Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2015

Yoga Overdue

Et raskt søk i bloggen forteller meg at det er en måned siden sist jeg var på yoga. Hjelpes. Ikke rart at jeg i økende grad har følt meg som en stiv og ugrasiøs potetsekk de siste ukene, og da skulle det jaggu bøyes og tøyes i dag.

Jeg prøvde meg på en ny yogatime, med en ny instruktør. Ny for meg, i alle fall. Timen var hatha yoga, men den var likevel annerledes ann hatha yogaen jeg har vært vant med fra mine gamle "faste" timer på Colosseum. Denne timen var roligere og lettere, noe som strengt tatt passet meg utmerket etter et par netter på jobb og et generelt sløvt og umotivert energinivå. Det var faktisk bare såvidt jeg kom meg opp av senga tidsnok til å rekke den, og jeg slåss mot meg selv i minst et kvarter før jeg rørte på meg.

Men det slutter aldri å være sant som man sier: Man angrer ofte på en treningsøkt man droppet, men man angrer ikke på økten man gjennomførte. Uansett hvor demotivert jeg har følt meg de gangene jeg har tvunget meg selv til Elixia, har jeg aldri…

Dråper

Forrige helg falt tydeligvis i Latskapens Tegn, for både lørdags- og søndagsplanene ble fortløpende kansellert til fordel for å sløve på sofaen etter at jeg først klarte å dra meg ut av senga en eller annen gang mellom klokken fem og seks på ettermiddagen. Det er herved offisielt, etter empiriske studier: Nattevakter klarer ikke å holde en normal døgnrytme, selv når de har fri. Ikke uten en solid dose innsatsvilje, i alle fall. Innsatsviljen til å snu døgnet tilbake til "normalt" i løpet av de fem nettene jeg hadde fri, uteble denne gangen. Etter den tredje natten våken, innså jeg at det ville være teit å snu døgnet da, og fortsatte dermed like gjerne trenden.

Men Vero, hva har dette med treningen din å gjøre? lurer kanskje leseren med litt for mye fritid på. Vel, når treningssenteret stenger kl. 17:30 på en lørdag, sier det seg selv at jeg ikke rekker noe trening når det er omtrent da jeg står opp. På søndag er det vel åpent et par timer lenger, men også der blir det i grun…

Det begynte så godt

Som så mange andre på nyåret, klarte jeg å holde en god rutine i januar, og på mitt lengste hadde jeg 11 treningsdager på rad. Dæven.

Så reiste jeg bort. En uke i Stavanger tok rimelig godt knekken på gullrekka, og da jeg omsider var hjemme igjen, ble det plutselig et ork å komme tilbake i gode rutiner, og det skulle bli et par ekstra dager før jeg returnerte til Elixia.

Forrige fredag, 6. februar, fikk jeg sparket meg ut døra til en boksetime. Deretter gikk det et par nye dager før neste økt (men for å ha det sagt; jeg dro til Bjørvika lørdag kveld for å løpe og løfte litt da, men fant ut at de plutselig har forkortet åpningstiden med en halvtime, så dermed ble det egentlig bare å snu i døra), men så ble det spinning mandag denne uka, i alle fall.

Den typiske lille depresjonen etter en fin tur hang igjen en stund, og det gikk derfor nok et par dager før jeg klarte å gjøre noe igjen. Tirsdag og onsdag denne uka ble slappe sofadager, men i går kom jeg meg til en dansetime, og i dag ret…