Svetteperler for svin

Jeg har en vinterjakke. Den er svart og av ull. Den er nå to år gammel, og lever fremdeles i beste velgående, bortsett fra at den mangler en knapp. Den mangler en knapp fordi den egentlig var for trang da jeg kjøpte den - den var likevel det største jeg fant i løpet av min runde med hasteshopping da sprengkulda plutselig angrep Oslo den gangen, og jeg aksepterte at jeg måtte holde inn magen og leve som et pølseskinn den vinteren. Da jakken var ett år gammel, altså i fjor, var den ikke bare trang lenger. Den nederste knappen, som er omtrent akkurat der hvor midjen går, gikk ikke igjen. Den var ikke i nærheten engang; her snakker vi sprik på flere centimeter. Jeg sluttet å bruke den nederste, og kneppet bare de tre øvre. Dermed ble det for mye press på den som da ble den nye nederste, og knappen kapitulerte. Så kunne jeg bare kneppe igjen de TO øverste knappene. To av fire. For et nederlag. Dermed er det litt av en opptur å ta på denne jakken nå i dag. Ikke bare får jeg kneppet igjen...

Først en tilståelse: Jeg skammer meg. Forrige uke ble helt latterlig slapp. Etter en ganske god oppstart med trening både mandag, tirsdag og onsdag, sviktet jeg hele resten av uken, uten å egentlig ha noen gode grunner. Jeg bare "fikk ikke tid" eller "orket ikke". Dette var svakt, Vero. Svakest så langt i år, faktisk. Jeg kan kanskje skylde på feriemodus, men føler ikke helt at det holder. Jeg må rett og slett bare ta meg litt sammen. Det var med nød og neppe at jeg ikke sviktet i dag også. Jeg hadde avtalt joggetur med Nina, som jeg jo dro med meg for noen uker siden. Men jeg var trøtt og sliten etter første dag tilbake på jobb etter to uker fri, og jeg sovnet på sofaen etter middagen og da var det egentlig kroken på døra. Jeg var så nære, så utrolig nære, på å sende Nina en SMS med beskjed om at jeg var indisponert og måtte utsette til en annen dag, men det var da jeg ga meg selv et mentalt spark. "Det er når du har minst lyst til å trene at det er mest vik...

I dag kom den, den nye t-skjorta jeg bestilte for overraskende kort tid siden. Det var jaggu effektivt. Jeg rev opp emballasjen og kastet den på meg øyeblikkelig, for å sjekke om den passet. Det gjør den. Hurra! Nå gleder jeg meg til å dra tilbake på trening og vise fram denne aller nyeste moten. De veltrente 20-åringene kan bare få sprette rundt i sine tettsittende, utringede spandexer; t-skjorta mi er mye kulere uansett. Jeg tok til og med et bilde: Enhjørning neste!  Trening i dag ble veldig basic, forresten. Litt kjedelig. På grunn av påskeferie (hurra!) var arbeidsdagen min ferdig klokken 12 i dag (hurra!), og rundt den tiden var det ingen gruppetimer (ikke fullt så hurra). Jeg ville likevel helst trene før jeg dro hjem, så da ble det en times egentrening, for første gang på lenge. Jeg lå ikke på latsiden, det skal være sagt, men det var langt fra så morsomt som en time spinning, styrke, dans eller yoga sammen med andre. Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke har holdt ut...

Jeg valgte meg styrketime med Bjørn i dag, ettersom det nå er over to uker siden sist. Jeg har savnet de trygge, velkjente øvelsene, men det er nettopp dette som gjør at jeg må bli flinkere til å variere. Det tar ikke lang tid før "trygt og velkjent" blir til "kjedelig og forutsigbart" og da er det over og ut. Men i dag, etter et par uker med alternative styrketimer, var det helt fint. Jeg økte faktisk vektene mine i dag. Bare på knebøyen, riktignok, men økning er økning. Fra grønn til oransje; fra 7,5 kg totalt til 10 kg totalt. Jeg var egentlig litt overrasket over at det ikke var vondere; det gikk strengt tatt veldig bra. Jeg kunne gjerne tenke meg å øke vekten på øvre halvdel av kroppen også, men bekymringen over skulderbetennelsen gjør meg pysete og forsiktig. Kanskje om en måned? I morges var jeg flink og husket å booke meg til time hos min kjære Jonas, så nå gleder jeg meg bare til morgendagens spinning. Endelig mandag! ;) Forøvrig har jeg innsett at nå...