Svetteperler for svin

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb.  Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose.  Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet.  Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gå...

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero!  Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag.  Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å tre...

Ting ser ut til å gå riktig vei enn så lenge. Det har vært noen treningsøkter siden siste oppdatering, og jeg er fornøyd med å ha kommet i gang igjen. Jeg påvirkes utvilsomt av vær og sesong, og kjenner at motivasjonen, energinivået og treningslysten har tatt seg opp betraktelig den siste tiden. I morgen planlegger Grevlingen og jeg årets første joggetur utendørs, såfremt været holder seg noenlunde som i dag.  Det er helt vidunderlig å se solen igjen, og å kunne gå utendørs uten at iskalde gufs angriper fra alle kanter. Små blomster har begynt å sprette opp rundt omkring, og fuglesangen har gått helt amok den siste uken. Jeg elsker det, og det lader batteriene på beste tenkelige måte.  Forrige uke kjørte jeg styrkeøkt for første gang på en måned. Jeg hadde ett mål for den økten: Fullføre alle øvelsene på samme vekt og antall repetisjoner som sist. Jeg ville ikke akseptere å måtte ta et skritt tilbake, og bestemte meg for å være sta. Litt til min overraskelse nådde jeg det måle...

 Det var ikke egentlig en treningsdag i dag. Den løse rutinen Grevling og jeg holder oss til, antyder tirsdag, torsdag, lørdag og søndag som treningsdager. Mandag, onsdag og fredag tar vi det mer med ro. Det er også disse dagene vi prøver å planlegge litt sunnere og lettere middager, slik som supper, grønnsaker, fisk eller kyllingfilet, ingenting med smakfulle sauser, masse ost eller pasta.  Imidlertid var det fremdeles kakerester igjen på jobb, etter mandagens feiring av en kollegas 60-årsdag, og jeg var uten viljestyrke for tredje dag på rad. Et lite stykke her, et lite stykke der ... Og verdens dårligste samvittighet. Det var så mye sukker i den sjokoladekaka at jeg nærmest kunne føle kroppen min varsle om diabetessjokk. Selv om dagens planlagte middag var betasuppe med et par magre kjøttpølser, følte jeg ikke at en relativt lett middag var nok til å kompensere for kakespisingen. Jeg måtte få inn noe ekstra aktivitet. Det å løpe hjem slår jo dessuten flere fluer i én smekk....

 Ja folkens, da var det jaggu høst igjen. Sist jeg ga livstegn fra meg smådanset jeg på uteplattformen her hjemme og gledet meg til sommer og ferie som den gang ikke var langt unna. Nå skriver vi snart oktober, og selv om det fremdeles er behagelig mildt her i Oslo, merkes det godt at sommeren er forbi når jeg stikker nesa utenfor døren i de friske morgentimene for å dra på jobb. Det merkes også i det at høstjevndøgn nå har kommet, og for det neste halvåret vil mørketimene dominere.  Jeg vet godt hva dette innebærer for meg. Tyngre å stå opp om morgenen, mindre overskudd og tiltakslyst, økt behov for å innta horisontalen i sofakroken med et pledd over meg og en skål med noe snacks i fanget. En god serie på Netflix/HBO/AmazonPrime/Disney+, eller en god bok. Alt for mange timer med meningsløse mobilspill (Merge Magic, anyone?). Dette er høst (og vinter) for meg. Det ble mye av det i fjor, og det ga utslag i særdeles langsom vektnedgang (skjønt nedgang, så jeg kunne ikke klage fo...

Det har vært en litt tung vår, og jeg har rett og slett glemt hele denne bloggen. Nyåret var seigt, med restene fra julen hengende igjen i flere uker. Jeg begynte sakte men sikkert å stable tilbake trenings- og kostholdsvaner i løpet av februar og mars - og så kom Corona til Norge.  Jeg trenger vel ikke forklare noen hvordan de siste par månedene har vært. Ekstra stress på jobben min på sykehuset, stengt treningssenter og en økende trang til å trøstespise når man må holde seg hjemme hele tiden. "Alt er så frustrerende og kjipt, vi fortjener å kose oss litt." Det begynte å skli ut i i løpet av april, spesielt var påsken en kaloribombe uten like. Kiloene kom trillende på igjen, og jeg ble stadig mer motløs.  Heldigvis, og av uviss grunn, er vi nå begge på rett spor igjen. De siste par ukene har den negative trenden snudd, og kiloene har begynt å komme av igjen. Vi har skjerpet oss på kosthold, har gjenopptatt kontroll gjennom MyFitnessPal, og kjører løpetrening utendørs fire ga...

Med kun én PT-time igjen for denne gang, blir det løping i fokus denne våren som i fjor vår. Mens målet mitt for et års tid siden befant seg på nivået "jeg vil klare å løpe 10-15 minutter uten å måtte ta pause," er det gledelig å se at utholdenheten og løpeevnen har blitt noe bedre siden den gang. Min kjære grevling fulgte i fjor et program via en app, som skulle trene ham opp til å kunne løpe 60 minutter uavbrutt. Helt sinnssykt, tenkte jeg, og var dødsimponert da han klarte det i fjorårets tidlige sommerdager. Det ville jeg aldri i verden klare, uansett hvor mye jeg forsøkte. Det tenkte jeg da. Nå tenker jeg litt annerledes. Nå tenker jeg: Tja, hvorfor ikke prøve? I verste fall klarer jeg ikke målet, men vil uansett i prosessen presse meg så hardt jeg kan. I beste fall klarer jeg det, og det ville jo være skikkelig kult. Så når grevlingen for et par uker siden startet på samme program igjen (etter det som, strengt tatt, har vært en litt doven høst og vinter), bestemte je...

Den lange, tunge høsten har omsider kommet til en slutt. Sist jeg tastet noen ord i denne bloggen var det september og jeg var frustrert over hvor tregt alt gikk. Til tross for regelmessig trening sto vekta stille annenhver uke, og annenhver uke gikk den litt opp og litt ned. Jeg vet veldig godt hvorfor - høsten vekker snopmonsteret i meg, og snopmonsteret vil ha kos og sukker og snacks mens det ligger komfortabelt henslengt i sofaen og ser Netflix eller leser bøker og tegneserier. Så slik ble det, da. Snopmonsteret er sterkere enn meg. Heldigvis har regelmessig trening og sporadisk bra kosthold sørget for at vekten har krøpet nedover. Utrolig sakte, mye saktere enn den gjorde fram til sommeren, og håpet om å nå Den Store Milepælen innen oktober gikk grundig i knas. Jeg flyttet målstokken til jul, og var rimelig optimistisk på at det ville være fullt mulig. 7 kg i løpet av et par måneder er ikke uoverkommelig - med mindre man styres av snopmonsteret. Nå er vi nesten halvveis inn i de...

I slutten av juni begynte jeg å skrive et innlegg som jeg aldri fikk tid til å ferdigstille. Det handlet om hvordan jeg hadde ligget på et platå i et par ukers tid, og hvor frustrert og oppgitt jeg var. Heldigvis ser det ut til at jeg nå har klart å presse meg gjennom nevnte platå, og jeg kan lykkelig rapportere at vekten atter en gang er på vei nedover. Jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet. Jeg snakket tidligere om å kanskje avsløre noen tall, men jeg merker at jeg er ikke helt klar for det ennå. Det jeg gjerne kan avsløre, derimot, er at jeg nå har gått ned 20 kg fra maksvekt for et par år siden, og 15 av dem har forsvunnet i løpet av det siste halvåret. Det er jeg ganske fornøyd med. Ikke bare fordi det er gøy å se tallene på vekta bli mindre, men også fordi det er herlig å kjenne at klær sitter løsere, klær som tidligere var blitt for små passer igjen, og jeg orker mer fysisk aktivitet enn før. I dag, for eksempel, holdt jeg et (rolig) joggetempo i 40 minutter på tredemøllen, u...

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen nevnte jeg et mål om å kunne løpe 30 minutter kontinuerlig på hastighet 6.9. Det målet nådde jeg i dag. Hurra! Det betyr at jeg endelig kan gå i gang med å løpe på 7.0, og jobbe meg opp til en halvtime der også. Kanskje jeg til og med bare durer på med 7.1, ettersom forskjellene per desimal ikke er enormt store. Jevnt over foretrekker jeg imidlertid kortere, mer intense intervaller framfor én lang økt. Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt etter de første 10-15 minuttene, og motivasjonen daler litt. Det er mest stahet og trass som gjør at jeg orker å fullføre. Det helper med musikk (men jeg trenger små, trådløse øreplugger i stedet for hodetelefoner, for det begynner å bli alt for varmt og svettende til å ha de store putene over ørene), og jeg prøver å finne underholdning i TV-skjermene og ved å se på andre som trener styrke noen meter lenger foran meg. Likevel blir 30 minutter veldig lenge, og jeg gleder meg til å nå gå tilbake til kortere i...

Våren og sommeren er alltid de kjappeste årstidene. Jeg synes det nettopp var påske, og nå er det allerede straks andre uke i juni? Galskap. Noe annet som er galskap er at løpetreningen fremdeles pågår. Fire ganger i uken. Siden sist har jeg klart å løpe i 30 minutter uten pause på min laveste hastighet (6.5), og i går klarte jeg 25 minutter uten pause på 6.9. Målet for denne runden er å klare 30 minutter på 6.9, og så går jeg i gang med å bygge meg opp til å gjøre det samme på 7.0. Jeg blir jo sprø hvis jeg bare gjør akkurat det samme hele tiden, så det er ikke hver økt jeg går for å holde ut lengst mulig i én hastighet. Minst halvparten av gangene løper jeg kortere og hyppigere intervaller, da gjerne på enda høyere hastighet. Det beste jeg har klart hittil er 1 minutt på 8.5, og 30 sekunder på 9.5. Jeg tror 10.0 ligger og lurer like borti svingen, men jeg vil ikke satse for hardt for tidlig. Strengt, regulert kosthold er noe annet som fremdeles pågår. Jeg unnlater jevnt over å ...

Okay, så klarte jeg ikke vente en hel måned med å skrive noen ord igjen. Jeg er litt for gira. Dette er hvorfor:  Den observante leser husker kanskje fra sist gang, i påsken, at jeg måtte slutte å løpe på tredemøllen på grunn av en teit skade i leggen. Jeg fant aldri ut hva det egentlig var, men det gjorde vondt og jeg tok den ansvarlige, medisinske sykepleierbeslutningen å la løpemusklene hvile et par uker. Det syntes jeg var kjedelig, for jeg hadde nettopp klart å løpe 9 minutter i strekk, og hadde håpet å klare 10 ved neste økt. Jaja, helsa kommer først, så hviletid måtte til.  "Et par uker" er imidlertid et relativt tidsbegrep for helsepersonell, så mot slutten av forrige uke prøvde jeg meg igjen. Forsiktig. Sakte. Nesten haltende - ikke fordi det gjorde vondt, men fordi jeg var redd det skulle begynne å gjøre vondt. Igjen. Men det gjorde ikke det. Så jeg løp (og igjen bruker jeg ordet "løp" i sin aller løseste betydning) i fem minutter, syv minutter, ni mi...

Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri? Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi ...

Etter en lang kveldsvakt som endte med en brannalarm, og en sovende nattevakt, var jeg trøtt før jeg engang hadde våknet. (Forøvrig vil jeg ikke anbefale å være ansvarlig for 100 hotellgjester når brannalarmen går. Det er en smule stressende.) Fridagen min skulle ideelt sett vært tilbragt ved et stille tjern i skogen, sovende på et badehåndkle. I stedet så jeg noen episoder på Netflix før jeg dro på trening. Yin yoga stod på programmet også denne onsdagen, men jeg ville gjerne gjøre noe litt mer utfordrende først. Jeg kom derfor nesten en time tidligere for å kjøre noe styrketrening, men så var selvfølgelig alle stativene for markløft og knebøy opptatt. Jeg giddet ikke være den personen som bare henger rundt og kaster bort tid mens hun venter, så jeg endret planen til å bli intervaller på tredemølla i stedet. Dermed ble det en halvtime med løping og rask gange om hverandre, totalt 7 minutter løping i dag, og jeg klarte nesten å komme i mål på 3 km før halvtimen var over. 2,97 km er...

Denne uka begynte med en kveldsvakt i går, så da ble det ingen trening. Egentlig skulle jeg hatt kveldsvakt i dag også, men heldigvis gikk en kollega med på å bytte vakter så jeg fikk dagvakten i stedet. Dermed ble det duket for en ekstra treningsøkt i dag som jeg opprinnelig ikke hadde planlagt for. Hurra! Med en stadig mer verkende skulder var det imidlertid litt begrenset hva jeg våget å gjøre. Jeg skulle gjerne kjørt styrketrening igjen i dag, men jeg feiget ut. Spesielt markløft var jeg redd for å gjøre, og det føltes teit å bare gjøre knebøy og ingenting annet. Så jeg hentet fram plan B, som var mer intervalltrening for kondisjonen. Jeg repeterte i bunn og grunn opplegget jeg gjorde på søndag, da jeg fant den kosmiske lappen på tredemølla. 10 minutter hurtig gange til oppvarming, deretter 6 intervaller bestående av et minutt løping og to minutter hurtig gange. De første to intervallene tok jeg på hastighet 7,5 mens jeg fra tredje intervall gradvis økte hastigheten litt for hv...

Seks treningsdager denne uka. Den syvende dagen forsvant fordi jeg hadde kveldsvakt på jobb, ellers hadde det sannsynligvis blitt syv. Det er slettes ikke ille. Tradisjonen tro kom jeg til en avslappende time med yin yoga i ettermiddag på Elixia, men den hardeste treningen var først. Jeg kom en time tidligere, og tenkte jeg kunne bruke tiden til å forbedre kondisjonen. Jepp, det stemmer - det var duket for løping på tredemølle. Og med løping mener jeg jogging. Og med jogging mener jeg korte intervaller med jogging mellom lengre intervaller rask gange. Og med rask gange mener jeg et tempo som de fleste andre sannsynligvis tenker på som normalt. Bare så vi ikke får noen illusjoner som glorifiserer hva jeg faktisk er i stand til. Prosessen var grusom. Løping er noe av det aller vondeste man kan gjøre når man har dårlig kondisjon og er veldig, veldig tung. Men jeg overlevde det, tross alle odds. Jeg klokket inn 35 minutter fra start til slutt, hvorav 10 av disse var løping. Tre...

Ja, nei, hva skal man si? April ble en laber treningsmåned. Påsken ødela litt. Latskap ødela mye. Jeg har ingen unnskyldninger. Jeg prøver å skjerpe meg. Igjen. Hvordan bedre sparke seg brutalt og nådeløst i gang igjen enn med en joggetur rundt Sognsvann en solskinnsdag i mai? (En svømmetur, kanskje, hvis det ikke var så kaldt i vannet fremdeles.) Jeg var ikke helt i stemning for treningssenter, jeg var mer gira på å komme meg litt ut i frisk luft og natur og sol, så dermed ble det joggetur. Når jeg sier "joggetur," så innebærer det ca 1/3 faktisk jogging, og 2/3 gåing, altså. Jeg er på ingen måte i god form nå for tiden. Sist gang jeg tok en joggetur noe sted må nok være over et år siden nå. I tillegg har det gått noen uker siden sist jeg gjorde noe som helst treningsrelatert overhodet. Det kom derfor ikke som noen overraskelse på meg at dette ville gjøre vondt. Og vondt gjorde det. Når jeg tenker tilbake på 2013 og 2014, så begriper jeg ikke hvordan jeg klarte å fakti...

Dette er sensasjonelt for april 2016: I dag kom jeg meg til ukas andre treningsøkt. Dæven. Sammenlignet med for et par år siden er det ikke så imponerende, men tatt i betraktning nåværende situasjon er det ikke så verst. (Og sammenlignet med fjoråret er det kanskje en forbedring?) Jeg har lastet ned en app på mobilen som skal fungere som en guide til fremgang i løping. Den legger opp til en halvtimes løping hver dag, med gradvis forbedring. I dag kjørte jeg første dag, og syntes det var ille nok til at jeg ikke helt gleder meg til morgendagen. For ja, jeg er så teit at jeg håper på å kunne gjøre dette igjen i morgen. Jeg tror neppe jeg kommer til å løpe hver dag, så noen ganger vil progresjonen min stoppe opp litt, men jeg kjente at intervalltreningen som appen guidet meg gjennom ga en god trening, og det er det viktigste. Om jeg så ender opp med å kun løpe til Dag 1-programmet i en hel måned, så er det bedre enn ingenting. Framgang er kult, men det er ikke et must. Ikke for meg. E...

Så var det kanskje en smule overkant optimistisk å forvente at det skulle bli mange løpeturer i løpet av feriedagene. Det har vært noen planer i løpet av den siste uken, men ting har alltid kommet i veien. Slik som plutselig besøk av en venn, litt senere middag enn planlagt (og man kan ikke løpe på full mage), og halvannen sesong av Agents of Shield. Omsider kom vi oss ut igjen i dag, og denne gangen kjørte vi på litt ekstra. Ca 50 minutter halvt jogget, halvt gikk vi, og nedla i løpet av den tiden litt over 5 km. Det er ikke det verste. Jeg er faktisk helt fornøyd med den innsatsen, og hadde ikke engang lyst til å ta livet av meg selv mens vi holdt på. Det yret lett ute, noe som for meg er perfekt løpevær. Ikke ordentlig regn, slik at jeg blir våt, men bare et lett dryss som holder meg akkurat passe frisk og nedkjølt. Det var egentlig ganske deilig. Nå føler jeg at jeg med god samvittighet kan nyte påskeegget som åpnes i morgen. Jeg føler at jeg har gjort meg fortjent til påske. D...

Det utrolige har skjedd. Kjæresten og jeg har vært på joggetur. Jeg befinner meg i København over påsken, og pakket optimistisk med treningstøy. Det gjorde jeg forrige gang også, uten at jeg fikk noe bruk for det. Jeg var slettes ikke sikker på at jeg ville få bruk for det denne gangen heller, og i alle fall ikke i kveld, men noen ganger overrasker man både seg selv og andre. Vi lå begge godt komfortable i sofaen og så Agents of Shield. Kveldens sunne middag hadde vært hjemmelaget pizza, og jeg følte meg litt som et svin. Så jeg foreslå, halvt på spøk, at vi skulle gå ut og ta en joggetur. Forslaget ble ikke mottatt med nevneverdig entusiasme, så vi satte på en episode til. Etter at den var ferdig foreslo jeg det igjen, hovedsakelig på spøk, men innen da hadde kjæresten varmet opp til ideen og ble til slutt den som dro meg opp fra sofaen. Vi skiftet til treningstøy og gikk ut i den kalde, danske kvelden. Først var det kaldt. Fytti satan så kaldt det var. Jeg befinner meg åpenbart...