Svetteperler for svin

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb.  Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose.  Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet.  Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gå...

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

Ting ser ut til å gå riktig vei enn så lenge. Det har vært noen treningsøkter siden siste oppdatering, og jeg er fornøyd med å ha kommet i gang igjen. Jeg påvirkes utvilsomt av vær og sesong, og kjenner at motivasjonen, energinivået og treningslysten har tatt seg opp betraktelig den siste tiden. I morgen planlegger Grevlingen og jeg årets første joggetur utendørs, såfremt været holder seg noenlunde som i dag.  Det er helt vidunderlig å se solen igjen, og å kunne gå utendørs uten at iskalde gufs angriper fra alle kanter. Små blomster har begynt å sprette opp rundt omkring, og fuglesangen har gått helt amok den siste uken. Jeg elsker det, og det lader batteriene på beste tenkelige måte.  Forrige uke kjørte jeg styrkeøkt for første gang på en måned. Jeg hadde ett mål for den økten: Fullføre alle øvelsene på samme vekt og antall repetisjoner som sist. Jeg ville ikke akseptere å måtte ta et skritt tilbake, og bestemte meg for å være sta. Litt til min overraskelse nådde jeg det måle...

I slutten av juni begynte jeg å skrive et innlegg som jeg aldri fikk tid til å ferdigstille. Det handlet om hvordan jeg hadde ligget på et platå i et par ukers tid, og hvor frustrert og oppgitt jeg var. Heldigvis ser det ut til at jeg nå har klart å presse meg gjennom nevnte platå, og jeg kan lykkelig rapportere at vekten atter en gang er på vei nedover. Jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet. Jeg snakket tidligere om å kanskje avsløre noen tall, men jeg merker at jeg er ikke helt klar for det ennå. Det jeg gjerne kan avsløre, derimot, er at jeg nå har gått ned 20 kg fra maksvekt for et par år siden, og 15 av dem har forsvunnet i løpet av det siste halvåret. Det er jeg ganske fornøyd med. Ikke bare fordi det er gøy å se tallene på vekta bli mindre, men også fordi det er herlig å kjenne at klær sitter løsere, klær som tidligere var blitt for små passer igjen, og jeg orker mer fysisk aktivitet enn før. I dag, for eksempel, holdt jeg et (rolig) joggetempo i 40 minutter på tredemøllen, u...

Tilfeldighetene ville ha det til at min første PT-time siden april falt på denne dagen, 1. juni. Som for å starte den første sommermåneden knallhardt og sette en standard for ukene som kommer. Challenge accepted. Klokken 11 var jeg derfor klar på Elixia, og det var ingen nåde å få fra min PT i dag heller. Rett på høyintensitetsintervaller, fire runder, hvor jeg oppriktig ønsket å dø etter hver eneste runde. Svetten rant fra både pannen og armene, det var helt vilt. Sykt effektivt, da. Deretter fulgte noe styrketrening av kjernemuskulatur, og til slutt fikk jeg rulle litt på det fantastiske yogahjulet som jeg har blitt så glad i. (Jeg må seriøst kjøpe meg et sånt til å ha hjemme. Det er vidunderlig.) Som belønning for dagens gode innsats fikk jeg prøvesmake en ny saftis som Elixia har fått, som er uten sukker og kun har 20 kalorier. Den kommer i to smaker, og jeg valgte den med ananas fordi, vel, jeg er veldig glad i ananas. Den var kjempegod, og jeg tenker at jeg absolutt må smak...

Sist jeg skrev var jeg endelig kommet meg etter sykdom og klar til å sette i gang med jevnlig trening igjen. Så innså jeg at jeg skulle på laiv en uke senere og nesten ikke hadde gjort noen forberedelser. Et helt kostyme var blant annet ikke engang påbegynt, symaskinen stod fremdeles i hyllen i gangen og samlet støv, og det meste av planer var kaos. Jeg skjønte at jeg måtte prioritere forberedelser fram til da, hvis jeg skulle klare å stille noenlunde forberedt og i kostyme, og dermed forsvant treningsrutinen ut av vinduet. Til gjengjeld fikk jeg, da laiven var i gang, tre dager hvor jeg stort sett levde på nøtter og frukt, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, som de sier. Andre ting har også skjedd i løpet av disse siste par ukene. Jeg sendte inn en jobbsøknad, og fikk ganske snart tilbud om å komme til intervju. Så jeg har vært på jobbintervju. Det gikk så bra at de ba om referanser, og to dager senere ble jeg bedt om å komme til intervju nummer to. Det stod mellom ...

Hei bloggen! Egentlig har jeg masse å skrive om, og jeg skylder delvis på latskap og delvis på stress for at jeg ikke har oppdatert noe på litt for lenge. Jeg har jo, periodevis, vært veldig flink, og periodevis mindre flink. Man kan jo ikke være flink hele tiden, har jeg hørt, så jeg unnlater å gi meg selv for mye mental juling enn så lenge. Det er altså to uker siden sist, og jeg begynner med en kjapp oppdatering. Jeg var ikke kjempeflink i forrige uke, bare sånn passe flink. Tre treningsdager klarte jeg å dytte inn; en styrkeøkt, en zumbatime og en spinningtime. Denne uka har jeg om mulig vært enda slappere; i dag var min andre treningsøkt. I dag er det lørdag. Da hjelper det kanskje bittelitt at jeg kjørte to timer i går, men læll. Det er en hel uke borte fra Elixia, og det er egentlig ikke greit. Den lille joggeturen jeg la inn på tirsdagskvelden kompenserer ikke for det. Noe som kanskje kan kompensere litt er at jeg har vært tålelig god på å ikke dytte i meg all sjokolade i h...

Som sagt, så gjort. Jeg øppa geimet mitt i dag og la inn tre treningsøkter totalt. Først en runde med sykling, roing og tredemølle i formiddag. Jeg slo jeg en tidligere rekord, da jeg klarte å løpe i 20 sekunder på hastighet 14. Jeg har aldri vært oppe på hastighet 14 før. Det var spennende. Jeg var litt redd for at jeg ikke skulle klare å holde tritt med løpebåndet, og bli en av disse som man ser tryner av tredemølla i amerikanske komedier, men det gikk på et vis. Etterpå var jeg veldig klar for å dø, men det skjedde heldigvis heller ikke. Hjem og spise, gjøre noen ærender og handle litt (det er jo snart jul, hjelpes!). Deretter til yoga-time, 70 minutter. Jeg humret for meg selv da instruktøren prøvde å få oss til å stå på hendene, men klarte å vingle meg opp i en ustabil skulderstående igjen. Jeg er ikke så veldig flink til dette, egentlig. En skulle tro at etter et par år, ville jeg både vært sterkere og mer balansert, men dengang ei. Jaja, man gjør sitt beste, og så lenge jeg li...

I dag hadde jeg planlagt å dra på trening etter et jobbintervju. Så tok intervjuet litt lenger tid enn jeg håpet, så jeg rakk ingen av de timene jeg hadde tenkt å dra på. I stedet bestemte jeg meg for å dra hjem, handle på veien, lage en god (kremt) middag og slappe av resten av kvelden. Jeg hadde jo vært på jobbintervju. Strevsomme greier! Jeg fortjente en belønning. Nå viste det seg, etter litt reflektert telling av næringsstoffer (gjesp), at Toro lasagne ikke er spesielt sunt. Selv ikke om man lager det med magert svinekjøtt i stedet for vanlig kjøttdeig. Tenke seg til. Etter den herskapelige middagen havnet jeg altså over grensa for dagens aksepterte kalorimengde, og jeg følte meg lite flink. Hva hjelper det vel å holde seg unna sjokolade og iskrem hvis man inhalerer fete ostesauser i stedet? Fint lite, gitt. Så jeg kalkulerte meg fram til at jeg måtte trene likevel for å kunne legge meg med god samvittighet. Det var ikke veldig mye om å gjøre, når alt kom til alt. Det hjalp ka...

"Du har vel ikke sluttet å blogge, Vero?" ble jeg spurt forleden dag. Verdensveven har jo ikke fått livstegn fra meg på nok en uke (bortsett fra de som følger meg på Facebook og Twitter), så det er ikke et upassende spørsmål. Svaret er Nei, jeg har ikke egentlig det. Jeg har bare hatt litt vondt i vilja, som det heter. Eller latskap, som ofte egentlig er tilfellet når det gjelder meg selv. Ikke for lat til å trene, men for lat til å blogge, tydeligvis. Finn logikken i det, den som kan. Kanskje det har noe å gjøre med at når jeg er hjemme så kobler jeg av. Helt av. Fullstendig over og ut. Særlig når jeg har hatt noe så uvanlig som en 5-dagers arbeidsuke, slik som jeg har hatt nå nettopp. Fem kvelder, strengt tatt, noe som i tillegg skapte en utfordring for treningsregimet mitt. Dermed var det fort gjort at formiddagene, før trening etterfulgt av jobb, gikk med til å ligge på sofaen og se på mine elskede TV-serier. (Jeg har fremdeles superdilla på Huset på prærien, og er nå o...

Ops, jeg har vært teit igjen. Flink, men teit. Tøff, men ikke så lur. Jeg har nemlig vært på joggetur i regnet. *nyser* Egentlig skulle jeg på ballet i dag, på Elixia. Det føles som om jeg har ventet i en evighet på muligheten for å dra på en av disse ballettimene, og endelig kom det en tirsdag hvor jeg ikke skulle ha senvakt på jobb. Jeg meldte meg på timen og gledet meg til kvelden. Så ble timen avlyst. Jeg var fristet til å dunke hodet i skrivebordet og rope "why me?!", men nøyet meg med et lidende sukk i stedet. Man må jo være litt cool, selv når tragedien rammer. Så tenkte jeg på alternativer, og etter å ha vurdert en rekke muligheter, bestemte jeg meg altså for en joggetur rundt Sognsvann, for nå var det så lenge siden sist. Dørstokkmila var lang i dag, men det gikk. Jeg kom til Sognsvann idet solen gikk ned og mørket falt på, men det var helt greit, for jeg trives i mørket. Som tjukkaser flest foretrekker jeg å bli sett minst mulig. Så tok jeg den første runden, ...

Men i alle dager, hvor blir tiden av? Jeg synes liksom jeg aldri har tid til å blogge lenger. Skammelig, Vero. Skammelig. På tide å skjerpe seg. Trøsten ligger imidlertid i at selv om jeg ikke alltid blogger, så trener jeg. Ikke hver eneste dag, men ofte nok til at jeg ikke har dårlig samvittighet av den grunn. I går ble det en halvtimes joggetur, inspirert av min gærne venninne som for lenge siden har overgått meg både i treningsambisjoner og pågangsmot. Jeg husker da hun tidligere i år fortalte at hun foretrakk crossing over spinning, fordi det var snillere mot knærne, og knærne hadde hun mye vondt i. Jogging var uaktuelt. Nå jogger hun 50 minutter i strekk! Jeg finner ikke egentlig noen norske ord som rettferdiggjør hvor imponert jeg er, men det engelske ordet "flabbergasted" er ganske bra. Selv klarer jeg såvidt å tyne meg selv gjennom 30 minutter, og da trenger jeg kanskje en liten pause eller to hvor jeg går i stedet for å jogge. Jeg hater jo egentlig jogging. El...

Joda, jeg har trenet i løpet av helgen. Jeg har bare ikke hatt tid til å blogge. På fredag var det nemlig avreise til sørlandet, hvor jeg og noen venner skulle på hyttetur, og jeg rakk bare såvidt å skvise inn en time med zumba på Elixia før jeg måtte hjem og pakke i all hast før jeg måtte løpe ut døra igjen. Zumba, ja. Det var lenge siden. Veldig lenge. Jeg skammer meg litt når jeg tenker på hvor lenge det er siden. Jeg husker det ikke, engang. Nå er det ikke bare min skyld. Det er langt færre zumba-timer nå enn det var for et år siden, for eksempel. Likevel burde jeg absolutt fått med meg flere slike timer, for det er jo både morsomt og slitsomt. Langt mer slitsomt enn jeg husket. "En lett zumbatime" tenkte jeg, da jeg planla mine fredagsaktiviteter. "Slik at jeg ikke blir alt for svett og ekkel før jeg skal sitte i en bil med fire andre personer i fire timer." Phail. Jeg ble kjempesvett. Det er noe med morsomme aktiviteter som gjør at man bare fortrenger hvor s...

Jeg rekker jo ikke å blogge lenger engang, jeg. Det går i full fart fra morgen til kveld, og når det ikke går i full fart er det fordi jeg har sovnet av utmattelse. Disse sporadiske arbeidstidene har gjort meg fullstendig døgnvill. Jeg vet knapt nok hvilken dag det er. I dag er visst lørdag, men det føles som en mandag. Jeg hadde nemlig fri i går og dagen før, men måtte jobbe i dag, og skal jobbe i morgen og dagen etter også. Ordet "helg" har ingen betydning lenger. Noe ganske annet enn den behagelige, rutinepregede livsstilen jeg har hatt de siste tre årene. Det ble altså ingen spinning på meg i morges, fordi jeg var på jobb. Det var litt bittert, der jeg stod og tømte en urinpose og tenkte at akkurat nå var det en sal på Colosseum som var full av glade, energiske mennesker, ledet an av en enda mer energisk instruktør. Jeg følte meg alt annet enn energisk, der jeg gikk og gjespet sammen med mine kolleger. Akk. Skulderen verket også, for første gang på lenge (bortsett fra t...

Gratulerer med dagen, Norge! Og for en fin dag det har vært. Champagnefrokost hos koselige venner, synging, flagging, kake og iskrem, vandring i byen (men først etter at den største folkemassen hadde begynt på hjemveien, slik at det hele ble en overkommelig affære). Dette skulle være fridagen fra trening. 17. mai er den eneste dagen i året Elixia har stengt, så da hadde jeg jo ikke noe valg. Trodde jeg. Helt fram til jeg satt hjemme i stua tidlig på kvelden og hørte naboens festmusikk dundre så høyt i veggen at jeg nesten ble redd for at den skulle gå i stykker. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre én av to ting; enten være hun sure nabokjerringa som ber folk dempe seg (igjen), eller bare komme meg ut for en stund. Jeg kom også til å tenke på at jeg aldri kom meg på dansetimen i går, da jeg var alt for travel, så jeg følte jo at jeg hadde noe å ta igjen. Slik endte jeg opp med å bestemme meg for en joggetur. Det stemmer. Meg. På joggetur. En lørdag kveld på 17. mai. Hvis du tar en titt u...

En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst ...

Fem treningsøkter klarte jeg denne uka, og det er helt ålreit. Mandag åpnet med at Kjekke-Jonas var på plass i spinningsalen på Colosseum, og jeg snøftet og svettet meg gjennom 70 minutter med topp motivasjon og fullt fokus. Tirsdag hadde jeg egentlig planlagt trening, men det utgikk på grunn av et aller annet. Jeg kan ikke for alt i verden huske hvorfor, men det var nå en eller annen årsak som lå bak. Jo, der kom det nettopp til meg: Jeg sovnet på sofaen etter middag, og innen jeg våknet var det allerede for sent å rekke den timen jeg sånn halvveis hadde tenkt meg på, og oppvåkningsprosessen gjorde såpass vondt at jeg var immobil de siste par timene av kvelden før det ble leggetid. Jeg har mine svake dager, jeg også, nemlig. Det nye Elixia-senteret på Bjørvika åpnet denne uken, og på onsdag tok jeg turen bort dit for å ta en titt på fasilitetene. Dette senteret kan jeg slentre til i et behagelig tempo i løpet av et knapt kvarter, og jeg regner derfor med at jeg kommer til å ford...

Så ble det ikke mer enn tre treningsdager forrige uke heller. Sløvt. På en annen side, det at jeg anser tre treningsdager i løpet av én uke som "sløvt" er positivt. Det gir et visst perspektiv. Jeg husker en gang, for ikke så veldig lenge siden, hvor det å trene tre ganger i uken var helt crazyville. Tidene har jaggu forandret seg. De siste fem dagene har trening uteblitt fordi jeg har vært bortreist på bryllupsfeiring (ikke min egen, for de som måtte lure). Jeg har savnet treningen disse dagene, og kanskje spesielt savnet jeg den på lørdag da jeg stappet fjeset mitt med uante mengder kaker. (Er det bryllup, så er det bryllup.) I dag var det derfor ingen nåde, da Nina og jeg nok en gang returnerte til Sognsvann. En formidabel innsats ble lagt ned i dag. Først fullførte jeg de vanlige to rundene rundt vannet, selv om jeg hadde fryktelig lyst til å kaste inn håndkleet etter første runde; da var jeg nemlig allerede så støl og full av vondt at jeg hadde lyst til å dø. Nina sp...

"Vralte" er et ord jeg føler er undervurdert, og det beskriver meget godt hvordan jeg føler meg når jeg jogger. I dag ble jeg forbijogget av ikke bare én, men hele TO seniorer; først en gammel dame med lett krokete rygg (men veldig sportslig antrukket likevel), og senere av en gammel mann (også denne temmelig sportslig antrukket). Til mitt forsvar er jeg syk, og disse seniorene har sikkert et helt liv med jogging bak seg. Er det nå egentlig så lurt å dra på joggetur hvis man er syk? kan man jo spørre seg. Det åpenbare svaret er selvfølgelig: Nei, det er ikke lurt i det hele tatt. I utgangspunktet hadde jeg ikke egentlig tenkt å jogge så mye, heller. Innsatsen lå mest i å komme meg opp fra sofaen, ut døra og ut i naturen sammen med Nina; for selv om halsen surkler og hodet er lett tåkelagt, klarer jeg å holde meg oppreist. Etter å ha ruslet i en halvtimes tid begynte jeg imidlertid å bli rastløs. Folk jogget forbi oss fram og tilbake, og dette vekket muligens konkurransein...

Fordi jeg hadde på meg idiothatten i dag fikk jeg dobbelt så mye trening som jeg hadde planlagt. Tenke seg til. Jeg hadde nemlig planlagt jogging rundt Sognsvann sammen med Nina, etterfulgt av bading; samme rutine som forrige mandag. Været var imidlertid ikke en faktor jeg stolte spesielt på, og hadde derfor reservert en time TRX på Elixia etter jobb, for å ha noe å falle tilbake på dersom regn skulle komme og spolere joggeplanen. Regnet lot vente på seg. Noe annet som lot vente på seg, tydeligvis, var aktivitet i mine små grå. Fristen for å kansellere en time man har reservert er 60 minutter før timen begynner, og dette kom jeg på 57 minutter før timen skulle begynne. Jeg forsøke å kansellere, men dengang ei. Dette innebar at dersom jeg ikke møtte til timen som jeg da ikke hadde kansellert, ville jeg få min tredje "no-show" (mine to første er fra februar, og de forsvinner ikke før etter seks måneder), og da ville jeg ikke kunnet benytte bookingsystemet på en måned. Høyst u...