Svetteperler for svin

Jeg liker egentlig tall, selv om jeg ikke liker komplisert matematikk. Jeg liker tall i budsjett og regnskap, og jeg liker tall i statistikk. Derfor fikk jeg plutselig en merkverdig innskytelse: Jeg ville logge meg inn på Elixia-sidene, til den listen over alle timer jeg har vært registrert på siden jeg begynte å trene der, og sjekke hvor mange ganger jeg har vært på noen av disse timene som jeg besøker hyppigst. Jeg måtte vel begynne å nærme meg 100 timer på noen av dem, tenkte jeg. Resultatet var en hyggelig overraskelse, og nå skal dere få se. Dette er antall ganger jeg har vært på ulike gruppetimer siden aller første gang for to år siden: Spinning - 151 ganger (yowsa!) Boxing - 33 ganger Yoga - 57 ganger Styrketimer - 84 ganger (inkluderer timene Power, Shape og Styrke & Core) Dansetimer - 52 ganger (inkluderer jazzdans, ballett, burlesque, zumba og street dance) Totale gruppetimer - 444 ganger (inkluderer en god del timer jeg ikke har inkludert i statistikken over) Jeg ...

Jeg danset ikke akkurat oppå bordet under kveldens time med Jazz Dance, men hvis det hadde vært et bord i salen, så hadde jeg kanskje gjort det. Kveldens time var den første med ny koreografi, ledet av den tålmodige og kjempemotiverende instruktøren Mira. Jeg overrasket meg selv ved å ta den temmelig lett, om enn mer i teorien enn i utførelsen. Jeg husket stort sett hva som skulle gjøres når, men det var ikke alltid armer og ben ville henge helt med. Men innimellom klarte jeg meg ganske godt, og på ett tidspunkt fikk jeg til og med en kommentar, rettet direkte mot meg, om at det var veldig bra. Hoho! Det hadde jeg ikke trodd, der jeg stod og balanserte på tærne på høyrefoten, med venstrefoten løftet opp og armene i en slags semisirkel foran og over meg, ryggen krummet mot siden og blikket mot venstre. Ikke på instruktøren, for å se hva hun gjorde, men mot venstre - der det skulle være. Jeg hadde faktisk noen øyeblikk hvor jeg følte at jeg ikke måtte se på noen andre for å vite hva je...

Etter en slapp helg hvor jeg har pleiet mine invalide kroppsdeler, kom jeg meg tilbake til Elixia i dag. Såvidt. Jeg var opprinnelig påmeldt spinning med Kjekke-Jonas, men da jeg kom hjem fra jobb og tittet innom nettsiden så jeg at timen var blitt byttet ut med en annen spinningtime, med en annen instruktør. Sikkert på grunn av sykdom, tenkte jeg, og tenkte deretter at hvis jeg skulle ta en annen time, så kunne den jo like gjerne være på Bjørvika, som har kortere og raskere reisevei. I timen som gikk deretter klarte jeg å bli ganske sløv og lat, og jeg kjempet mot meg selv for å faktisk bestemme meg for å dra på denne andre spinningtimen. Da jeg over ca fem minutter ikke klarte å finne treningstøyet mitt var jeg ganske klar for å ta dette som et Tegn og kaste inn håndkleet, men sånn omtrent akkurat da seiret jeg i denne ufrivillige gjemsel-leken, og bestemte meg for å dra likevel. Som en Marvel-superhelt basket jeg meg gjennom kulde og tungt snøføre, og et kvarter etter å ha dra...

Tiden flyr når man har det kaldt og jævlig, så forrige ukes oppsummering kommer omsider nå. Innledningsvis kan jeg si at jeg gleder meg til januar er ferdig, og at treningen har vært en av ganske få lyspunkter denne måneden. Uten mer babling kommer her en kjapp (haha!) beretning om forrige ukes treningsinnsats. Kos dere! Mandag Det ble ingen spinning med Kjekke-Jonas denne mandagen. Krise! Hvordan i all verden kunne det skje? Vel, jeg glemte at det er januar og at ca 50% av Oslos befolkning har bestemt seg for å begynne å trene, og innen jeg husket å reservere plass på timen var det allerede 25 personer foran meg på venteliste. Jeg meldte meg på likevel, men en snau time før spinningen skulle begynne var jeg fremdeles nr 13 på ventelista, og jeg innså at slaget var tapt. Jeg vendte derfor i stedet snuten mot det nye senteret på Bjørvika, hvor jeg meldte meg på en time crossing. Det var ... helt greit. Det var ikke fælt, og jeg liker jo i utgangspunktet elipsemaskiner, men jeg merket...

Fem treningsøkter klarte jeg denne uka, og det er helt ålreit. Mandag åpnet med at Kjekke-Jonas var på plass i spinningsalen på Colosseum, og jeg snøftet og svettet meg gjennom 70 minutter med topp motivasjon og fullt fokus. Tirsdag hadde jeg egentlig planlagt trening, men det utgikk på grunn av et aller annet. Jeg kan ikke for alt i verden huske hvorfor, men det var nå en eller annen årsak som lå bak. Jo, der kom det nettopp til meg: Jeg sovnet på sofaen etter middag, og innen jeg våknet var det allerede for sent å rekke den timen jeg sånn halvveis hadde tenkt meg på, og oppvåkningsprosessen gjorde såpass vondt at jeg var immobil de siste par timene av kvelden før det ble leggetid. Jeg har mine svake dager, jeg også, nemlig. Det nye Elixia-senteret på Bjørvika åpnet denne uken, og på onsdag tok jeg turen bort dit for å ta en titt på fasilitetene. Dette senteret kan jeg slentre til i et behagelig tempo i løpet av et knapt kvarter, og jeg regner derfor med at jeg kommer til å ford...

Romjulen har alltid vært en tid hvor det har vært om å gjøre å ligge mest mulig i ro på sofaen, spise så mye godteri som mulig, og se så mange filmer jeg klarer. Det har jeg til en viss grad gjort også denne romjulen, men med en vri - jeg har i tillegg vært på trening opptil flere ganger. Treningsstatistikken for romjulen så mørk ut for et par dager siden, men nå har den tatt seg opp. Jeg kom meg på trening på onsdag, og på fredag, kom meg på skitur i går, og klarte sannelig å dra på trening i dag igjen. En time med pilates og stretching var planen for i dag, hvor økten egentlig var forholdsvis rolig og snill. Det er viktig med noen rolige og snille treningsøkter innimellom all den elleville galskapen, slik at kroppen ikke gir seg fullstendig over og kortslutter. Det ble likevel mer enn tungt nok for min del, for vi befant oss i et veldig lite, veldig fullt og veldig varmt rom som jeg flere ganger vurderte å evakuere på grunn av varmen og den tunge luften. Jeg holdt ut sammen med tan...

Det var Elixia på Carl Berner som fikk æren av mitt besøk i kveld, etter at dagens jobb og gjøremål var fullført. Min opprinnelige plan var å ta en full hviledag i dag, men mens jeg lå på sofaen under pleddet og hutret litt, falt tankene på det varme, dampende steamrommet de har der oppe, og den forfriskende kuldekulpen som man kan dyppe seg nedi. Dermed bestemte jeg meg for å dra en tur dit; ikke for å trene, men for å nyte spa-anlegget. Da jeg litt senere pakket håndkle og badedrakt i gymbagen, tenkte jeg at jeg kunne jo like gjerne ta med treningstøyet også, bare sånn i tilfellet. Kanskje jeg fikk ånden over meg når jeg først var der; jeg har jo en tendens til å være ganske flink når jeg bare har kommet over dørstokkmila. Så jeg pakket treningstøyet også. Kom meg ut, hoppet på bussene som tok meg dit, og allerede før jeg var kommet inn på senteret visste jeg at jeg kom til å trene litt til å begynne med. Men bare litt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å holde på lenger (faktis...

Etter en ganske bedrøvelig gårsdag og nesten like bedrøvelig dag, var det såvidt jeg klarte å motivere meg ut av sofaen i halv fire-tiden. Jeg er fremdeles deppa og frustrert over å ha blitt frastjålet Livet mitt (telefonen), i går tok jeg en egenmelding fra jobb fordi jeg hadde vondt i viljen, og i dag morges hadde jeg en eksamen i et studie som jeg ikke har lest til. Hipp hurra. (Det gikk sånn omtrent som forventet.) Jeg trengte en oppmuntring, og etter gårsdagens trøst i form av is og sjokolade, tenkte jeg at trening sikkert ville være bedre for meg i dag, selv om motivasjonen ikke egentlig var verken på topp eller midt på treet. Jeg følte heller for å teste ut nok et spa-anlegg på et nytt Elixia-senter, og her fant jeg motivasjonen jeg trengte for å komme meg ut. Tanken på et varmt og godt steam room, og kanskje noe komfortabelt vann å plaske litt i, klarte å lokke meg avgårde til Ringnes Park. Der var det også åpent og romslig, slik som på Carl Berner, men det var også mye mer f...

Dagen for nye eventyr har kommet. Dette ble dagen jeg bestemte meg for å sjekke ut et av søstersentrene, og etter jobb vendte jeg derfor snuten mot Carl Berner, som er nesten like nære jobben min som Colosseum. Det var ikke bare nærheten som gjorde at Carl Berner ble dagens utvalgte prøvekanin; jeg hadde spesifikt siktet meg inn på et senter som skulle ha spa. Mmmm ... spa ... Det er et vakkert og forlokkende ord. Det får meg til å tenke på varme boblebad, fuktige, overhopphetede dampsauna, fossefall, fuglesang, konfekt servert på sølvfat ... Ja greit, mine tanker rundt dette med spa er kanskje en smule overdrevet. Spa er for meg noe nesten mytisk; en sånn greie som rikfolk driver med, mens vi andre nøyer oss med å pakke oss under pleddet i sofaen, og hvis vi skal være ekstra fin på det kjøper vi inn en ny sofapute som kan danderes under dertil egnet kroppsdel. Kanskje slår vi virkelig på stortromma og fyller varmeflaska - DET er luksus, det. Men Carl Berner, altså. Flott sted, det...