksess. La oss gi den en B+. Riktignok misset jeg to treningsdager på onsdag og torsdag, men jeg må nok akseptere at det vil være dager hvor jeg har behov for å sove ut lenge etter nattevakter, og at det er lov.

Resten av uka har gått ganske bra. Spinning mandag, styrke tirsdag, boksing fredag, spinning lørdag og så ble det zumba på søndag. Ettersom jeg har noen gavekort for prøvetimer liggende fikk jeg lurt med en venninne, og det ble en riktig så gøyal dansetime. Det var ca hundre år siden sist jeg hadde vært på en zumbatime (og ca tusen for henne), så vi var begge litt tafatte der vi prøvde å henge med på koreografien, men det gikk relativt greit, vi unngikk å kræsje inn i hverandre (eller andre), og vi fikk begge opp pulsen ganske bra. Som en skrytebonus kan jeg nevne at vi varmet opp med nesten et kvarter på tredemølle før timen, fordi vi var ute i så god tid. Hurra for oss!

Etterpå dro vi hjem til meg, og takke…

Challenge accepted

Jeg kom meg på lørdagsspinningen! Endelig!

Døgnrytmen var helt skrudd etter å ha gått av nattevakt dagen før. Jeg la meg tidlig fredag kveld, trøtt som et dovendyr, og var sikker på at jeg skulle få i alle fall ti timer med god, etterlengtet søvn før spinningtime lørdag morgen.

Jeg tok feil.

Kl. 02 natt til lørdag våknet jeg. Kl. 03:30 ga jeg opp å prøve å sove mer, og stod opp. Spiste litt. Så noen TV-serier. Jobbet litt med et syprosjekt. Spiste frokost. SÅ dro jeg på spinning, åtte timer senere.

Jeg var jo forsåvidt uthvilt. Sånn passe, i alle fall. Grunnen til at jeg bare fikk sove fire timer den natten var sikkert at jeg hadde sovet fire timer fredag formiddag, etter jobb. Totalen klokket da inn på åtte timer, om enn litt oppstykket.

Det gjorde det ikke noe tyngre å trene; såpass tidlig på dagen var jeg fremdeles tålelig opplagt. Men etter hvert som ettermiddagen og kvelden kom sigende, ble tilstanden gradvis verre. En liten gruppe stakkars venner fikk oppleve hvordan en overtrøt…

Med hevet hode

Fredag. Trøtt. Sov fire timer etter å ha kommet hjem fra nattevakt. Kan ikke sove mer når man skal prøve å snu døgnet etterpå. Måtte på boksetimen til Aristo. Bare måtte. Ingen nåde. Dette året MÅ bli bedre enn fjoråret.

Var fremdeles støl etter styrkeøkten på tirsdag. Tidligere ambisjoner om å trene både onsdag og torsdag ble pulverisert av behovet for å sove etter jobbnetter. Skuffende. Vil likevel klokke inn på fem økter denne uka, hvis jeg klarer å overholde helgeplanene. Det burde gå greit; jeg jobber ikke i helga.

Boksetime var vondt. Slitsomt. Bra. Blir alltid like overrasket over hvor mye god kondisjonstrening man får ut av de timene der. Jeg hiver etter pusten som om jeg nettopp har løpt en kilometer. (Å løpe en kilometer er mye for sånne slappiser som meg.) Jeg drikker vann som en ørkenplante.

Har sykt lyst på ostepop og sjokolade. Og burger. Skal stå imot. Må stå imot. Jeg vil ikke feile igjen.

Velkommen, 2015

Nytt år, nye skuffelser.

Neida. (Joda. Neida.)

Det er rart å tenke på at det er tre år siden jeg virkelig satte i gang med galskapen. For tre år siden var jeg veldig flink. Året etter var jeg fortsatt flink. Det siste året har jeg egentlig ikke vært flink. 2014 ble et skuffelsens år, hvor jeg gikk opp i vekt igjen, til tross for semijevnlige økter på Elixia. 2014 var fråtsingens år. 2014 var "jeg skal skjerpe meg fra og med i morgen"-året. Det var også "nå skal jeg være fulltidsstudent mens jeg jobber"-året og "nå skal jeg fått fast nattestilling"-året, og jeg ser at dette kanskje ikke er helt urelatert til den dalende innsatsevnen.

Én ting skal 2014 ha: Jeg har aldri vært sterkere. Jeg har aldri før klart å benkpresse 30 kg. Treigere, tykkere og latere, javisst, men også litt sterkere. Man må ta de små seierne man kan få.

2015 begynte sløvt. Etter nyttårsaften hadde jeg fri ut uka, før jeg skulle tilbake på jobb i går kveld. Disse fire første dagene i åre…