Svetteperler for svin

Ting ser ut til å gå riktig vei enn så lenge. Det har vært noen treningsøkter siden siste oppdatering, og jeg er fornøyd med å ha kommet i gang igjen. Jeg påvirkes utvilsomt av vær og sesong, og kjenner at motivasjonen, energinivået og treningslysten har tatt seg opp betraktelig den siste tiden. I morgen planlegger Grevlingen og jeg årets første joggetur utendørs, såfremt været holder seg noenlunde som i dag.  Det er helt vidunderlig å se solen igjen, og å kunne gå utendørs uten at iskalde gufs angriper fra alle kanter. Små blomster har begynt å sprette opp rundt omkring, og fuglesangen har gått helt amok den siste uken. Jeg elsker det, og det lader batteriene på beste tenkelige måte.  Forrige uke kjørte jeg styrkeøkt for første gang på en måned. Jeg hadde ett mål for den økten: Fullføre alle øvelsene på samme vekt og antall repetisjoner som sist. Jeg ville ikke akseptere å måtte ta et skritt tilbake, og bestemte meg for å være sta. Litt til min overraskelse nådde jeg det måle...

Så ble det altså lite futt i meg i går. Ironisk nok var jeg i utgangspunktet dratt mellom to ting jeg hadde veldig lyst til; spinning på Colosseum og yoga på Bjørvika, som overlappet litt med hverandre. Skjebnen ville imidlertid ha det til at akkurat klokken 17 hadde jeg en avtale med en murer som skulle komme og se på noen sprekker på innsiden av soveromsveggen min. Jeg hadde i utgangspunktet vært såpass vanskelig å få tak i for den stakkars mannen, at jeg derfor ikke hadde samvittighet til å forandre tidspunkt, og måtte derfor bite i det sure eplet. Verken spinning eller yoga på meg. Tankene om en joggetur til kvelds ble det heller aldri noe av, men i så måte trøster jeg meg med at det ikke var fordi jeg sløvet på sofaen, men fordi jeg er i full gang med opprensking og organisering av det tidligere omtalte kaosområdet som er bokhylla (den som nesten ikke har noen bøker). (Så langt har jeg kastet to fulle bæreposer med papirer, og har opptil flere gjenstander klar til donering til lop...

Nå er det altså litt over en måned siden jeg ble medlem av mitt lokale treningssenter. Jeg har ikke vært flink til å blogge om mitt aktivitetsnivå, så den interesserte leser har nok gitt meg opp for lenge siden og henfalt til konklusjonen om at jeg har blitt enda et slikt sagnomsust 'støttemedlem'. Men hah! Tro om igjen, kompis. Nå skal du jaggu få høre. Siden jeg meldte meg inn, har jeg (hvis min kalkuleringsevne er riktig) besøkt senteret hele 15 ganger. Jeg kunne nok dratt litt oftere, men årsakene til de gangen jeg ikke har dratt har vært på grunn av reising og jobb, og da er det lov å miste et par dager. De gangene jeg har dratt, har jeg bedrevet varierte aktiviter, slik som intervalltrening på tredemølle, romaskin, crosstrainer, sykkel, svømming og vannaerobic. Alle besøk har resultert i minst en times aktivitet. Og den skikkelig gode nyheten? Det merkes. Ikke bare på klærne, men som jeg la merke til å går; på pulsen. Den har blitt lavere. Den kommer rett og slett ikke op...

Uke 2, økt 2. Urgle. Det som skulle bli ukas "lette økt" ble i stedet kanskje en av de svetteste hittil. 20 minutter på sykkel, 20 minutter på sånn der greie som du vet, og 20 minutter på tredemølle. Antall dumpa kalorier? Visstnok 550, hvis apparatene vet hva de snakker om. Det er helt ålreit, sant? Og når jeg snakker om svette denne gangen, så mener jeg the real deal. Skikkelig, ekte, fysisk, blaut og illeluktende svette. Jeg ble faktisk litt sjokkert. Tror aldri jeg har svettet så mye før i hele mitt liv. Rett og slett heslig, var det. Da jeg først begynte å trene svetta jeg nesten ikke i det hele tatt. Hva betyr egentlig dette? Har man kommet i bedre form når man svetter mer, eller har man kommet helt på bærtur? Jeg aner ikke. Bare satser på at det er det første, og håper på det beste. Hvis jeg skal være litt pirkete, så ble den totale treningstiden på 1 time og 40 minutter, sånn egentlig. Det tar jo 20 minutter å gå til og fra treninga også. Synes jeg var veldig flink i ...

Selv om det ikke er årets første uke, så er det like fullt årets første treningsuke. Jeg var flink i går og jeg var flink i dag. Mye illeluktende føtter og armhuler. Mange kalorier, ifølge de kvasitenkende apparatene som blinker og piper til meg og vil være mine personlige trenere, alle som en. Forøvrig forundret det meg i dag at jeg slet sånn med å få pulsen opp til 155. Motstanden var programmert til høy, og tidvis var jeg så sliten at jeg såvidt klarte å bevege på beina mine. Men pulsen? Den lå pent på 150 +/-, den. I ukene før jul fikk jeg den helt oppunder 170. Er det en bra eller dårlig ting at jeg ikke klarer det nå? Jeg tror det er bra, men er neimen ikke sikker. Trente attpåtil litt styrke i dag, etter 50 minutter kondisjon. Mage og bryst. Det gikk bedre enn forventet. I morgen er hviledag, men fredag planlegger jeg ukens tredje (og muligens siste) økt.