Svetteperler for svin

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

 Ja folkens, da var det jaggu høst igjen. Sist jeg ga livstegn fra meg smådanset jeg på uteplattformen her hjemme og gledet meg til sommer og ferie som den gang ikke var langt unna. Nå skriver vi snart oktober, og selv om det fremdeles er behagelig mildt her i Oslo, merkes det godt at sommeren er forbi når jeg stikker nesa utenfor døren i de friske morgentimene for å dra på jobb. Det merkes også i det at høstjevndøgn nå har kommet, og for det neste halvåret vil mørketimene dominere.  Jeg vet godt hva dette innebærer for meg. Tyngre å stå opp om morgenen, mindre overskudd og tiltakslyst, økt behov for å innta horisontalen i sofakroken med et pledd over meg og en skål med noe snacks i fanget. En god serie på Netflix/HBO/AmazonPrime/Disney+, eller en god bok. Alt for mange timer med meningsløse mobilspill (Merge Magic, anyone?). Dette er høst (og vinter) for meg. Det ble mye av det i fjor, og det ga utslag i særdeles langsom vektnedgang (skjønt nedgang, så jeg kunne ikke klage fo...

Jeg vender tilbake fra feriemodus med gode nyheter. Opptil flere gode nyheter, faktisk, så nå må min milde OCD få utløp i form av systematisk liste: 1. Jeg kom meg gjennom USA-ferien med minimal skade. Jeg gikk på vekta dagen før vi reiste, og igjen morgenen etter at vi kom hjem 16 dager senere. Jeg var mentalt forberedt på å ha gått opp et par kilo, kanskje fem, men kunne til min sjokkerte glede konstantere at vektøkningen hadde begrenset seg til ynkelige 200 gram. Dette til tross for to imponerende ostekakestykker på Cheesecake Factory, 3-4 Oreo-milkshakes i USA-størrelse, et par gigantiske ice cream sundaes, minst et par liter brus (med sukker), ymse sjokolader og småsnacks, middager primært bestående av pizza, burger eller pasta, samt uante mengder Cheetos. Jeg antar det høye aktivitetsnivået klarte å balansere det usunne matinntaket, med all vandringen i Disneyland, Universal Studios, Los Angeles, San Diego og Comic-Con. (Til gjengjeld gikk jeg opp nesten et kilo uken etter at v...

I slutten av juni begynte jeg å skrive et innlegg som jeg aldri fikk tid til å ferdigstille. Det handlet om hvordan jeg hadde ligget på et platå i et par ukers tid, og hvor frustrert og oppgitt jeg var. Heldigvis ser det ut til at jeg nå har klart å presse meg gjennom nevnte platå, og jeg kan lykkelig rapportere at vekten atter en gang er på vei nedover. Jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet. Jeg snakket tidligere om å kanskje avsløre noen tall, men jeg merker at jeg er ikke helt klar for det ennå. Det jeg gjerne kan avsløre, derimot, er at jeg nå har gått ned 20 kg fra maksvekt for et par år siden, og 15 av dem har forsvunnet i løpet av det siste halvåret. Det er jeg ganske fornøyd med. Ikke bare fordi det er gøy å se tallene på vekta bli mindre, men også fordi det er herlig å kjenne at klær sitter løsere, klær som tidligere var blitt for små passer igjen, og jeg orker mer fysisk aktivitet enn før. I dag, for eksempel, holdt jeg et (rolig) joggetempo i 40 minutter på tredemøllen, u...

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen nevnte jeg et mål om å kunne løpe 30 minutter kontinuerlig på hastighet 6.9. Det målet nådde jeg i dag. Hurra! Det betyr at jeg endelig kan gå i gang med å løpe på 7.0, og jobbe meg opp til en halvtime der også. Kanskje jeg til og med bare durer på med 7.1, ettersom forskjellene per desimal ikke er enormt store. Jevnt over foretrekker jeg imidlertid kortere, mer intense intervaller framfor én lang økt. Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt etter de første 10-15 minuttene, og motivasjonen daler litt. Det er mest stahet og trass som gjør at jeg orker å fullføre. Det helper med musikk (men jeg trenger små, trådløse øreplugger i stedet for hodetelefoner, for det begynner å bli alt for varmt og svettende til å ha de store putene over ørene), og jeg prøver å finne underholdning i TV-skjermene og ved å se på andre som trener styrke noen meter lenger foran meg. Likevel blir 30 minutter veldig lenge, og jeg gleder meg til å nå gå tilbake til kortere i...

Våren og sommeren er alltid de kjappeste årstidene. Jeg synes det nettopp var påske, og nå er det allerede straks andre uke i juni? Galskap. Noe annet som er galskap er at løpetreningen fremdeles pågår. Fire ganger i uken. Siden sist har jeg klart å løpe i 30 minutter uten pause på min laveste hastighet (6.5), og i går klarte jeg 25 minutter uten pause på 6.9. Målet for denne runden er å klare 30 minutter på 6.9, og så går jeg i gang med å bygge meg opp til å gjøre det samme på 7.0. Jeg blir jo sprø hvis jeg bare gjør akkurat det samme hele tiden, så det er ikke hver økt jeg går for å holde ut lengst mulig i én hastighet. Minst halvparten av gangene løper jeg kortere og hyppigere intervaller, da gjerne på enda høyere hastighet. Det beste jeg har klart hittil er 1 minutt på 8.5, og 30 sekunder på 9.5. Jeg tror 10.0 ligger og lurer like borti svingen, men jeg vil ikke satse for hardt for tidlig. Strengt, regulert kosthold er noe annet som fremdeles pågår. Jeg unnlater jevnt over å ...

Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri? Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi ...

Jeg har prøvd å ikke la det trekke meg ned, det at vekta var gått litt opp mandag morgen, men tanken har ligget som klistret fast i hodet mitt. Derfor klarte jeg ikke å la være å sjekke igjen i dag, og hallelu! Den har gått ned igjen, og enda mer enn den var på før! I løpet av de siste par årene har jeg klart å gå opp nesten 10 kg fra det som i 2012 var min høyeste vekt noensinne, men nå har jeg altså endelig kommet meg trygt under det som den gang var min høyeste vekt. Dette betyr altså nesten 10 kg ned i løpet av det siste halvåret, og det synes jeg er ganske fantastisk. For ikke å snakke om motiverende! Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni ...

I et forsøk på å kompensere for manglende trening tidligere i uka, tenkte jeg at jeg kunne trene dobbelt i dag. Jeg hadde allerede i starten av uken meldt meg på yoga til i ettermiddag, men ettersom denne timen består av en veldig rolig og avslappende variant som heter "yin yoga," tenkte jeg at jeg kunne tåle en time med ekstra trening i forkant av dette. Så jeg kom til Elixia en time tidligere, og varmet først opp med 15 minutter på min gamle trofaste venn ellipsemaskinen. Deretter fant jeg frem vektstanga på 12,5 kg og kjørte hele rutinen min - markløft, skulderpress, benkpress, knebøy, biceps og til slutt triceps med manual. Denne gangen måtte jeg holde et øye med tiden, men det viste seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Hele styrkerutinen tok ikke mer enn en halvtime. Jeg antar det er fordelen med å kunne bruke samme vektstang på alt, og gjøre alle øvelser på samme sted. I tillegg kjører jeg de ulike øvelsene som ett sett, uten pause mellom hver øvelse, og det s...

Siste innspurt nå. Dette er siste uke hvor jeg jobber meg ihjel med både studier og jobb. Siste eksamen (muntlig - grøss) er på fredag, og så kan hele desember vies til jobb, trening, julekos og et par turer til København. Jeg gleder meg. Men først må jeg altså overleve denne uken, og selv om jeg i utgangspunktet burde bruke hvert ledige minutt på å lese til eksamen, har jeg ikke den slags utholdenhet. Jeg blir gal etter hvert. Derfor er det faktisk veldig fint å kunne ha trening som en gyldig unnskyldning til å avslutte etter x antall timer på studierommet. I dag jobbet jeg med pensum i ca fire timer, og følte meg rimelig sliten mot slutten av den økten. Jeg hadde booket en dansetime kl 18, og kunne derfor forlate skolen en halvtime før med litt halvgod samvittighet. Jeg droppet lesing for å gjøre noe annet som er omtrent like viktig. Det må jo være greit. Dansetimen var en blanding av ulike dansetyper, alt fra zumba og salsa til disco og house. Slitsomt og krevend...

Etter en alt for lang og hektisk uke fikk jeg endelig tid til trening igjen i dag. Der hvor jeg titt og ofte gjennom de siste par årene har vært flink til å finne unnskyldninger for å ikke dra på trening når jeg ikke følte for det, har denne uken vært annerledes. Jeg har nemlig hatt veldig lyst, men ikke fått mulighet, og det har vært utrolig frustrerende. Jeg visste allerede for en uke siden at mandag og tirsdag ville utgå, siden jeg da skulle jobbe kveldsvakter. På grunn av akutt sykdom og krise på jobb, endte jeg opp med å gå dobbelt på mandag - både kvelden og den påfølgende natten. Da jeg dro hjem tirsdag morgen var jeg helt utslitt, og denne uventede nattevakten gjorde en del skade både på døgnrytmen og energinivået mitt. Det tok meg noen dager og betydelig arbeid med struktur for å komme tilbake til noe som lignet normalen igjen etterpå. Så kom altså onsdag, hvor jeg egentlig hadde planlagt en styrketime - men jeg var dum og dro fra skolen fem minutter senere enn jeg hadde t...

Etter fem treningsøkter denne uka var jeg usikker på om jeg skulle ta en tur til Elixia i dag også. Det hadde vært ganske deilig å bare slabbe omkring hjemme i pysjen hele dagen, tross alt. Men så gikk jeg på vekta, som hadde gått opp siden sist gang (ca tre uker siden), og jeg fikk en brutal påminnelse om at det ikke er noe som heter "hviledag" når man desperat prøver å kvitte seg med ganske mange kilo.  Så jeg dro til Elixia igjen. Gulroten var at det skulle bli rolig trening i dag, en avslappende time med Yin yoga, som generelt er ganske rolig og behagelig. Fleksibilitet og kontroll framfor styrke og høy puls. Viktig, det også, og langt mer behagelig å trene. Og det var en deilig time som jeg kunne kose meg med, og jeg var i godt humør da jeg var ferdig. Ikke bare fordi timen var bra, men også mye fordi jeg faktisk hadde kommet meg ut av leiligheten og gjort noe. Enkelte dager er det en stor utfordring for meg, spesielt hvis jeg ikke har noe jeg er nødt til å gjøre (sån...

Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, og kom meg ikke utendørs igjen før onsdag. Deretter valgte jeg å ta det rolig et par dager, for ingenting er dummere enn å presse kroppen før den er helt klar for det. Da blir man bare syk igjen. I går følte jeg meg imidlertid i ganske fin form igjen, så jeg avtalte en treningstime med en venninne nå i dag, tidlig på dagen. Vi dro til Fresh Fitness, hvor hun er medlem og kan ta med en venn gratis, i den tro at vi skulle dra på en styrketime med virtuell instruktør. Det viste seg å være feil, for Fresh Fitness har visst valgt å fjerne sine virtuelle gruppetimer uten å informere sine medlemmer om det eller oppdatere programmet på nettsidene sine. Ganske dårlig og uprofesjonelt, og planen gikk dermed i vasken. Heldigvis la vi raskt en ny plan, og basert på erfaringer fra tidligere styrketimer og PT-timer konstruerte vi vårt eget program med en kombin...