Gå til hovedinnhold

Teit og tøff

Ops, jeg har vært teit igjen. Flink, men teit. Tøff, men ikke så lur. Jeg har nemlig vært på joggetur i regnet.

*nyser*

Egentlig skulle jeg på ballet i dag, på Elixia. Det føles som om jeg har ventet i en evighet på muligheten for å dra på en av disse ballettimene, og endelig kom det en tirsdag hvor jeg ikke skulle ha senvakt på jobb. Jeg meldte meg på timen og gledet meg til kvelden. Så ble timen avlyst. Jeg var fristet til å dunke hodet i skrivebordet og rope "why me?!", men nøyet meg med et lidende sukk i stedet. Man må jo være litt cool, selv når tragedien rammer. Så tenkte jeg på alternativer, og etter å ha vurdert en rekke muligheter, bestemte jeg meg altså for en joggetur rundt Sognsvann, for nå var det så lenge siden sist.

Dørstokkmila var lang i dag, men det gikk. Jeg kom til Sognsvann idet solen gikk ned og mørket falt på, men det var helt greit, for jeg trives i mørket. Som tjukkaser flest foretrekker jeg å bli sett minst mulig. Så tok jeg den første runden, og ble temmelig sliten. Men det hadde jo bare gått 20 minutter, så jeg kunne ikke gi meg da. Altså måtte jeg ta en runde til. Runde nummer to tok lengre tid, og var en avgjørende faktor for at gjennomsnittsfarten min stadig ble lavere. Jeg kjente at NÅ, nå var jeg sliten. Og beina verket. Melkesyren kom og sa hei-hei. Kroppen var blytung.

Så begynte det å regne. Først bare litt. Jeg var kommet 1/4 rundt, og tenkte at såpass tåler jeg, jeg fortsetter. Da jeg var kommet halvveis rundt begynte det å regne mer. Da var det ingen vits i å snu, så jeg presset meg videre, ikke så veldig fornøyd med den nye situasjonen. 3/4 rundt regnet det enda mer, og da var det i grunn blitt ganske fælt. T-skjorta var gjennomvåt, men dessverre ikke av svette. På det punktet var jeg egentlig klar til å slenge meg ned i nærmeste lyng og få igjen både pust og livsvilje, men regnet drev meg videre; jeg ville bli ferdig fortest mulig.

Man kan ikke kalle det "fort," det tempoet jeg holdt gjennom den siste biten. Jeg holdt et seigt joggetempo, og nærmest slepte beina etter meg, men jeg gikk ikke. Jeg jogget. Hele veien. Nesten fram til t-banestasjonen. Deretter fulgte 20 minutter kald og våt på banen, og derfor tror jeg at jeg kanskje har vært litt teit. Jeg har allerede begynt å kjenne antydninger til en sår hals, så nå har jeg kanskje gravd min egen grav, litt. Men bevare meg vel, så harcore jeg følte meg mens jeg jogget der i regnet. Jeg avskydde det, men det var litt tøft likevel. Teit, men tøft.

Totalt klokket jeg inn på 51 minutter og 6.5 km. Til meg å være er det ganske ålreit, så dette er jeg fornøyd med. Så får jeg se om jeg er like fornøyd når/hvis jeg blir sengeliggende med forkjølelse.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Uke 14 og jeg tror PT-en min prøver å drepe meg

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå).

Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille.

Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren mi…

Uke 30 starter med zumba

Det fine med arbeidshelg er at jeg har fri mandagen etter. Det er ålreit å starte uka med en fridag, selv om det gir en litt lat og doven start. Det krevde litt viljestyrke for å komme over dørstokkmila i dag, men tanken på et treningssenter med aircondition og en morsom zumbatime vant til slutt. 
I dagens time møtte jeg en instruktør jeg ikke har møtt før, som sommervikarierer. Hun var brasiliansk, og var rett og slett helt fantastisk. Koreografien ga skikkelig god trening uten at den var for komplisert eller repetitiv. Det var knapt et halvfullt rom, sikkert fordi mange er på ferie fremdeles, men det var likevel kjempegod stemning. Jeg koste meg fra start til slutt, og håper jeg får mulighet til å være med på noen av hennes timer igjen en annen gang. 
Bortsett fra den turen til Elixia, har jeg egentlig bare holdt meg hjemme i kjelleren min og gjemt meg fra den kvelende heten. Jeg fikk en deilig kveldstur etter at solen var gått ned og det ble mulig puste, men ellers har det vært mye…

Uke 15 ruller videre

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da.

Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå.

Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vil t…