Svetteperler for svin

Jeg har vondt. Alt gjør vondt. Huden min er rød og brenner. Bena og føttene er utslitt etter 7,5 timer stående på jobb og en time med zumba. Rumpa føles støl og mørbanket og jeg vet ikke helt hvorfor. Ryggen verker som om jeg var 75 i stedet for 35. Jeg har desperat lyst på noe søtt og salt. Ostepop og sjokolade ville vært midt i blinken. Jeg vil ikke tillate meg selv noen av delene før lørdag. Til gjengjeld er jeg stolt. Stolt over at jeg har vært aktiv i dag også. Stolt over at jeg dro min solbrente, smertefulle kropp til Elixia etter arbeidsdagen og danset med høy puls i en time. Stolt over at jeg ikke dro innom butikken og kjøpte alt jeg hadde lyst til å stappe i meg. Stolt over at dette var ukas andre treningsdag, og i morgen kommer min tredje. Stolt over at vekta, uendelig sakte, kryper nedover i stedet for oppover. Stolt over at jeg fremdeles ikke har gitt opp, ikke helt. For jeg hadde egentlig gitt opp, en stund. De siste par årene har i stor grad vært preget av en hå

Etter å ha startet uken med to kveldsvakter, fikk jeg endelig en fridag. Og for en fridag det ble. Jeg ligger nå her i sofaen på magen og ynker meg som en patetisk idiot etter det som ble litt for mange timer under en langt sterkere sol enn forventet. Rød som en hummer på armene, skuldrene, ryggen, og til og med baksiden av bena (men forsiden var immun, som vanlig). Men dæsken, hvor for en deilig dag det har vært. Den begynte tidlig, med en time til MR kl 8. (Jeg har en liten kul i magen som neppe er noe farlig, men prosedyren krever MR når man oppdager kuler/klumper. Sånn for sikkerhets skyld.) Det ble en snau halvtime inne i en trang trommel hvor jeg lærte at jeg overhodet ikke er klaustrofobisk. Slumret nesten litt mens jeg lå der; det var jo tidlig og jeg var trøtt. Ettersom jeg uansett var oppe og ute, og det var så tidlig, hadde jeg planlagt å tilbringe dagen på Sognsvann. Så etter at bildene var tatt, dro jeg opp dit. Det ble noe vandring i marka i en times tid, før jeg la m

I dag har jeg strengt tatt overlevd to treningsøkter. Den første begynte kl 7:30 i morges, og bestod av arbeidsdagen min. Allerede så tidlig om morgenen var det koketemperatur i resepsjonen, og det ble ikke bedre utover dagen, for å si det sånn. Når arbeidsplassen har mange folk, ingen ventilasjon, ingen aircondition, ingen vifter og ingen vinduer som kan åpnes - da blir det ganske uutholdelig. Men holde det ut måtte vi, for arbeidsplassen er der den er. Det ble derfor nesten åtte timer med hektisk stress, for det aller meste på bena, og i ubehagelig høy temperatur. Hvis ikke det teller som en treningsøkt, så vet ikke jeg. :-P I tillegg dro jeg jo på faktisk trening etterpå, da vakten var over. Jeg hadde booket meg på Styrke & Core, og hvis jeg hadde hatt tid til å finne fram mobilen og kansellere innen kl. 15, så hadde jeg kanskje gjort det, for jeg var helt utslitt. Men innen jeg var ferdig på jobb var det under en time til treningen skulle starte, og da var det for sent å kans

Det er onsdag, og jeg har ikke kveldsvakt på jobb. Jeg har heller ikke mer skolearbeid. Jeg er ikke syk, eller bortreist, eller travel med laivforberedelser. Det fantes ingen unnskyldning - jeg måtte på spinning. Å trekke ned i en spinningsal i en kjeller på en sommervarm og solfylt ettermiddag er ikke bare-bare. Det krever litt ekstra motivasjon og viljestyrke. Å slenge meg ned på en gressplen med en kald iskrem fristet en smule mer. Men jeg hadde allerede spist is på jobb (og en cookie og en liten donut ...), så jeg følte det var viktig å prioritere fornuftig. Så da dro jeg ned til kjellerdypet da, og jobbet hardt i en time på sykkelsetet. Angrer jeg? Overhodet ikke. Det var overraskende mange folk der til tross for været (altså over halvfullt), god stemning og super trening. Det er også noen uker siden sist, og jeg har savnet det. Jeg har også savnet PT-timene mine, men de gjenopptas heldigvis neste uke. Jeg har fem PT-timer igjen nå, og tenker å utnytte dem godt i juni. Nytt

Mitt vesle håp om trening etter jobb på lørdag gikk i vasken da jeg sov alt for dårlig og for lite natten før. Jeg blir alltid stresset av å ha dagvakt etter en kveldsvakt, for jeg får knapt 6 timer hjemme før jeg må dra igjen, og når jeg stresser får jeg problemer med å sovne. Jeg gikk derfor rundt som en halvt komatøs zombie i løpet av arbeidsdagen på lørdag, og skjønte at trening ville være meningsløst. Dessuten var det pinseaften, jeg sluttet på jobb kl 15 og butikkene stengte kl 16, så hvis jeg ville ha mat for de neste to dagene måtte jeg prioritere å handle. Men nok unnskyldninger. Jeg kom meg tilbake til trening i dag, og det er det viktigste. Det var ikke spesielt tung trening, men det var heller ikke planen min, nå som jeg starter opp igjen etter noen slakke uker. Jeg begynte med å gå en tur rundt Sognsvann i solskinnet og den spirende sommervarmen, og innen jeg kom til Elixia hadde jeg allerede nådd mine 10k skritt. Jeg var kjempefornøyd. Deretter fulgte en deilig time med

Sist jeg skrev var jeg endelig kommet meg etter sykdom og klar til å sette i gang med jevnlig trening igjen. Så innså jeg at jeg skulle på laiv en uke senere og nesten ikke hadde gjort noen forberedelser. Et helt kostyme var blant annet ikke engang påbegynt, symaskinen stod fremdeles i hyllen i gangen og samlet støv, og det meste av planer var kaos. Jeg skjønte at jeg måtte prioritere forberedelser fram til da, hvis jeg skulle klare å stille noenlunde forberedt og i kostyme, og dermed forsvant treningsrutinen ut av vinduet. Til gjengjeld fikk jeg, da laiven var i gang, tre dager hvor jeg stort sett levde på nøtter og frukt, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, som de sier. Andre ting har også skjedd i løpet av disse siste par ukene. Jeg sendte inn en jobbsøknad, og fikk ganske snart tilbud om å komme til intervju. Så jeg har vært på jobbintervju. Det gikk så bra at de ba om referanser, og to dager senere ble jeg bedt om å komme til intervju nummer to. Det stod mellom

Det har vært to lange uker med sykdom siden sist jeg skrev noe her, som vel var min forrige PT-time. Siden da har jeg vært sykmeldt fra jobb på grunn av luftveisinfeksjon (omtrent så gøy som det høres ut som), og helsa har ikke vært helt på topp akkurat. De fleste dagene har jeg heldigvis klart å være ute av sengen (og noen ganger ute av sofaen også), men jeg ble veldig fort sliten og kortpustet, så alt måtte gjøres rolig og forsiktig. Ikke den mest ideelle tilstanden for trening eller jobben min, altså. I går var min første arbeidsdag igjen, og i dag ble første treningsdag. Ettersom det er onsdag, ble det spinning som skulle dra meg ut av min sykdomsfunk, og det fungerte ganske bra. Jeg tok det nok litt roligere enn jeg vanligvis ville gjort, for jeg er jo som vanlig redd for å overdrive og ende opp med å skade meg selv. Men det ble en god økt, jeg jobbet hardt, tok opptil flere sprinter i stående posisjon, og holdt ut hele timen. I tillegg har jeg begynt å prøve å gå mer hver dag