Teit og tøff

Ops, jeg har vært teit igjen. Flink, men teit. Tøff, men ikke så lur. Jeg har nemlig vært på joggetur i regnet.

*nyser*

Egentlig skulle jeg på ballet i dag, på Elixia. Det føles som om jeg har ventet i en evighet på muligheten for å dra på en av disse ballettimene, og endelig kom det en tirsdag hvor jeg ikke skulle ha senvakt på jobb. Jeg meldte meg på timen og gledet meg til kvelden. Så ble timen avlyst. Jeg var fristet til å dunke hodet i skrivebordet og rope "why me?!", men nøyet meg med et lidende sukk i stedet. Man må jo være litt cool, selv når tragedien rammer. Så tenkte jeg på alternativer, og etter å ha vurdert en rekke muligheter, bestemte jeg meg altså for en joggetur rundt Sognsvann, for nå var det så lenge siden sist.

Dørstokkmila var lang i dag, men det gikk. Jeg kom til Sognsvann idet solen gikk ned og mørket falt på, men det var helt greit, for jeg trives i mørket. Som tjukkaser flest foretrekker jeg å bli sett minst mulig. Så tok jeg den første runden, og ble temmelig sliten. Men det hadde jo bare gått 20 minutter, så jeg kunne ikke gi meg da. Altså måtte jeg ta en runde til. Runde nummer to tok lengre tid, og var en avgjørende faktor for at gjennomsnittsfarten min stadig ble lavere. Jeg kjente at NÅ, nå var jeg sliten. Og beina verket. Melkesyren kom og sa hei-hei. Kroppen var blytung.

Så begynte det å regne. Først bare litt. Jeg var kommet 1/4 rundt, og tenkte at såpass tåler jeg, jeg fortsetter. Da jeg var kommet halvveis rundt begynte det å regne mer. Da var det ingen vits i å snu, så jeg presset meg videre, ikke så veldig fornøyd med den nye situasjonen. 3/4 rundt regnet det enda mer, og da var det i grunn blitt ganske fælt. T-skjorta var gjennomvåt, men dessverre ikke av svette. På det punktet var jeg egentlig klar til å slenge meg ned i nærmeste lyng og få igjen både pust og livsvilje, men regnet drev meg videre; jeg ville bli ferdig fortest mulig.

Man kan ikke kalle det "fort," det tempoet jeg holdt gjennom den siste biten. Jeg holdt et seigt joggetempo, og nærmest slepte beina etter meg, men jeg gikk ikke. Jeg jogget. Hele veien. Nesten fram til t-banestasjonen. Deretter fulgte 20 minutter kald og våt på banen, og derfor tror jeg at jeg kanskje har vært litt teit. Jeg har allerede begynt å kjenne antydninger til en sår hals, så nå har jeg kanskje gravd min egen grav, litt. Men bevare meg vel, så harcore jeg følte meg mens jeg jogget der i regnet. Jeg avskydde det, men det var litt tøft likevel. Teit, men tøft.

Totalt klokket jeg inn på 51 minutter og 6.5 km. Til meg å være er det ganske ålreit, så dette er jeg fornøyd med. Så får jeg se om jeg er like fornøyd når/hvis jeg blir sengeliggende med forkjølelse.

Kommentarer

Populære innlegg