Ny uke, nye sjanser
Etter en slapp helg hvor jeg har pleiet mine invalide kroppsdeler, kom jeg meg tilbake til Elixia i dag. Såvidt.
Jeg var opprinnelig påmeldt spinning med Kjekke-Jonas, men da jeg kom hjem fra jobb og tittet innom nettsiden så jeg at timen var blitt byttet ut med en annen spinningtime, med en annen instruktør. Sikkert på grunn av sykdom, tenkte jeg, og tenkte deretter at hvis jeg skulle ta en annen time, så kunne den jo like gjerne være på Bjørvika, som har kortere og raskere reisevei.
I timen som gikk deretter klarte jeg å bli ganske sløv og lat, og jeg kjempet mot meg selv for å faktisk bestemme meg for å dra på denne andre spinningtimen. Da jeg over ca fem minutter ikke klarte å finne treningstøyet mitt var jeg ganske klar for å ta dette som et Tegn og kaste inn håndkleet, men sånn omtrent akkurat da seiret jeg i denne ufrivillige gjemsel-leken, og bestemte meg for å dra likevel.
Som en Marvel-superhelt basket jeg meg gjennom kulde og tungt snøføre, og et kvarter etter å ha dratt hjemmefra stilte jeg inn sykkelen og var klar for timen. Jeg kom ti minutter etter at timen var begynt og gikk derfor glipp av oppvarmingen, men tenkte at jeg skulle uansett ta det forholdsvis rolig på grunn av alle skadene og plagene mine, og at den kjappe gåturen til senteret sikkert var bra nok oppvarming for denne gang.
Det gikk ganske greit, selv uten oppvarming. Jeg passet på å ikke legge noe av vekten min på styret, slik at jeg ikke belastet de betente musklene, og slet meg ikke helt ut. Det er OK med noen slike dager, også. Etterpå satt jeg nok en halvtime i IR-badstuen, noe jeg håper vil ha en positiv effekt på alt som gjør vondt. Jeg tenker meg tilbake dit i morgen, så får vi se om det hjelper med hyppige besøk.
Jeg var opprinnelig påmeldt spinning med Kjekke-Jonas, men da jeg kom hjem fra jobb og tittet innom nettsiden så jeg at timen var blitt byttet ut med en annen spinningtime, med en annen instruktør. Sikkert på grunn av sykdom, tenkte jeg, og tenkte deretter at hvis jeg skulle ta en annen time, så kunne den jo like gjerne være på Bjørvika, som har kortere og raskere reisevei.
I timen som gikk deretter klarte jeg å bli ganske sløv og lat, og jeg kjempet mot meg selv for å faktisk bestemme meg for å dra på denne andre spinningtimen. Da jeg over ca fem minutter ikke klarte å finne treningstøyet mitt var jeg ganske klar for å ta dette som et Tegn og kaste inn håndkleet, men sånn omtrent akkurat da seiret jeg i denne ufrivillige gjemsel-leken, og bestemte meg for å dra likevel.
Som en Marvel-superhelt basket jeg meg gjennom kulde og tungt snøføre, og et kvarter etter å ha dratt hjemmefra stilte jeg inn sykkelen og var klar for timen. Jeg kom ti minutter etter at timen var begynt og gikk derfor glipp av oppvarmingen, men tenkte at jeg skulle uansett ta det forholdsvis rolig på grunn av alle skadene og plagene mine, og at den kjappe gåturen til senteret sikkert var bra nok oppvarming for denne gang.
Det gikk ganske greit, selv uten oppvarming. Jeg passet på å ikke legge noe av vekten min på styret, slik at jeg ikke belastet de betente musklene, og slet meg ikke helt ut. Det er OK med noen slike dager, også. Etterpå satt jeg nok en halvtime i IR-badstuen, noe jeg håper vil ha en positiv effekt på alt som gjør vondt. Jeg tenker meg tilbake dit i morgen, så får vi se om det hjelper med hyppige besøk.
Kommentarer
Legg inn en kommentar