Flinke meg!

Nå er det altså litt over en måned siden jeg ble medlem av mitt lokale treningssenter. Jeg har ikke vært flink til å blogge om mitt aktivitetsnivå, så den interesserte leser har nok gitt meg opp for lenge siden og henfalt til konklusjonen om at jeg har blitt enda et slikt sagnomsust 'støttemedlem'. Men hah! Tro om igjen, kompis. Nå skal du jaggu få høre.

Siden jeg meldte meg inn, har jeg (hvis min kalkuleringsevne er riktig) besøkt senteret hele 15 ganger. Jeg kunne nok dratt litt oftere, men årsakene til de gangen jeg ikke har dratt har vært på grunn av reising og jobb, og da er det lov å miste et par dager. De gangene jeg har dratt, har jeg bedrevet varierte aktiviter, slik som intervalltrening på tredemølle, romaskin, crosstrainer, sykkel, svømming og vannaerobic. Alle besøk har resultert i minst en times aktivitet. Og den skikkelig gode nyheten? Det merkes. Ikke bare på klærne, men som jeg la merke til å går; på pulsen. Den har blitt lavere. Den kommer rett og slett ikke opp til det nivået den pleide å være på, og den synker raskere igjen når jeg reduserer intensiteten. Dette er jo gode tegn, og på alle måter svært oppløftende.

Denne uka har jeg klart å komme meg av gårde tre ganger. Det er mitt generelle mål; tre ganger i uken. Jeg har ennå ikke gått lei, noe som i seg selv er ganske fantastisk. Det hjelper faktisk veldig mye å kunne veksle mellom apparater og svømmebasseng. Jeg har ikke engang begynt å peile meg inn mot gruppetrening engang, så når jeg omsider blir lei av svømming og vanlige apparater, har jeg mer å velge mellom som kan vedlikeholde min interesse. Knall!

Jeg vet jeg har startet et "nytt og bedre liv" ørtiførti ganger. Man gir da aldri opp!