En uke, to økter!

Dette er sensasjonelt for april 2016: I dag kom jeg meg til ukas andre treningsøkt. Dæven. Sammenlignet med for et par år siden er det ikke så imponerende, men tatt i betraktning nåværende situasjon er det ikke så verst. (Og sammenlignet med fjoråret er det kanskje en forbedring?)

Jeg har lastet ned en app på mobilen som skal fungere som en guide til fremgang i løping. Den legger opp til en halvtimes løping hver dag, med gradvis forbedring. I dag kjørte jeg første dag, og syntes det var ille nok til at jeg ikke helt gleder meg til morgendagen. For ja, jeg er så teit at jeg håper på å kunne gjøre dette igjen i morgen. Jeg tror neppe jeg kommer til å løpe hver dag, så noen ganger vil progresjonen min stoppe opp litt, men jeg kjente at intervalltreningen som appen guidet meg gjennom ga en god trening, og det er det viktigste. Om jeg så ender opp med å kun løpe til Dag 1-programmet i en hel måned, så er det bedre enn ingenting. Framgang er kult, men det er ikke et must. Ikke for meg.

En halvtime med trening føles likevel litt lite, så jeg dro i gang noen styrkeøvelser etter. Benkpress og benpress, så skulderpress og litt tortur av triceps. De to siste gjorde vi på den styrketimen på tirsdag, og jeg håper at dagens innsats vil gjøre kommende tirsdag litt mindre vond. Jeg satser for eksempel på å ikke bli svimmel neste gang. Det er jo også et mål.

Den siste uken, og spesielt de siste dagene, har vært stressende, emosjonell og vanskelig. Jeg hadde siste intervjurunde for Drømmejobben, var til slutt en av to finalister, og fikk så beskjed om at jeg ikke fikk jobben. Det knuste meg litt, og kostholdet har vært preget av det. I tillegg hadde jeg en liten strømkrise torsdag kveld til i går ettermiddag, og totalt sett føltes det som om hele verden motarbeidet meg. Denne følelsen er ikke helt borte ennå, så derfor er jeg fornøyd med at jeg fremdeles har en halv storplate melkesjokolade igjen. Jeg har klart å ikke sluke hele. Heia meg, liksom!

Kommentarer

Populære innlegg